Flere som kan innrømme?

[Minya]

Vi har ikke hund, men katt, og selv om vi elsker henne himmelhøyt, så kan hun være en plage også.

Det er innmari frustrerende å sitte å høre på at hun mjauer og bærer seg fordi det er noe hun vil, og når vi prøver å få henne til å vise hva hun vil, så er hun ikke helt sikker hun heller.

Eller når hun bastant bæsjer utenfor doen sin hvis vi ikke står opp i tide til å fylle på matskålen hennes selv om det fortsatt er mat der. -.-

Eller når hun på død og liv må ha oss med ut på kjøkkenet, for gud forby at hun skal spise uten at noen står og ser på.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår denne til alle de som har problemer med støv og hår.

Den tar ikke alt, men den tar mye, helt uten at du må gjøre noe selv.

Anonym poster: 5dfb952303144598f8f80ffe8b22c96f

[MockingJay]

Hunden hadde selvsagt lært seg å ikke stjele mat.

Hun stjeler de ikke fra hånden hans eller fra bordet, men når gutten min suller rundt her med ei brødskive i hånda som han legger fra seg der det måtte passe mens han gjør andre ting, da spiser hunden den fra gulvet om det er der de blir lagt og det blir ramaskrik på guttungen.

Når dette kombineres med at hunden kjeder seg og maser, det er skitt og hår overalt (i munnen, hendene og nesa til guttungen, f.eks.), da kjenner jeg av og til at jeg er drit hakke lei.

Og jeg har også hatt dyr hele livet mitt. Og ansvarsfølelsen og seriøsiteten min når det kommer til dyreholdet er det ingenting i veien med, takk.

Hunden din har jo ikke lært at den ikke skal gjøre det om den gjør det? Ser du ikke helt seriøst ikke det? Om du mener at det er noe du i alle fall har prøvd å lære den så burde du prøve på nytt. Den har ikke lært det før den unnlater å gjøre det.

Hunden min har dog aldri lært seg at den ikke kan ta mat som ligger på gulvet, for hverken jeg eller noen andre i huset har for vane å legge maten vår på gulvet. Hadde dette skjedd med meg så hadde jeg ledd og sagt til barnet mitt at vi kunne lage ny skive, men at det fremdeles var barnets feil som legger maten på gulvet.

Ting må ofte spesifiseres med hunder. Bare fordi den ikke kan ta mat fra bordet betyr ikke at den ikke kan ta fra gulvet.

Og om hunden maser fordi den kjeder seg så har får du lære den at det ikke er greit. For det er virkelig ikke greit, Eller det aller beste -gå tur.

Skjønner at det kan være slitsomt med barn og hund, men vist oppdragelsen på hunden er riktig så slipper du jo det du synes er verst. Med unntak av hundehår da.

Har da aldri skrevet at du ikke har ansvarsfølelse for hunden, jeg skreiv at jeg synes det var vanskeligere å ha tam rotter enn hund. Men at det var individuelt pga hvordan folk prioriterer tid med dyrene. Altså kan en annen person synes det er lettere med rotter. Du trenger da ikke springe på defensiven med engang.

[AnonymBruker]

Jo, veldig lei... Er hjemme sykmeldt, høygravid og har en 3 åring. Det ser faen meg ikke ut her! Vi har også en golden. Begynner å angre på hele hunden. Men den er bare 6 mnd, så selve turgåinga har ikke begynt ordentlig. Håper det blir bedre npr babyen er komt og jeg kan begynne å gå/jogge ute med hunden Den er utrolig rolig og snill, så selve hunden angrer jeg ikke på. Kanskje rasen?

Tips til røytinga? Støvsuger tre ganger til dagen, koster han også da, men er fortsatt myyyye hår her... :/

Anonym poster: 8fa6cd376c6dcf1bf358a6a1921686d6

[bebisss]

Jeg hadde en stor hund, jeg elsket han såå høyt, men etterhvert når han ble større og det var flere kvadratmeter med pels som skulle av så ble det altfor mye pels og røyting. hver forbanna gang jeg skulle spise måtte jeg pelle hundehår ut av kjeften, det var hår i glasset hver gang jeg skulle drikke noe, spesielt mye i kaffen. Jeg hadde aldri tid til å ta han ut på lange turer og likte dårlig å gå tur med han i bånd, han dro så ekstremt i båndet mens han halvkvalt peste seg bortover veien mens jeg prøvde å holde igjen. uansett hvor mange ganger jeg prøvde å båndtrene den hunden. Men jeg elsket han, har var så utrolig snill og god, og hadde de nydeligste øynene. men jeg ble psykisk sliten av han. Nå har jeg en liten hund, merker ingenting av røyting for det er så lite pels som kommer av, hverfall nå når hun fortsatt er under ett år. Hun er såå mye lettere å håndtere og mye billigere i drift selv om hun spiser unormalt mye og får kun det beste foret. Men irriterer meg litt at hun er så forbanna bortkjemt og alltid må mase helt til jeg kaster den forbanna ballen. Men hun er råherlig

men savner også den store hunden jeg hadde...

