Cipralex eller WB - erfaringer?

[Safiye]

Når jeg er ute og kjører, har jeg max ett sekund avstand til bilen foran meg. Alle andre gjør det, og da er det sikkert greit. Jeg ser ikke noe problem i det, for jeg har ikke vært i en ulykke, og ingen jeg kjenner har det heller

Ser poenget ditt, hehe! Men jeg jobber på apotek til tider, og får ofte tilbakemeldinger på diverse medikamenter siden mange bruker cipralex og jeg ikke har hørt noen spesielle kommentarer på det regner jeg med at de fleste er fornøyd med det

Endret 14. mars 2013 av Pavilion

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke prøvd Cipralex, men flere andre typer ssri, med lite hell. Hver gang har jeg måttet avbryte behandlingen pga alvorlige bivirkninger. Jeg kan ikke fatte at leger skriver ut slike tabletter så ukritisk som de tydeligvis gjør.

Allerede etter svært kort tid på medisinene, følte jeg at jeg var i ferd med å bli "gal". Jeg fikk ekstrem angst, sov ikke, spiste ikke, og følte ikke annet enn forferdelig angst og uro. Kanskje ikke alle får så sterke bivirkninger som meg, men jeg synes likevel det er skremmende at legene ikke er mer kritiske til dette, og at det er så mange som får slike medisiner i dag. Jeg har ingen tro på at så mange som rundt en halv million nordmenn er så deprimerte, at de må medisineres mot det.

Kjenner flere som har brukt ssri i flere år, og som sier medisinene hjalp i begynnelsen, men at virkningen avtok etter en tid. Da må de øke dosen osv. Det er dessuten heller ingen spøk å skulle slutte med medisinen, og noen klarer det aldri. Selv har jeg heldigvis ikke gått så lenge på disse medisinene at det har vært noe problem å slutte.

[AnonymBruker]

Til dere som kommer med pekefingeren og som selv aldri har hatt behov for antidepressiva: SLUTT MED DET!

Dere aner ikke hva dere snakker om! Jeg ville vært død uten SSRI. Hva har det da å si om man KAN få en eller annen bivirkning? Hva har det egentlig å si om man ikke får lyst på sex på en god stund? For mange er det forskjellen på liv og død. For meg var det akkurat det. Hadde ikke jeg kommet meg opp med SSRI hadde jeg ikke klart å motta hjelp fra psykiatrien.

For min del har det ikke noe å si om jeg får varige mén av SSRI bruk, for hadde jeg ikke begynt på de hadde jeg ikke hatt noe liv. Forstår heller ikke hvilke varige mén jeg skulle få siden jeg ikke har hatt noen bivirkninger alikevell.

Jeg får resept på Cipralex av min psykiater. Hun er godt over 60 og har mange år bak seg i psykiatrien, jeg stoler på henne og hennes kunnskap om denne medisinen.

De fleste medisiner kan ha bivirkninger, hva om man fikk diabetes eller andre sykdommer som krever at man tar medisiner? DA er det akseptabelt, men ved depresjon skal man liksom ikke ta medisiner? Er man dypt deprimert er man veldig syk, og det er en farlig sykdom. En dødelig sykdom!

Anonym poster: 25894ebbd41bb5ad575b885f7d5f1f29

[Miller]

Fastleger er ikke kompetente til å skrive ut psykofarmaka. Og at 700 000 nordmenn går på det, er for meg galskap. Mer info finnes på nett, det er bare å søke. Og jeg mener ikke å være hverken angripende eller noe annet, jeg mener det godt, jeg synes sunn skepsis er bra og sunt. Fordi leger ikke undersøker fysiske årsaker først, men kaster disse tablettene etter folk uten å løse problemet i det hele tatt. Det demper bare symptomene, når du slutter kommer elendigheten tilbake.

Det gjør de faktisk.

[AnonymBruker]

Fordi leger ikke undersøker fysiske årsaker først, men kaster disse tablettene etter folk uten å løse problemet i det hele tatt. Det demper bare symptomene, når du slutter kommer elendigheten tilbake.

Du aner ikke hva du snakker om tydeligvis. For det først sjekker nok de fleste leger fysiske årsaker. Det gjorde min, og jeg vet om flere.

Du sier også at symptomene kommer tilbake etter slutt. Vet du hva serotonin er? Mange kan få en depresjon pga. mangel på serotonin i hjernen. SSRI øker serotoninen i hjernen. Det er faktisk ikke alle som har store traumer, eller problemer. Noen mangler serotonin.

Anonym poster: 25894ebbd41bb5ad575b885f7d5f1f29

[AnonymBruker]

Til dere som kommer med pekefingeren og som selv aldri har hatt behov for antidepressiva: SLUTT MED DET!

