Venninne sliter som mor

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg hjelp..

Saken er at venninna mi ble ung mor, hun var ikke helt klar for oppgaven, men motstander av abort, og nå er barnet 5 år gammelt. Det er en herlig skjønn jente jeg er "tante" til, jeg avlaster mor så ofte jeg kan, aktiviserer barnet osv.

Men jenta er et 5 år gammelt barn som er bortskjemt, frekk, og helt ute av kontroll. Venninna mi spiser ofte foran tv'en, og barnet nekter å sitte med matbordet, hvis venninna mi ber barnet om noe, svarer ofte ungen med "gjør det selv din dritt! du er dum og teit". De gangene jeg hører det så forklarer jeg barnet at det er ikke lov å si slike ting. Har en gang sett at venninnen min har tatt barnet etter armen og dratt til. Da hadde jeg en lang samtale med henne hvor hun lovet å ikke gjøre det igjen.

Venninna mi gir ofte barnet en beskjed, men jenta hører ikke etter, og mor følger ikke opp.

Når jeg er der så foretrekker hun å sitte hos meg og hører på hva jeg sier, jeg leker og snakker med barnet på gulvet. Venninna mi sitter eller ligger som regel i sofaen eller er opptatt med å lage mat.

Det hender at når jeg kommer dit så ligger mor på sofaen og er sliten, hun er kjempesliten.

Faren har aldri vært i bildet og jeg ser at venninna mi har problemer.

Hva skal jeg si, hva skal jeg gjøre, skal jeg anbefale en psykolog til henne? Barnet går i barnehagen på deltid, men etter barnehagen og etter jobb så sliter hun med å være en mor, og helg er også ille.

Jeg har hatt henne som venn siden barneskolen og er veldig glad i både henne og barnet, vil prøve å hjelpe.

Anonym poster: 4bcbe82106f66d7bf003bb4c208f77a0

[Hirondelle]

Så fin venninne du er, som ønsker både venninnen din og barnet sitt beste! Har du prøvd å snakke med henne om hvordan hun oppfatter det å være ung mor, hvordan hun har følelsesmessig reagert på forandringen i livet osv?

Det høres ut som om venninnen din kunne trengt noen å snakke med, enten en venn, en fastlege eller feks psykolog. Det er mye som kan hjelpe bare av det

[Gjest Gjest]

Si at du har inntrykk av at hun er sliten og at jenta er utfordrende, og tips henne om å ta kontakt med helsestasjonen for samtale/råd om grensesetting og omsorg, snakke om behov for avlastning (via kommunens tilbud) mm. Det er vanskelig å komme inn i et godt spor på egenhånd hvis man er sliten, og en litt vanskelig rolle å være venninne og trenge å pushe på for deg også. Hun kan også ta opp dette med frekkhet og problematferd med barnehagen og utveksle tips om hva som funker der, høre om barnehagen har vært bekymret for atferden hennes osv.

[estrella]

Det er mulighet for avlastning, at et par/familie har henne en helg i mnd f.eks. Uten at det betyr at hun ikke får til å være mor o.l, men siden hun er alene om ansvaret og er sliten så kan det gjerne være et godt alternativ. Da får hun rett og slett litt pause, tid til å hente seg inn igjen.

Hun kan også ta en prat med fagfolk for å få tips til hvordan forandre adferden til jenta. Dette er jo på en måte mest sannsynlig hennes "feil", som ikke har rettet henne i første omgang/fulgt opp det hun sier, men vi kan alle gjøre feil. Hun høres jo fortsatt veldig ung ut, selv om dattera er blitt fem år. Det er ikke alt som er like lett å få til hver gang. Men hun kunne jo pratet med fagfolk for å lære det hun synes er vanskelig med grensesetting og kommunikasjon med barnet. Barnehagen kan helt sikkert også være til hjelp, som gjest sier.

[AnonymBruker]

Driver og noterer meg alle svarene deres til jeg skal ha en samtale med min venninne

Ja, det er jo grunnen til at jenta er frekk og litt bortskjemt, hun er jo egentlig ikke bortskjemt, men hun gjør som hun vil fordi moren ikke orker å følge opp med at nei er et nei.

Feks går hun ofte i godteskapet og tar godteri, da setter jeg ned foten og følger opp et nei fra moren og sier "duuuu, mamma sa nei, da er det nei, ikke sant?" og så finner vi på noe annet.

Vil at dette skal komme på rett spor slik at de to blir en lykkelig småfamilie.

Anonym poster: 4bcbe82106f66d7bf003bb4c208f77a0

[lykkelige.meg]

Har ingen tips å komme med, men litt ros til deg TS. Syns det er fantastisk at du som "bare" er venninne tar tak i dette, og ønsker å bruke tid og krefter på å hjelpe de. Det er så mange som velger å lukke øynene. En slik venninne skulle alle hatt.

Dersom vi en gang skulle havne i en slik situasjon håper jeg at jeg har noen i min omgangskrets som er tøff nok til å komme med en hjelpende hånd, for ja, jeg vil tro det kan kreve en del.

All respekt for deg og din innsats TS