[pingeline]

Jeg kan glatt innrømme at jeg er lei av at alle klærne mine får hundehår vevd inn i stoffet. At det ikke er noe gøy å gå ut når det regner. At det er irriterende hvis hunden bestemmer seg for at den kanskje ikke gjorde seg heeeelt ferdig med dogåing på turen akkurat når jeg har satt meg ned for å se på TV. At det ikke er noe gøy å må tørke opp spy fra gulvet, eller vaske kurv og pledd ved løpetid. Å ha hund er ikke en glede når jeg ligger med spysjuka. Jeg kan innrømme at jeg har grått mine tårer over at hunden min ikke er helt god.

Men at the end of the day så går det ikke en eneste dag hvor hunden er mer arbeid enn den er verdt. Alt slitet er glemt når det kommer et fornøyd snork fra ovnen ved vinterstid, eller når hunden ruller seg i solen så snart første solstrålen på nyåret titter inn i stua. Når den danser foran matfatet, eller kommer bort til meg med leken i munnen og store, bedende øyne. Når jeg kommer inn døra og noen er så glad for å se meg at de holder på å sprekke, til tross for at jeg var borte under 1 time.

Ja, det er slitsomt å ha ansvar for en hund, men jeg kan ikke tenke meg noe mer givende.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg til tider kan være skikkelig lei hundene mine. Men det betyr jo ikke at jeg hver eneste dag er drittlei de og ikke er glad i de.

Min eldste på snart 3 år er nå en drøm å eie. Hun er en medium/liten Jack Russell og fram til hun var 2 år og mulig litt mer, så var hun litt vanskelig å ha med å gjøre. Litt lydig og veloppdragen såklart, men også veldig rampete og prøvde stadig vekk å utfordre meg og samboer. Men plutselig en dag var hun voksen og mye roligere. Det kan også ha noe med at vi for noen måneder siden fikk en valp, også Jack Russell. Denne valpen er nå 5 måneder og vi går nå igjen gjennom en rampete og utfordrende periode. Og til tider kan jeg virkelig ønske at vi bare kunne spole fram tida til valpen er 3 år. Har erfart at hunder fra 3 år og oppover blir roligere og mer lydig og veloppdratt, og det er min eldste hund et levende bevis på.

Men jeg har også mine dager der hvor det virkelig IKKE frister å gå tur med bikkja. Og da spesielt på dager hvor det er storm, snø, kaldt, overskyet og lignende, men da pleier jeg heller å finne det positive i det negative. Jeg vet at hunden min ikke bryr seg så veldig om værforhold og vil ut uansett, så på dager hvor jeg ikke egentlig gidder å gå tur, går jeg heller korte turer og finner et sted hvor hun kan løpe fritt en stund alene. 10-15 minutter ish, og så går jeg inn igjen og finner heller på noe gøy her.

Som å gi hunden et tyggebein, gjemme godbiter, gi henne hjernetrim eller rett og slett kan jeg til og med finne på å leke gjemsel med hundene. Jeg løper inn på rommet med de hengende etter meg og gjemmer meg under dyna etc. De syns det er kjempestas. Og det skader jo ikke de å ikke få så mye tur den ene dagen, så lenge det ikke går en hel uke uten tur.

Men det har heldigivs aldri skjedd meg. Jeg er for glad i hundene mine til å ikke gi det de trenger og spesielt da min eldste hund som er veldig aktiv og trenger en del mosjon. Hun er jo en Jack Russell!! Men Jack Russler er like glad i å besøke mennesker eller få besøk som å gå tur. Så hvis det for sjette dagen fortsatt ikke frister med tur (noe som aldri skjer her, men HVIS altså) så kan løsningen være å ta med hunden dit du skal. Skal du besøke en venninne og se film mens det er drittvær ute, ta med bikkja! Den syns det er stas å møte nye mennesker og slappe av på et nytt sted. Leke, snuse og hilse på vennene dine osv.