Dere aner ikke hva dere snakker om! Jeg ville vært død uten SSRI. Hva har det da å si om man KAN få en eller annen bivirkning? Hva har det egentlig å si om man ikke får lyst på sex på en god stund? For mange er det forskjellen på liv og død. For meg var det akkurat det. Hadde ikke jeg kommet meg opp med SSRI hadde jeg ikke klart å motta hjelp fra psykiatrien.

For min del har det ikke noe å si om jeg får varige mén av SSRI bruk, for hadde jeg ikke begynt på de hadde jeg ikke hatt noe liv. Forstår heller ikke hvilke varige mén jeg skulle få siden jeg ikke har hatt noen bivirkninger alikevell.

Jeg får resept på Cipralex av min psykiater. Hun er godt over 60 og har mange år bak seg i psykiatrien, jeg stoler på henne og hennes kunnskap om denne medisinen.

De fleste medisiner kan ha bivirkninger, hva om man fikk diabetes eller andre sykdommer som krever at man tar medisiner? DA er det akseptabelt, men ved depresjon skal man liksom ikke ta medisiner? Er man dypt deprimert er man veldig syk, og det er en farlig sykdom. En dødelig sykdom!

Anonym poster: 25894ebbd41bb5ad575b885f7d5f1f29

Veldig bra at du har fått hjelp av medisinene.

Men folk har forskjellige erfaringer, og man må kunne diskutere fordeler og ulemper ved det.

Det er gjerne slik at det bare er de positive sidene ved disse medisinene som kommer frem i lyset, mens det faktisk er ganske mange som har negative erfaringer, og som opplever store bivirkninger. Man kan ikke bare feie det under teppet. Det er viktig at alle sidene ved bruk av ssri kommer frem i lyset.

At det er så mange nordmenn som går på ssri, synes jeg er betenkelig. Medisinene gjør ofte at folk blir følelsesflate, og ikke har særlig kontakt med følelsene sine. De som har alvorlige depresjoner kan ha nytte av ssri en periode, men er det riktig at en halv million nordmenn skal gå rundt i zombie-land til enhver tid?

Anonym poster: e029cfb19738dba9520b3739371134c9

[AnonymBruker]

https://dinpsykologo...-synkende-skip/

https://dinpsykologo...-synkende-skip/

Fastleger er ikke kompetente til å skrive ut psykofarmaka. Og at 700 000 nordmenn går på det, er for meg galskap. Mer info finnes på nett, det er bare å søke. Og jeg mener ikke å være hverken angripende eller noe annet, jeg mener det godt, jeg synes sunn skepsis er bra og sunt. Fordi leger ikke undersøker fysiske årsaker først, men kaster disse tablettene etter folk uten å løse problemet i det hele tatt. Det demper bare symptomene, når du slutter kommer elendigheten tilbake.

Noen skader blir permanente ja. Og det var ikke morsomt å lese.

Om ikke linken virker, søkte jeg på langtidsbruk psykofarmaka, og åpnet den som heter PSYKIATRISKE LEGEMIDLER: LIVBÅT ELLER SYNKENDE SKIP.

TS her.

At mange leger ikke er kompetente på området stemmer nok.

Og ofte kan det sikkert være fysiske årsaker som ligger bak og.

Men du skal være forsiktig med å være så bastant, jeg har i alle fall gått gjennom utrolig mange undersøkelser, både av urin (ikke bare en enkelt urinprøve, men noe mer omfattende) og nærmest blitt helt tappet for blod pga. alle undersøkelsene som skulle tas. Tror det var 14 prøveglass med blod..så at fysiske årsaker ikke utredes, er ikke alltid sant.

Jeg har fått en diagnose, av psykiater, og den stemmer nok dessverre.

Anonym poster: e43332ba2ee6ed407cd7f08be1e87d2c

[Gjest Lullabye]

Til dere som kommer med pekefingeren og som selv aldri har hatt behov for antidepressiva: SLUTT MED DET!

Dere aner ikke hva dere snakker om! Jeg ville vært død uten SSRI. Hva har det da å si om man KAN få en eller annen bivirkning? Hva har det egentlig å si om man ikke får lyst på sex på en god stund? For mange er det forskjellen på liv og død. For meg var det akkurat det. Hadde ikke jeg kommet meg opp med SSRI hadde jeg ikke klart å motta hjelp fra psykiatrien.

For min del har det ikke noe å si om jeg får varige mén av SSRI bruk, for hadde jeg ikke begynt på de hadde jeg ikke hatt noe liv. Forstår heller ikke hvilke varige mén jeg skulle få siden jeg ikke har hatt noen bivirkninger alikevell.

Jeg får resept på Cipralex av min psykiater. Hun er godt over 60 og har mange år bak seg i psykiatrien, jeg stoler på henne og hennes kunnskap om denne medisinen.

De fleste medisiner kan ha bivirkninger, hva om man fikk diabetes eller andre sykdommer som krever at man tar medisiner? DA er det akseptabelt, men ved depresjon skal man liksom ikke ta medisiner? Er man dypt deprimert er man veldig syk, og det er en farlig sykdom. En dødelig sykdom!

