Hvorfor kan ikke paven hete Francis i Norge?

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

Ser norsk media nå skriver frans. Samme med Johannes Paul som heter John Paul på engelsk. Hvem er det som bestemmer dette? Hvorfor kan ikke Norge holde seg til engelsk, eller pavens eget språk, når det kommer til navn?

Anonym poster: d9ba2e3f8ab6caec61e7a43a1b88294c

[Gjest Vampen 0 0]

I dette tilfellet har vel paven tatt navn etter en av kirkens kanskje viktigste helgener, Francis of Assisi. Han heter Frans av Assisi på norsk. Da er det vel naturlig at pavens navn også blir Frans. Mange navn i de norske utgavene av de religiøse skriftene er jo "fornorsket".

[Pawn Hearts 4 769 11 103]

I dette tilfellet har vel paven tatt navn etter en av kirkens kanskje viktigste helgener, Francis of Assisi. Han heter Frans av Assisi på norsk. Da er det vel naturlig at pavens navn også blir Frans. Mange navn i de norske utgavene av de religiøse skriftene er jo "fornorsket".

Han var italiensk, så han ble kalt San Francesco d'Assisi. For øvrig har du selvsagt helt rett.

[Leifern 2 603 4 575]

Av samme grunn som vi snakker om evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes på norsk, i stedet for Matthew, Mark, Luke og John. De hebraiske navnene er jo også litt annerledes.

Enten kjør alt på originalspråket eller bruk egne varianter.

[Gjest Gjest 0 0]

Bare kall ham Francis du.

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

På balkongen trer seremonimesteren frem med "et stort gledesbudskap" (gaudium magnum): «Vi har en pave!» (Habemus Papam!) Deretter følger det pavenavnet han tar, på latin. Så begynner filologien. For i hvert land skal navnet ha nasjonalspråkets form. Den forrige paven, Johannes Paul 2., het Giovanni Paolo på italiensk, John Paul på engelsk, Jean Paul på fransk og Jan Pawel på polsk

http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4931

Anonym poster: 400fb606cb6f5218ae98144dc6a19bca

[Gjest Vampen 0 0]

Han var italiensk, så han ble kalt San Francesco d'Assisi. For øvrig har du selvsagt helt rett.

Siden Frans/Francis verken var norsk eller engelsk, så regnet jeg det som opplagt at ingen av delene var det opprinnelige navnet. Om vi virkelig skal flisespikke het han ikke Francesco heller, men Giovanni. Men spørsmålet her var jo hvorfor man i Norge ikke bruker den engelske varianten av navnet. Og det er fordi den personen som på engelsk kalles Francis of Assisi, som vel er opphavet til navnet, lenge har vært kjent som Frans av Assisi på norsk. Og jeg regner med at pavens navn i Italia er Francesco.

[Pawn Hearts 4 769 11 103]

Siden Frans/Francis verken var norsk eller engelsk, så regnet jeg det som opplagt at ingen av delene var det opprinnelige navnet. Om vi virkelig skal flisespikke het han ikke Francesco heller, men Giovanni. Men spørsmålet her var jo hvorfor man i Norge ikke bruker den engelske varianten av navnet. Og det er fordi den personen som på engelsk kalles Francis of Assisi, som vel er opphavet til navnet, lenge har vært kjent som Frans av Assisi på norsk. Og jeg regner med at pavens navn i Italia er Francesco.

Og hvis jeg skal flisespikke litt tilbake, så skrev jeg ikke at han het San Francesco d’Assisi, men at han ble kalt det (hans fulle navn var forresten Giovanni Francesco di Bernardone - Francesco fordi faren var frankofil). Dessuten vil jeg tro at den norske varianten av navnet kommer av den nederlandske eller tyske, ikke den engelske. Og en til deg også!