Det finnes mange løsninger på dårlige dager Er man oppriktig glad i dyret sitt, så finner man ut en løsning så alle blir fornøyde.

I dag fristet det ikke så særlig å gå ut, det er kaldt og surt ute. Men jeg måtte jo gå ut litt ihvertfall og etter 5-10 minutter så hadde jeg to veier å velge i mellom. Den veien hvor hun kan løpe løs i skogen eller den andre veien hvor hun også kan løpe løs, men ikke like lenge og turen ville blitt kort. Jeg bestemte meg for å bare ta den lange veien, og heller ta en snarvei fra skogen og hjem, siden det er flere veier i skogen å velge i mellom. Men da vi var kommet inn i skogen og bikkja var sluppet løs, hadde jeg blitt så varm av å gå opp den lange oppbakken, og da ble alt egentlig mye bedre. Jeg fant en ny snarvei og ville prøve den og det viste seg etter hvert at det ikke var noen snarvei likevel... hehe. Men jeg syns det var deilig og ikke minst hadde hundne min det såå gøy med å hoppe og sprette vilt rundt i skogen blant alle trærne og snøen og alt man kommer over. Totalt ble det ca. en times gåtur. Sitter her med god samvittighet og bikkja sover godt på sofaen!

Anonym poster: 93ca3a90bddc8bf23d4835132d47d26e

[Gjest uAnonymbruker]

Er aldri lei ham, han har vært en enkel fyr i fire år, bjeffer aldri, kjempegrei og superlett å trene.

Men klart det er slitsomt innimellom, det er ikke alltid kult å gå tur i 30 minus med nesten 40 i feber, eller humpe rundt i nabolaget med ham når man har brukket fot. Eller komme hjem til at han har hatt diarè, og så tråkket i det så alt av møbler og gulv er dekket av dritt, eller spydd i senga når den nettopp har fått på seg rent sengetøy

Men sånn er det bare, det er slitsomt innimellom, men selve skrukkemannen min har jeg aldri vært lei

[Gjest pærecider]

Jo, veldig lei... Er hjemme sykmeldt, høygravid og har en 3 åring. Det ser faen meg ikke ut her! Vi har også en golden. Begynner å angre på hele hunden. Men den er bare 6 mnd, så selve turgåinga har ikke begynt ordentlig. Håper det blir bedre npr babyen er komt og jeg kan begynne å gå/jogge ute med hunden Den er utrolig rolig og snill, så selve hunden angrer jeg ikke på. Kanskje rasen?

Tips til røytinga? Støvsuger tre ganger til dagen, koster han også da, men er fortsatt myyyye hår her... :/

Anonym poster: 8fa6cd376c6dcf1bf358a6a1921686d6

En golden på seks måneder... Den er fremdeles en unghund. Mange hunder blir ikke psykisk voksne før de er to til tre år, og retrievere generelt er viltre som unghunder før de plutselig roer seg ned. Nå er du jo heldig, hunden din er rolig, mange har hunder som er helt propell i unghundperioden. Men røyting er nesten noe man må leve med når man har valgt en rase som golden retriever. Man kan og gå over hunden med en børste en eller to ganger om dagen for å samle opp håret som ville ha havnet på teppet, gjør det til en kosestund, så blir det kanskje ikke så mye ork. Noen typer for gjør at hunder røyter mer. Også er det at mange hunder røyter mer om vår og høst. Nå er du gravid og sykmeldt, da tåler man gjerne mindre enn når man er frisk. Men generelt ville jeg si at når man velger en rase som røyter mye, da må man nesten øke toleransegrensen for hundehår i huset. Selv er jeg ikke så glad i røytere, så derfor har hundene mine kortkort pels. Hehe.

[Gjest pærecider]

Har selvsagt blitt lei til tider, når Myndefrøkna har løpetid og er PMS-sutrete, driver stakkars Terrierfjomp til vanvidd, og når han endelig har skjønt at hun er løpsk, så er hun blitt rødstrømpe og snerrer når han nærmer seg. Eller når man er syk og helst vil ligge i senga, men man har to par hundeøyne tittende anklagende på deg, mens de holder pipekor, da skulle folk gjerne ha fått dem gratis av meg. Eller at man gjerne skulle ha brukt pengene på noe annet enn forsikring eller veterinærregning. Tror alle blir litt lei innimellom, noen mer enn andre, og enkelte er kanskje ikke egnet for å ha hund, ikke sånn at de er dårlige hundeeiere, men at de ikke takler det i lengden. I tillegg er det mange som faktisk kjøper en valp og tror at den blir lydig med det første, og glemmer at det ofte tar to til tre år før hunden er voksen både fysisk og psykisk. Men alle gledene veier opp for ulempene. Å se to gale hunder hoppe rundt i snøen, flire av det teite uttrykket til Terrierfjomp når han sover, at de smyger seg langt under dyna på kalde vinterdager og holder meg varm og å kjenne på stoltheten når Myndefrøkna med sin vidunderlige personlighet har sjarmert de som syns hun er stygg og radmager (noe hun ikke er i mine øyne, haha)

