Kjærlighetssorg og nedstemthet

[Gjest Elissima]

Både fint og trist å se at vi er flere i samme situasjon. Jeg får jo ikke sove etter å ha blitt dumpa i går (var sammen i 9 mnd). Og aner ikke hva jeg skal ta meg til. Har aldri hatt det så bra med noen før, vi snakket om å flytte sammen til sommeren, gifte oss etterhvert og alt det der. Men han vil ikke ha noe forhold så.. Dessuten er han en del år yngre enn meg. Så han vil vel være singel og slippe det avstandsforholdet vi hadde.

Tenker dere andre på å treffe en ny? Det er liksom det siste jeg kan se for meg. Tanken på å ligge inntil en annen enn min ex gjør meg kvalm

[AnonymBruker]

Både fint og trist å se at vi er flere i samme situasjon. Jeg får jo ikke sove etter å ha blitt dumpa i går (var sammen i 9 mnd). Og aner ikke hva jeg skal ta meg til. Har aldri hatt det så bra med noen før, vi snakket om å flytte sammen til sommeren, gifte oss etterhvert og alt det der. Men han vil ikke ha noe forhold så.. Dessuten er han en del år yngre enn meg. Så han vil vel være singel og slippe det avstandsforholdet vi hadde.

Tenker dere andre på å treffe en ny? Det er liksom det siste jeg kan se for meg. Tanken på å ligge inntil en annen enn min ex gjør meg kvalm

TS, her. Huff, det var leit å lese, Elissima. Hvordan er det med deg i dag? Er det ingen sjanse for at han ombestemmer seg? Og kan dere gjøre noe med avstand? flytte?

Jeg faller veldig sjelden for menn, og er ikke så flink på dating. Jeg ser derfor for meg en laaang singelperiode med nedturer, knust håp og mer skuffelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å møte en som han igjen, og tipper han kommer til å være et slags "spøkelse" i bakhodet mitt lenge fremover

Anonym poster: 7e19e523df985f08ae41c7181dd98b64

[Gjest Elissima]

TS, her. Huff, det var leit å lese, Elissima. Hvordan er det med deg i dag? Er det ingen sjanse for at han ombestemmer seg? Og kan dere gjøre noe med avstand? flytte?

Jeg faller veldig sjelden for menn, og er ikke så flink på dating. Jeg ser derfor for meg en laaang singelperiode med nedturer, knust håp og mer skuffelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å møte en som han igjen, og tipper han kommer til å være et slags "spøkelse" i bakhodet mitt lenge fremover

Anonym poster: 7e19e523df985f08ae41c7181dd98b64

Går ikke veldig bra, nei. Prøver å tvinge meg til å innse at det var for det beste etter at han oppførte seg mindre fint mot meg i det siste. Om vi blir sammen igjen? Tvilsomt. Han skulle flytte til meg i Oslo men vil nå bo i hjembygda si. Husker jeg sa jeg kunne flytte dit men vet nå jeg ikke kunne trivdes der.

Håper det finnes noen andre for meg der ute men jeg orker ikke tenke på det akkurat nå. Har nok med å slutte å gråte.

Er så leit å høre at du har de samme vonde følelsene som jeg. Hvem var han og hva skjedde? Det virker på meg som menn ikke eier følelser. De forstår ikke at vi blir såret

[AnonymBruker]

Huff, det er en kjip situasjon å være i dette. Ble selv dumpa for to mnd siden, ble helt satt ut. Jeg bor i by, og han i hjembygda si, med lite ønske om å flytte derfra, så han syntes det ble for vanskelig.

Jeg sa også jeg kunne flyttet dit, men vet ikke om jeg hadde trivdes..hva gjør man ikke for kjærligheten. Også lurt på om jeg kommer til å møte noen som han igjen, han var liksom "the love of mye life". Har begynt å date litt nå, men sammenligner jo alle med han.

Jeg skrev en liste om alt som var negativt med han/grunner til å være glad det var slutt, og fikk venner til å komme på besøk, dro selv på besøk osv...måtte også oppsøke psykolog og lege. Det er vel viktig å komme seg videre, gjøre mye koselig, ta vare på seg selv, trene etc.

Lurer også på om de ikke skjønner hvor såra vi blir...han hadde aldri følt noe sånt for noen før, ville gjøre alt for meg osv, sa bare noen uker før at han elsket meg, og så - dumpet på tlf og ingen kontakt på en mnd. Sist jeg sendte en melding for å spørre om noe praktisk fikk jeg ikke svar. Man har liksom gått fra å være så viktig til så uviktig. Skjønner ikke helt hvordan de klarer å skru av følelsene sine så brått.

