Flere som kan innrømme?

[Vulpes]

Jeg anbefaler at alle før de skaffer seg bikkje, låner en hund i to-fire uker av et familiemedlem, for å så se hvordan det er å ha hund i dagliglivet. For det er mye jobb, men det virkelige jobben med kjæledyr ligger i at man blir veldig "låst". Du må ha barnevakt til dyret når du skal på ferie, du må rett hjem etter jobben, du må ha med dyret på weekendtur, forsikring koster penger hver måned, kan ikke sove ut fylla på søndagsmorgen og det er ikke noe som heter "røytefri" hund, det er bare oppdrettere som lyver.

Anonym poster: 9d89262a839468d1117dc06dddda5070

Hva mener du?

Det finnes da mange raser som ikke røyter slik en normal hundepels gjør. Har man f.eks. en puddel så vil ikke hundehår i sofaen bli noe problem.

[Madison_00]

Jeg også blir ganske paff av å lese her. Å være lei av hunden sin er vel så tabu å snakke om, at jeg hadde aldri trodd at det var så normalt. Jeg er sammen med hunden min iallefall 20 av 24 timer hvert eneste døgn, og jeg kunne ikke tenkt meg å ha det noe annerledes. Jeg kan med hånd på hjertet si at jeg aldri har følt meg lei av henne, eller at hun er noe annet en ren skjær glede for meg. Nå har jeg kun hatt henne i et år, hun er 14 mnd. gammel, men hun er en unik liten sjel, og denne staheten og slitsomme unghundperioden alle snakker om har jeg ingen anelse av hva er. Og hun er en miniatyrrase folk flest tror ikke kan annet enn å bjeffe og å sitte i veske. Hun er lydig, ivrig på å gjøre alt riktig og å lære nye ting. Ingen ugang, ingen masing og syting og setter pris på det hun får. Hun er flink til å underholde seg selv, men når hun kommer løpende stolt for å vise frem en leke hun vil jeg skal kaste, da smelter jeg helt hver eneste gang. Jeg er stolt av meg selv, fordi jeg mener jeg har trent henne ekstremt godt. Dette har gjort at hun og jeg lever i harmoni sammen, fordi vi begge vet hvordan vi skal forholde oss til hverandre og hva vi forventer av hverandre.

Om hundeholdet blir mer en slitsom plikt enn kos og morro da synes jeg det er på tide med omplassering. Disse små vesnene har så mye kjærlighet å gi, og de fortjener eiere som setter pris på dem og kan gi like mye tilbake.

og det er ikke noe som heter "røytefri" hund, det er bare oppdrettere som lyver.

Anonym poster: 9d89262a839468d1117dc06dddda5070

Kanskje ikke 100% røytfri nei, men såkalte "allergivennelige" hunder som ikke har pels, men hår som minner mer om menneskehår er ganske så røytfrie. Min Malteser røyter ikke annet enn det håret som kommer av i børsten hver gang jeg grer henne. Jeg støvsuger en gang i uken, og det er nok. Ingen hår i maten, på klærne.. Ingen steder :-)

[AnonymBruker]

Jeg også blir ganske paff av å lese her. Å være lei av hunden sin er vel så tabu å snakke om, at jeg hadde aldri trodd at det var så normalt. Jeg er sammen med hunden min iallefall 20 av 24 timer hvert eneste døgn, og jeg kunne ikke tenkt meg å ha det noe annerledes. Jeg kan med hånd på hjertet si at jeg aldri har følt meg lei av henne, eller at hun er noe annet en ren skjær glede for meg. Nå har jeg kun hatt henne i et år, hun er 14 mnd. gammel, men hun er en unik liten sjel, og denne staheten og slitsomme unghundperioden alle snakker om har jeg ingen anelse av hva er. Og hun er en miniatyrrase folk flest tror ikke kan annet enn å bjeffe og å sitte i veske. Hun er lydig, ivrig på å gjøre alt riktig og å lære nye ting. Ingen ugang, ingen masing og syting og setter pris på det hun får. Hun er flink til å underholde seg selv, men når hun kommer løpende stolt for å vise frem en leke hun vil jeg skal kaste, da smelter jeg helt hver eneste gang. Jeg er stolt av meg selv, fordi jeg mener jeg har trent henne ekstremt godt. Dette har gjort at hun og jeg lever i harmoni sammen, fordi vi begge vet hvordan vi skal forholde oss til hverandre og hva vi forventer av hverandre.

Om hundeholdet blir mer en slitsom plikt enn kos og morro da synes jeg det er på tide med omplassering. Disse små vesnene har så mye kjærlighet å gi, og de fortjener eiere som setter pris på dem og kan gi like mye tilbake.

Kanskje ikke 100% røytfri nei, men såkalte "allergivennelige" hunder som ikke har pels, men hår som minner mer om menneskehår er ganske så røytfrie. Min Malteser røyter ikke annet enn det håret som kommer av i børsten hver gang jeg grer henne. Jeg støvsuger en gang i uken, og det er nok. Ingen hår i maten, på klærne.. Ingen steder :-)

Du kan vel ikke sammenligne problemene med en miniatyrhund, og med noen som har golden,irk ulvehund, eller en annen stor rase?