[Sulosi]

Jeg er mere lei av kattehår enn hundehår. Det har nok noe med at kattene legger seg overalt i huset på møbler, tørkestativet med rent tøy osv. Når det gjelder hunden så har jeg ennå ikke gått lei av å gå turer, leke og stelle den men jeg har per i dag dårlig samvittighet fordi jeg får for lite tid med den. Vi holder på å flytte samtidig som jeg har begynt i ny jobb, det er unger og studier i tillegg og selvfølgelig er det tid for all verdens foreldresamtaler og årsmøter her og der. Heldigvis er det midlertidig, etter påske er det verste rushet over og gjett om jeg skal kose meg med hunden da, ta igjen for alt det tapte.

For en del år siden hadde vi en annen hund, lik i utseende men det var alt. Den var ekstremt krevende og trengte mye stimuli. Da var jeg ofte lei og det var vondt å ikke strekke til samme hvor mye den ble aktivisert eller ikke så vi omplasserte den til en familie på landet. De hadde stor tomt og lot den få løpe fritt hver dag, etter en mnd var hunden som ny. Vondt å gi opp men jeg vet jo den har det veldig godt der den er nå.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler at alle før de skaffer seg bikkje, låner en hund i to-fire uker av et familiemedlem, for å så se hvordan det er å ha hund i dagliglivet. For det er mye jobb, men det virkelige jobben med kjæledyr ligger i at man blir veldig "låst". Du må ha barnevakt til dyret når du skal på ferie, du må rett hjem etter jobben, du må ha med dyret på weekendtur, forsikring koster penger hver måned, kan ikke sove ut fylla på søndagsmorgen og det er ikke noe som heter "røytefri" hund, det er bare oppdrettere som lyver.

Anonym poster: 9d89262a839468d1117dc06dddda5070

[Portvinpiken]

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å si at jeg er lei hundene mine. Jeg kan være lei av å støvsuge, men ikke hundene i seg selv. Jeg kan også med hånden på hjertet si det har vært kun en håndfull ganger hvor det har vært tiltak å gå ut på tur. Det tar sånn ca. 2 min etter at man har fått på yttertøyet og i det man kommer seg ut så er det bare deilig. Heldigvis for det. Hvis ikke hadde jeg nok ikke hatt alle de hundene jeg har hatt og har.

[Gjest uAnonymbruker]

Jeg anbefaler at alle før de skaffer seg bikkje, låner en hund i to-fire uker av et familiemedlem, for å så se hvordan det er å ha hund i dagliglivet. For det er mye jobb, men det virkelige jobben med kjæledyr ligger i at man blir veldig "låst". Du må ha barnevakt til dyret når du skal på ferie, du må rett hjem etter jobben, du må ha med dyret på weekendtur, forsikring koster penger hver måned, kan ikke sove ut fylla på søndagsmorgen og det er ikke noe som heter "røytefri" hund, det er bare oppdrettere som lyver.

Anonym poster: 9d89262a839468d1117dc06dddda5070

Aldri hørt om Chinese Crested og Xolo du eller

[Gjest Badabing]

Jeg tror det er veldig fort gjort å overføre dårlig samvittighet til at ting blir hundens skyld. Vi har to hunder. En stor og en liten. For første gang er jeg sykmeldt pga en skade, og går oppå dem hele tiden. Har ikke klart å leke og å gå tur like mye som jeg pleier. I starten var det dårlig samvittighet, og så blir det irritasjon fordi jeg er med dem hele tiden og at det føles krevende når jeg er syk og ikke har kapasitet til å følge opp helt. Hår og løpetid og søle overalt.

Med en gang jeg kom meg litt tilbake på jobb, gikk disse følelsene over. Kom deg litt ut, og få folk på besøk. Det har nok mer med det å gjøre enn hunden din. Skitt er ikke viktig. Folk har stort sett forståelse for at det ikke ser like fresht ut overalt når man har hund.