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

[Gjest Elissima]

Huff, det er en kjip situasjon å være i dette. Ble selv dumpa for to mnd siden, ble helt satt ut. Jeg bor i by, og han i hjembygda si, med lite ønske om å flytte derfra, så han syntes det ble for vanskelig.

Jeg sa også jeg kunne flyttet dit, men vet ikke om jeg hadde trivdes..hva gjør man ikke for kjærligheten. Også lurt på om jeg kommer til å møte noen som han igjen, han var liksom "the love of mye life". Har begynt å date litt nå, men sammenligner jo alle med han.

Jeg skrev en liste om alt som var negativt med han/grunner til å være glad det var slutt, og fikk venner til å komme på besøk, dro selv på besøk osv...måtte også oppsøke psykolog og lege. Det er vel viktig å komme seg videre, gjøre mye koselig, ta vare på seg selv, trene etc.

Lurer også på om de ikke skjønner hvor såra vi blir...han hadde aldri følt noe sånt for noen før, ville gjøre alt for meg osv, sa bare noen uker før at han elsket meg, og så - dumpet på tlf og ingen kontakt på en mnd. Sist jeg sendte en melding for å spørre om noe praktisk fikk jeg ikke svar. Man har liksom gått fra å være så viktig til så uviktig. Skjønner ikke helt hvordan de klarer å skru av følelsene sine så brått.

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

Så skummelt... din historie er prikk lik min! Håper det ikke er samme fyr hehe. Jeg har slettet tlf.nr og så jeg ikke faller for fristelsen å kontakte han. Men er vanskelig, vi har jo sendt sms eller ringt hverandre nesten hver eneste dag i 9 mnd. Skulle ønske jeg hadde samme av-knapp for følelser som menn har. Så jeg kunne være like iskald og kynisk.

[Steinar40]

Så skummelt... din historie er prikk lik min! Håper det ikke er samme fyr hehe. Jeg har slettet tlf.nr og så jeg ikke faller for fristelsen å kontakte han. Men er vanskelig, vi har jo sendt sms eller ringt hverandre nesten hver eneste dag i 9 mnd. Skulle ønske jeg hadde samme av-knapp for følelser som menn har. Så jeg kunne være like iskald og kynisk.

Til din informasjon; dette har mer med individ enn kjønn å gjøre.

Prøv med andre ord å velge en som virkelig bryr seg om deg neste gang.

[Gjest Elissima]

Til din informasjon; dette har mer med individ enn kjønn å gjøre.

Prøv med andre ord å velge en som virkelig bryr seg om deg neste gang.

Men jeg gjorde det, Steinar. Har aldri møtt noen som har brydd seg så mye om meg, og gjort så mye for meg. Både i ord og handling. Han behandlet meg som prinsesse Madeleine, og jeg følte meg som verdens heldigste. Vanskelig å være synsk når alt er så bra de første 6 mnd.

Hadde vært lettere om vi kunne ha løgndetektorer eller tarotkort så vi kunne finne ut om en mann var drittsekk eller snill. Vurderer forøvrig å melde meg inn i amish. Der er det bra menn med gode verdier har jeg hørt.

[Steinar40]

Men jeg gjorde det, Steinar. Har aldri møtt noen som har brydd seg så mye om meg, og gjort så mye for meg. Både i ord og handling. Han behandlet meg som prinsesse Madeleine, og jeg følte meg som verdens heldigste. Vanskelig å være synsk når alt er så bra de første 6 mnd.

Hadde vært lettere om vi kunne ha løgndetektorer eller tarotkort så vi kunne finne ut om en mann var drittsekk eller snill. Vurderer forøvrig å melde meg inn i amish. Der er det bra menn med gode verdier har jeg hørt.

Det er ikke naturlig å bli behandlet som ei prinsesse (Madeleine). Da vet man bare at det ikke kommer til å vare.

For mye og for lite skjemmer alt, heter det. Se etter en gylden middelvei.

[AnonymBruker]

Så skummelt... din historie er prikk lik min! Håper det ikke er samme fyr hehe. Jeg har slettet tlf.nr og så jeg ikke faller for fristelsen å kontakte han. Men er vanskelig, vi har jo sendt sms eller ringt hverandre nesten hver eneste dag i 9 mnd. Skulle ønske jeg hadde samme av-knapp for følelser som menn har. Så jeg kunne være like iskald og kynisk.