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

Men hva om jeg møter paven da, skal jeg kalle ham Frans? Kommer han til å skjønnehva jeg mener er det sånn at paven må lære seg sitt eget pavenavn på alle språk hvor det er minst en katolikk som snakker det språket?

Anonym poster: 2fcf1c20b6886fac99d7a0ea9a059091

[StanTheMan 114 42]

Forenklet kalles dette for transkripsjon. Transkripsjon oppstår når et egennavn eller andre ord skal "oversettes" til et annet språk. Når man foretar en transkripsjon forsøker man å ivareta ordets/uttrykkets opprinnelige fonetiske verdi, det vil si hvordan ordet høres ut i dagligtale.

Et eksempel på dette er den danske hovedstaden, som vi i Norge kaller for "København".

I engelsktalende land heter det "Copenhagen". Ved første øyekast kan dette virke litt uforståelig for oss nordmenn, men hvis man vet hvordan en danske uttaler "København", ser vi at det faktisk er oss nordmenn som avviker fra den såkalte fonetiske verdien av ordet =)

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

Men hva om jeg møter paven da, skal jeg kalle ham Frans? Kommer han til å skjønnehva jeg mener er det sånn at paven må lære seg sitt eget pavenavn på alle språk hvor det er minst en katolikk som snakker det språket?

Anonym poster: 2fcf1c20b6886fac99d7a0ea9a059091

Jeg tror egentlig ikke det er nødvendig, da jeg ikke tror du kommer til å måtte kalle han noe som helst om du møter han om han kommer til Norge

Anonym poster: 721867c94a64e4ae9db0aab2d9d8bb83

[amonyn 1 700 886]

Men hva om jeg møter paven da, skal jeg kalle ham Frans? Kommer han til å skjønnehva jeg mener er det sånn at paven må lære seg sitt eget pavenavn på alle språk hvor det er minst en katolikk som snakker det språket?

Anonym poster: 2fcf1c20b6886fac99d7a0ea9a059091

Det ville ikke forundret meg. Paven er forventet å kunne mye språk og huske mange mennesker/hendelser.

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

Forenklet kalles dette for transkripsjon. Transkripsjon oppstår når et egennavn eller andre ord skal "oversettes" til et annet språk. Når man foretar en transkripsjon forsøker man å ivareta ordets/uttrykkets opprinnelige fonetiske verdi, det vil si hvordan ordet høres ut i dagligtale.

Et eksempel på dette er den danske hovedstaden, som vi i Norge kaller for "København".

I engelsktalende land heter det "Copenhagen". Ved første øyekast kan dette virke litt uforståelig for oss nordmenn, men hvis man vet hvordan en danske uttaler "København", ser vi at det faktisk er oss nordmenn som avviker fra den såkalte fonetiske verdien av ordet =)

Nja, det er ikke akkurat fonetisk transkripsjon det dreier seg om her. Snarere er det sånn at helgennavn (og f.eks. også navn på byer, for den del) kommer i litt ulike versjoner i ulike språk. Det som er Johannes på norsk er jo John på engelsk, og disse to er jo svært ulike fonetisk sett.

Men altså, helgennavn (og alle katolikker må være oppkalt etter helgener) er ganske ulike på ulike språk. På fransk heter f.eks. den nye paven François 1er, ettersom François er den franske versjonen av Francesco/Frans/Francis, osv. Og for å ta et annet eksempel: Wilhelm på tysk/norsk er William på engelsk, Guillaume på fransk, og Guglielmo på italiensk.

Capisce?

Anonym poster: 420d8df39ebb474ac0e2973a335a9c2c

[amonyn 1 700 886]

...og alle katolikker må være oppkalt etter helgener...

Anonym poster: 420d8df39ebb474ac0e2973a335a9c2c

Hvor har du dette fra?

Og hvordan vet dere at paven ikke har tatt navnet sitt fra st. Frans Xavier?

[Gjest uAnonymbruker 0 0]

Det ville ikke forundret meg. Paven er forventet å kunne mye språk og huske mange mennesker/hendelser.