PS: det er viktig med litt hjelp med hundevakt innimellom også. Å reise bort litt og ha helt fri, og da kjenner man hvor mye man savner hundene. Det blir jo litt som unger.

Endret 21. mars 2013 av Badabing

[AnonymBruker]

Jeg er lei av å ha en diger hund med hundeskrekk

Vi tilhører kategorien "natteranglere", som er på tur med Fido etter Kveldsnytt for å unngå andre hunder som best det lar seg gjøre. Men jeg har etter mye research skjønt at vi ikke er alene, og det hjelper litt. Hunden vår er som sagt kjempestor, og hun ble utsatt for mye aggresjon og fiendtlige innstillinger fra andre hunder da hun var unghund, og selv om vi har prøvd å bøte på det har hun bare blitt særere og særere med alderen.

Så akkurat den biten ble mer slitsom enn vi hadde sett for oss. Ellers er hun et herlig vesen. Røyter som et uvær, men sånn er det jo med de fleste pelsdyr. Lufteturer i mange minusgrader, kennelutgifter, og tidlige morgener, er også noe vi hadde tatt i betraktning. Og så er hun så lojal og søt, ligger og venter og logrer hver morgen når vi står opp. I tillegg er jeg glad for at vi hadde selvinnsikt nok til å velge en rase som ikke krever så altfor mye mosjon og mental aktivisering. Hun sover de fleste av døgnets timer, og andre interesser begrenser seg til kos og mat. Hun er en skikkelig latsekk!

Vi snakket akkurat om vi skulle ha en ny hund den dagen hun går bort, eller om vi skulle la det være. Og jeg ble helt på gråten bare ved tanken på at det sære, late hundebeistet vårt begynner å bli gammel... Men at det er like festlig hver eneste dag, det ville være å overdrive. Tror det er veldig få som aldri sukker litt en gang i blant over dyret sitt, det virker nesten for godt til å være sant.

Anonym poster: 8578e8ed76ca6be91e7cdf7b38175ce5

[AnonymBruker]

Som en sa lenger over her, så hjelper det å ta seg litt fri fra hundene noen ganger.

Når jeg begynner å bli skikkelig lei hundnee mine fordi vi går oppå hverandre hele tiden og det er lenge siden jeg har fått vært ute med folk uten hundene eller noe lignende, så spør jeg som regel mamma og pappa (de har gård) om de kan passe hundene en dag så jeg kan få jobbet med skolearbeidet i fred eller så jeg kan være ute hele dagen med venner uten å få dårlig samvittighet og forte meg hjem.

Det hjelper, for etter en stund så savner jeg hundene mine igjen og da er den gode stemningen tilbake. Motivasjonen for å ordne og styre med de er på plass og da tenker jeg at de er verdens beste hunder og at det bare trengs noen timer pause fra de noen ganger.

Det som også hjelper er å ta kontakt med andre folk som har hunder og gå tur sammen med de etc. Da har du noen å snakke med smaitidg som hundene har det gøy med hverandre og da blir alt mye koseligere med en gang.

Anonym poster: 93ca3a90bddc8bf23d4835132d47d26e

[AnonymBruker]

Røyting, røyting. Hår over alt. Holder ikke med en støvsuging om dagen. Børstes to g om dagen. Drar i båndet. Betennelser i armer.

beg. å mase kl 6 om morgenen.

Ikke noen til å passe den

Anonym poster: f7c524ff39c7000cd84eafade0815d33

[AnonymBruker]

Røyting, røyting. Hår over alt. Holder ikke med en støvsuging om dagen. Børstes to g om dagen. Drar i båndet. Betennelser i armer.

beg. å mase kl 6 om morgenen.

Ikke noen til å passe den

Anonym poster: f7c524ff39c7000cd84eafade0815d33

Fire av de tingene kan du jo få fikset. Røytingen er det litt verre med.

Anonym poster: 0453e6200b35fe1886ef47b058b1148b

[AnonymBruker]

Tenker dere ikke gjennom disse tingene før dere skaffer dere en stor hund, en som røyter eller krever mye mosjon???? Jeg blir helt paff av å lese her jeg... Har selv en Border Collie, og de som kjenner rasen vet at de krever sitt! MYE mosjon og mye trening. Hun røyter, hun sikler, hun søler... Men det er sånn det er å ha dyr! Har hatt henne i 7 år nå og kunne ikke tenkt meg å være foruten! <3

Anonym poster: 0c7edac1279bbf21f86922b81ee6bd92