Samme AB som over her.

Hehe, jeg tror nok ikke det er samme person, tror ikke han hadde hatt tid til to jenter i tillegg til jobben Men litt fint å vite at man ikke er alene. Vi var sammen i jula, alt var fint da, bortsett fra en krangel, men alle forhold har jo krangler. Så, da jeg var tilbake i byen min ringte han meg hver dag og snakket med meg. Den dagen han skulle komme ringte han og var annerledes i stemmen og sa "Jeg kommer ikke i dag...jeg vil slå opp". Hadde allerede avbestilt flybillettene og alt før han ringte, men ikke gitt meg noen tegn på at noe var galt når vi snakket dagene før. Lurer sånn på hva jeg har gjort galt og skulle ønske vi kunne hatt en sjanse til, selv om jeg jo nå synes han har vist noen mindre sympatiske sider.

Han behandlet meg også utrolig bra da vi var sammen, beste forhold jeg har vært i.

Virket som han har så mye å drive med at han helt har glemt meg nå, det er vondt, etter 1,5 år sammen.

Jeg synes fortsatt det er trist, men det blir bedre!

Synes også tanken på å være med noen andre blir rart, har ikke hatt det sånn før, da har jeg bare gått videre, men dette var liksom den jeg trodde jeg skulle slå meg til ro med.

Men samtidig lurer jeg jo på om han har rett i at vi ikke hadde noen fremtid, siden jeg studerer i en by og ikke vet når jeg er ferdig, mens han har fast jobb i hjembygda si, og pga. ingen utdannelse ikke har så lett for å finne jobb noe annet sted. Jeg måtte i såfall gitt opp mye for å være sammen med han, og siden jeg var villig til å gjøre så mye for han er det ekstra sårt at han ikke ønsket endre på noe for å gjøre det lettere for oss. Tror du du egentlig kunne flyttet på deg og gitt avkall på ditt liv?

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

[Gjest Elissima]

Samme AB som over her.

Hehe, jeg tror nok ikke det er samme person, tror ikke han hadde hatt tid til to jenter i tillegg til jobben Men litt fint å vite at man ikke er alene. Vi var sammen i jula, alt var fint da, bortsett fra en krangel, men alle forhold har jo krangler. Så, da jeg var tilbake i byen min ringte han meg hver dag og snakket med meg. Den dagen han skulle komme ringte han og var annerledes i stemmen og sa "Jeg kommer ikke i dag...jeg vil slå opp". Hadde allerede avbestilt flybillettene og alt før han ringte, men ikke gitt meg noen tegn på at noe var galt når vi snakket dagene før. Lurer sånn på hva jeg har gjort galt og skulle ønske vi kunne hatt en sjanse til, selv om jeg jo nå synes han har vist noen mindre sympatiske sider.

Han behandlet meg også utrolig bra da vi var sammen, beste forhold jeg har vært i.

Virket som han har så mye å drive med at han helt har glemt meg nå, det er vondt, etter 1,5 år sammen.

Jeg synes fortsatt det er trist, men det blir bedre!

Synes også tanken på å være med noen andre blir rart, har ikke hatt det sånn før, da har jeg bare gått videre, men dette var liksom den jeg trodde jeg skulle slå meg til ro med.

Men samtidig lurer jeg jo på om han har rett i at vi ikke hadde noen fremtid, siden jeg studerer i en by og ikke vet når jeg er ferdig, mens han har fast jobb i hjembygda si, og pga. ingen utdannelse ikke har så lett for å finne jobb noe annet sted. Jeg måtte i såfall gitt opp mye for å være sammen med han, og siden jeg var villig til å gjøre så mye for han er det ekstra sårt at han ikke ønsket endre på noe for å gjøre det lettere for oss. Tror du du egentlig kunne flyttet på deg og gitt avkall på ditt liv?

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

Nei, da er det ikke samme fyr. Min ex bor noen timers kjøring fra Oslo Og han jobber også mye så jeg er ganske sikker det ikke er noe utroskap involvert. Han er ikke typen. Skulle jeg flyttet der han bor måtte jeg tatt en jobb jeg er overkvalifisert for, da det er på bygda. Men det er muligheter i nærområdet, så ikke helt umulig. Men hadde vært kjedelig å forlate familie og venner i Oslo, og alt det morsomme som skjer her og flytte opp dit. Men jeg har virkelig aldri vært så forelsket, aldri hatt det så bra med noen. Trodde det skulle bli oss. Vi hadde begynt å se på leiligheter og møbler sammen.. og skulle kjøpe hund

Jeg HATER å bli så utafor, skulle ønske jeg bare kunne glemme hele fyren.