Da er det dumt å ansette en på snart 80

[Gjest uAnonymbruker 0 0]

Nja, det er ikke akkurat fonetisk transkripsjon det dreier seg om her. Snarere er det sånn at helgennavn (og f.eks. også navn på byer, for den del) kommer i litt ulike versjoner i ulike språk. Det som er Johannes på norsk er jo John på engelsk, og disse to er jo svært ulike fonetisk sett.

Men altså, helgennavn (og alle katolikker må være oppkalt etter helgener) er ganske ulike på ulike språk. På fransk heter f.eks. den nye paven François 1er, ettersom François er den franske versjonen av Francesco/Frans/Francis, osv. Og for å ta et annet eksempel: Wilhelm på tysk/norsk er William på engelsk, Guillaume på fransk, og Guglielmo på italiensk.

Capisce?

Anonym poster: 420d8df39ebb474ac0e2973a335a9c2c

The sacrament of Baptism is conferred "in the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit. In Baptism, the Lord's name sanctifies man, and the Christian receives his name in the Church. This can be the name of a saint, that is, of a disciple who has lived a life of exemplary fidelity to the Lord. The patron saint provides a model of charity; we are assured of his intercession. The baptismal name can also express a Christian mystery or Christian virtue. "Parents, sponsors, and the pastor are to see that a name is not given which is foreign to Christian sentiment.

[AnonymBruker 10 663 160 22 659 854]

Men hva om jeg møter paven da, skal jeg kalle ham Frans?

Da kaller du han "deres excellense" eller "deres ærede høyhet". Men under ingen omstendigheter kaller du han for "du".

Anonym poster: a1d06b3f069e882b52c39be8cca3807e

[Gjest uAnonymbruker 0 0]

Da kaller du han "deres excellense" eller "deres ærede høyhet". Men under ingen omstendigheter kaller du han for "du".

Anonym poster: a1d06b3f069e882b52c39be8cca3807e

Og om Paven ikke snakker norsk den dagen, så må du gå for engelsk, og da si "your holiness" "Most holy father" eller "Holy Father"

Og du må ikke ha på deg hansker eller hatt.

(Paven har visst enerett på dritkule hatter )

[amonyn 1 700 886]

The sacrament of Baptism is conferred "in the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit. In Baptism, the Lord's name sanctifies man, and the Christian receives his name in the Church. This can be the name of a saint, that is, of a disciple who has lived a life of exemplary fidelity to the Lord. The patron saint provides a model of charity; we are assured of his intercession. The baptismal name can also express a Christian mystery or Christian virtue. "Parents, sponsors, and the pastor are to see that a name is not given which is foreign to Christian sentiment.

1. Kildehenvisning er alltid greit når man siterer noe.

2. Hvorfor sitere engelsk versjon når norsk versjon er lett tilgjengelig?

"Dåpens sakrament meddeles "i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" (Matt 28, 19). I dåpen helliger Herrens navn mennesket, og den kristne får sitt navn i Kirken. Det kan være et helgennavn, det vil si navnet på en disippel som har ført et liv i forbilledlig troskap mot sin Herre. En vernehelgen er et forbilde på kjærlighet og en sikker forbeder. "Døpenavnet" kan også uttrykke et kristent mysterium eller en kristen dyd. "Foreldre, faddere og sogneprest må passe på at det ikke blir gitt noe fornavn som kjennes fremmed for det kristne"."

3. Kan ikke se at det står noe sted at katolikker må kalles opp etter en helgen. Det står da vitterlig kan. Kjenner flere katolikker som ikke har helgennavn. Selv om det ofte skal godt gjøres å unngå dem. Har to navn selv og begge er helgennavn, selv om dette trolig ikke var intensjonen til mine foreldre.

[amonyn 1 700 886]

Da er det dumt å ansette en på snart 80

Kanskje han har øvd på forhånd?