Anonym poster: f7c524ff39c7000cd84eafade0815d33

[kisskissbangbang]

Nå får jeg sikkert kjeft her, men jeg tror det går et skille mellom de som har barn/et famileliv og de som ikke har det.

Jeg fikk hunden min da jeg ikke hadde barn og ikke hadde den type forpliktelser. Da var hun alt for meg, hun var "babyen" min.

Nå er hun fortsatt lillepia mi (på 45 kg), og jeg er veldig glad i henne, men nå er det andre ting som går foran. Da er det nok lettere å kjenne at det å ha hund av og til et et slit enn når alt fokus kan være på hunden.

[Madison_00]

Du kan vel ikke sammenligne problemene med en miniatyrhund, og med noen som har golden,irk ulvehund, eller en annen stor rase?

Anonym poster: f7c524ff39c7000cd84eafade0815d33

Nja, små hunder kan også være mer enn en håndfull om de ikke er stabile, godt trente hunder, eller riktog rase for eieren ;-) Bare fordi man kan løfte dem uten problemer, gjør dem ikke automatisk noe enklere å hanskes med. Skjønner ikke hva du mener, så du får presistere hva som gjør større hunder vanskeligere?

[Madison_00]

Nå får jeg sikkert kjeft her, men jeg tror det går et skille mellom de som har barn/et famileliv og de som ikke har det.

Jeg fikk hunden min da jeg ikke hadde barn og ikke hadde den type forpliktelser. Da var hun alt for meg, hun var "babyen" min.

Nå er hun fortsatt lillepia mi (på 45 kg), og jeg er veldig glad i henne, men nå er det andre ting som går foran. Da er det nok lettere å kjenne at det å ha hund av og til et et slit enn når alt fokus kan være på hunden.

Ingen kjeft, men slike ting som barn må man faktisk ta med i beregningen når man som ung skaffer seg hund. Hunden må sosialiseres med barn, og trenes til å oppføre seg akseptabelt rundt dem, samt at de ikke skal kreve oppmerksomhet hele tiden. Da går det fint med barn OG hund, tenker jeg iallefall. Jeg er barnløs i midten av 20-årene og kunne gjerne tenkt meg enda en hund, og den eneste grunnen til at jeg holder igjen er tanken på at det kan bli mye hvis vi får barn en gang.

[kisskissbangbang]

Ingen kjeft, men slike ting som barn må man faktisk ta med i beregningen når man som ung skaffer seg hund. Hunden må sosialiseres med barn, og trenes til å oppføre seg akseptabelt rundt dem, samt at de ikke skal kreve oppmerksomhet hele tiden. Da går det fint med barn OG hund, tenker jeg iallefall. Jeg er barnløs i midten av 20-årene og kunne gjerne tenkt meg enda en hund, og den eneste grunnen til at jeg holder igjen er tanken på at det kan bli mye hvis vi får barn en gang.

Det går helt fint med min hun sammen med mitt barn, de elsker hverandre og leker og koser masse.

Poenget mitt er at i en hverdag med jobb og barn og alt det innebærer så er det nok lettere å tenke at ting hadde vært lettere uten hunden enn når er en bare har seg selv og hunden å tenke på.

Når jeg summerer opp alt, og ikke er i "kampens hete" veier definitivt fordelene av hunden opp for bakdelene, men jeg skammer meg ikke for å si at jeg av og til er lei og sliten.

Jeg er aldri lei av HENNE, for hun er et gulleksemplar av ei bikkje, men jeg kan lei av konseptet hund.

[Madison_00]

Det går helt fint med min hun sammen med mitt barn, de elsker hverandre og leker og koser masse.

Poenget mitt er at i en hverdag med jobb og barn og alt det innebærer så er det nok lettere å tenke at ting hadde vært lettere uten hunden enn når er en bare har seg selv og hunden å tenke på.

Når jeg summerer opp alt, og ikke er i "kampens hete" veier definitivt fordelene av hunden opp for bakdelene, men jeg skammer meg ikke for å si at jeg av og til er lei og sliten.

Jeg er aldri lei av HENNE, for hun er et gulleksemplar av ei bikkje, men jeg kan lei av konseptet hund.

Joda, jeg kan forstå det. Det er lov å være sliten Virker ikke som du kunne tenke deg å gi henne opp heller, og det er flott! Nå er ikke jeg i full jobb, og mannen jobber mye hjemme. Så vi har jo en litt annen situasjon, noe jeg ikke ser for meg at vil endres om vi får barn. Derfor fikk vi hund så tidlig.

Var ikke meningen å virke frekk eller noe, det var egentlig ganske tilfeldig at akkurat du fikk det svaret. Det er mange jeg mener burde tenkt seg om på forhånd ang. dette Blandtannet min kusine, som fikk seg to, så ble hun gravid og gav opp den mest uoppdragene, for deretter å skaffe seg en ny valp av samme rase så fort ungen var ute. Sånt gjør meg kvalm!