Tror egentlig de fleste menn bare vil være single og ligge rundt, virker nesten sånn.

[AnonymBruker]

Nei, da er det ikke samme fyr. Min ex bor noen timers kjøring fra Oslo Og han jobber også mye så jeg er ganske sikker det ikke er noe utroskap involvert. Han er ikke typen. Skulle jeg flyttet der han bor måtte jeg tatt en jobb jeg er overkvalifisert for, da det er på bygda. Men det er muligheter i nærområdet, så ikke helt umulig. Men hadde vært kjedelig å forlate familie og venner i Oslo, og alt det morsomme som skjer her og flytte opp dit. Men jeg har virkelig aldri vært så forelsket, aldri hatt det så bra med noen. Trodde det skulle bli oss. Vi hadde begynt å se på leiligheter og møbler sammen.. og skulle kjøpe hund

Jeg HATER å bli så utafor, skulle ønske jeg bare kunne glemme hele fyren.

Tror egentlig de fleste menn bare vil være single og ligge rundt, virker nesten sånn.

Ja, det samme hadde det blitt for meg, og hadde ingen venner på hjemstedet hans. Vi var faktisk til dels samboere, dvs. leiligheten jeg bor i nå skaffet vi oss sammen, han jobber skift så har flere dager fri samtidig, da kom han alltid hit. Nå sitter jeg alene med leiligheten og må lete etter noe nytt.

Ja, han sa selv at han ikke trodde han egnet seg i noe forhold i det hele tatt. (mange) menn virker så redde for å binde seg, virker som de får panikk med en gang det begynner å bli seriøst.

Men du ble dumpa i går sånt? Da er du nok inne i den aller verste perioden, sakte men sikkert tenker du mindre på han (selv om han av og til dukker opp i drømmene mine )

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

[AnonymBruker]

Går ikke veldig bra, nei. Prøver å tvinge meg til å innse at det var for det beste etter at han oppførte seg mindre fint mot meg i det siste. Om vi blir sammen igjen? Tvilsomt. Han skulle flytte til meg i Oslo men vil nå bo i hjembygda si. Husker jeg sa jeg kunne flytte dit men vet nå jeg ikke kunne trivdes der.

Håper det finnes noen andre for meg der ute men jeg orker ikke tenke på det akkurat nå. Har nok med å slutte å gråte.

Er så leit å høre at du har de samme vonde følelsene som jeg. Hvem var han og hva skjedde? Det virker på meg som menn ikke eier følelser. De forstår ikke at vi blir såret

Jeg har begynt å lure på om de ikke har følelser, og at de bare spiller et spill for å få ligge Jeg har gitt opp menn i allefall.

Anonym poster: 7e19e523df985f08ae41c7181dd98b64

[Gjest Elissima]

Ja, det samme hadde det blitt for meg, og hadde ingen venner på hjemstedet hans. Vi var faktisk til dels samboere, dvs. leiligheten jeg bor i nå skaffet vi oss sammen, han jobber skift så har flere dager fri samtidig, da kom han alltid hit. Nå sitter jeg alene med leiligheten og må lete etter noe nytt.

Ja, han sa selv at han ikke trodde han egnet seg i noe forhold i det hele tatt. (mange) menn virker så redde for å binde seg, virker som de får panikk med en gang det begynner å bli seriøst.

Men du ble dumpa i går sånt? Da er du nok inne i den aller verste perioden, sakte men sikkert tenker du mindre på han (selv om han av og til dukker opp i drømmene mine )

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

Å nei, den er kjip. Er så mye styr hvis man har leilighet sammen og sånn. Prøver å trøste meg med at vi slipper hvertfall det, siden han bare var på besøk hos meg ca annenhver helg. Så vi så hverandre ikke så veldig ofte egentlig, men savner at han brydde seg sånn om meg.. meldinger hver dag og de gode kjærlighetserklæringene. Og vi hadde det stort sett fint når vi var sammen. Men ble dumpa i går ja, så er ekstra vanskelig for meg denne helga. Orker absolutt ingenting. Kommer til å bli tynn av det her.

Gir opp mannfolk for godt jeg nå, blir jo bare dumpa likevel så hva er vitsen?

[AnonymBruker]

Å nei, den er kjip. Er så mye styr hvis man har leilighet sammen og sånn. Prøver å trøste meg med at vi slipper hvertfall det, siden han bare var på besøk hos meg ca annenhver helg. Så vi så hverandre ikke så veldig ofte egentlig, men savner at han brydde seg sånn om meg.. meldinger hver dag og de gode kjærlighetserklæringene. Og vi hadde det stort sett fint når vi var sammen. Men ble dumpa i går ja, så er ekstra vanskelig for meg denne helga. Orker absolutt ingenting. Kommer til å bli tynn av det her.

Gir opp mannfolk for godt jeg nå, blir jo bare dumpa likevel så hva er vitsen?

Ja, note to self: Vent leenge med å bli samboere eller avhengig av en mann på noe som helst vis. Det gjorde jo at hele situasjonen min fremover ble veldig usikker. Skulle jo og ha sommerjobb i hjembygda hans, nå utgår jo det. Og generelt det å føle på at man ikke takler så mye for tiden, skulle på utveksling men nå er jeg usikker på om jeg klarer det.

Det er det jeg og savner mest, det å føle at man betyr noe for noen, å ha noen man alltid kan ringe hvis man har det litt vanskelig. Jeg gikk ned i vekt etter at jeg ble dumpa, hadde ikke energi til å lage mat lenger...

Sikkert greit å ta en pause fra mannfolka en stund, men har tror på at du finner noen bra til slutt!

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

[Gjest Elissima]

Ja, note to self: Vent leenge med å bli samboere eller avhengig av en mann på noe som helst vis. Det gjorde jo at hele situasjonen min fremover ble veldig usikker. Skulle jo og ha sommerjobb i hjembygda hans, nå utgår jo det. Og generelt det å føle på at man ikke takler så mye for tiden, skulle på utveksling men nå er jeg usikker på om jeg klarer det.

Det er det jeg og savner mest, det å føle at man betyr noe for noen, å ha noen man alltid kan ringe hvis man har det litt vanskelig. Jeg gikk ned i vekt etter at jeg ble dumpa, hadde ikke energi til å lage mat lenger...

Sikkert greit å ta en pause fra mannfolka en stund, men har tror på at du finner noen bra til slutt!

Anonym poster: e4180d4fbae581a5aa1c62849a3865a1

Helt enig, savner det å ha en jeg alltid kunne snakke med om alt. Som virkelig elsket meg av hele sitt hjerte og var der for meg uansett. Men det skjer jo ikke mer

Jeg kjenner bare at jeg blir helt matt av å gå gjennom dette IGJEN. 3. brudd på 3 år. Virker som det hviler en forbannelse over meg. Hjelper ikke å få mye oppmerksomhet når så og si alle menn er feige og useriøse.

[Steinar40]

Helt enig, savner det å ha en jeg alltid kunne snakke med om alt. Som virkelig elsket meg av hele sitt hjerte og var der for meg uansett. Men det skjer jo ikke mer

Jeg kjenner bare at jeg blir helt matt av å gå gjennom dette IGJEN. 3. brudd på 3 år. Virker som det hviler en forbannelse over meg. Hjelper ikke å få mye oppmerksomhet når så og si alle menn er feige og useriøse.

Sett ned forhold-frekvensen betydelig.

Du er inne i en ond sirkel.

[Gjest Elissima]

Sett ned forhold-frekvensen betydelig.

Du er inne i en ond sirkel.

Hva mener du? Det siste jeg tenker på nå er å gå inn i noe nytt forhold.

[EnKoppTe]

Hva mener du? Det siste jeg tenker på nå er å gå inn i noe nytt forhold.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har blitt så lei av menn at jeg har kuttet de ut helt i lengre perioder. Litt godt, men da skjer det jo heller ingenting, ikke sant? Man blir jo til slutt sulteforet på mannlig kontakt også. Skal det blir noe, må man jo åpne seg og våge. Og dessverre for oss, blir vi såret. Gang på gang Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til menn, forhold og sånt lengre

[Steinar40]

Hva mener du? Det siste jeg tenker på nå er å gå inn i noe nytt forhold.

Jeg mener at 3 forhold på 3 år er altfor mange.

[Gjest Elissima]

Det er det jeg mener, at jeg orker ikke gå gjennom det her gang på gang. Føles så meningsløst. Jeg levde i sølibat i 1,5 år før jeg møtte han som dumpa meg. Det var helt herlig egentlig, jeg prioriterte kun meg selv og var en mye gladere person. Men jeg vil ikke bli en bitter bitch, og heller ikke bli helt gæren og dra på mannfolkjakt på byen hver helg. Ikke min greie det altså.