Anonym poster: 25894ebbd41bb5ad575b885f7d5f1f29

Jeg har aldri ment å komme med hverken pekefinger eller annet. Det er fint og bra at du fikk god hjelp Men om over 700 000 nordmenn er SÅ deprimerte, da blir jeg veldig redd!

NOEN er svært syke ja. Men at ALLE er så syke, som 700 000? Det bør tas opp til høring i Stortinget for å si det sånn.

Og det gleder meg skikkelig at noen har blitt utredet av fastlegen først! Det er ikke vanlig der jeg kommer fra. Her er det SSRI ukritisk fra du stikker snuten inn på legekontoret.

Og til deg som snakker om Seratonin/dopamin etc. Ja, det er en velbrukt hypotese. Hypotesen er desverre anerkjent i dag. En hypotese betyr teori, men er anerkjent som et faktum, enda forskningen selv sier at dette ikke er hele bildet. Du kan finne en del om dette på legetidsskriftartiklene på nettet. Hvor ble det av hele mennesket? Nei, enten er det psykisk eller så er det fysisk.

Og til deg som sier du hadde vært død uten SSRI, og mener det ikke betyr noe at du ikke har lyst på sex en liten stund? Til deg vil jeg anbefale å bare lese bittelitt om langtidsvirkningene av psykofarmaka (en link finnes lenger oppe på siden. For det jeg stusser på her, er at du bare tror man "ikke vil ha sex en liten stund". Tenk på de som får permanente skader, og faktisk mister evnen til å få barn, blant annet. Jeg vet jo at man IKKE vil ha barn når man deprimert. Men når psykofarmaka eventuelt har hjulpet, og man kanskje er en av de såkalt uheldige, hva da? Skal man stikke hodet i sanden og tenke "det skjer ikke meg? "

Og til påstandene om at jeg aldri har brukt SSRI, det har jeg. I ett år satt jeg med stemmer i hodet (skjelden bivirkning), drakk kaffe og røykte, fullstendig handlingslammet. Til slutt tok familien affære. Og jeg vet utmerket godt hva en alvorlig depresjon er. Jeg har to selvmordsforsøk bak meg. Det viste seg at i mai i fjor, fikk jeg en fysisk diagnose, som er årsaken til de psykiske symptomene. Hadde bare legene (mange leger) tatt tester før, hadde jeg kanskje hatt skolegang og jobb. Jeg er 32,og har ingen av delene. Det var jo "bare" psykisk.

Hvorfor er jeg ikke død? Fordi jeg aldri klarte å få det til å stemme at jeg ER følelsene mine. Jeg er da visselig mye mer. Om seratonin/dopaipralex, wellbutrin, Tolvon, Lyrica, Ritalin, Sobril, Remeron, Fontex, Vallergan, Buspar, og sikkert mye annet smågodt.

Ja, jammen har jeg vært heldig. Og jeg er en av dem det gikk galt med, jeg har mistet følelsen varig i genitalia. Jeg er svært glad for å ha vært forsøkskanin, og det gleder meg enda mere at det er så mange av dere unge lovende mennesker som også får så god vitenskapelig hjelp.

[Gjest Lullabye]

Oi, se her hva jeg fant på NRK nyheter! (Et lite utdrag).

Oppdagelsen varsler et paradigmeskifte innenfor feltet. Stoffet har nemlig en helt annen virkemåte enn de vanlige legemidlene.

Citalopram og andre tradisjonelle midler gjør mer serotonin tilgjengelig for cellene, mens ketamin demper virkningen av signalstoffet glutamat, som styrer helt andre mekanismer i hjernen.

– Tradisjonelle midler har bare effekt på noen pasienter og først etter behandling over lang tid. Ketamin ser derimot ut til å ha effekt på de fleste og stort sett med det samme. Det tyder på at glutamat spiller en avgjørende rolle i utviklingen av en depresjon, mens serotonin har en mer perifer betydning, poengterer Simon Hjerrild, som er lege og ph.d.-student i psykiatri.

Bare så synd at jeg får kjeft for å ha skjønt dette, jeg vet jo ikke hva jeg snakker om. Lykke til trådstarter, jeg håper du får den hjelpen du har behov for, dvs skikkelig behandling

[Miller]

Jeg har aldri ment å komme med hverken pekefinger eller annet. Det er fint og bra at du fikk god hjelp Men om over 700 000 nordmenn er SÅ deprimerte, da blir jeg veldig redd!

NOEN er svært syke ja. Men at ALLE er så syke, som 700 000? Det bør tas opp til høring i Stortinget for å si det sånn.

Og det gleder meg skikkelig at noen har blitt utredet av fastlegen først! Det er ikke vanlig der jeg kommer fra. Her er det SSRI ukritisk fra du stikker snuten inn på legekontoret.

Og til deg som snakker om Seratonin/dopamin etc. Ja, det er en velbrukt hypotese. Hypotesen er desverre anerkjent i dag. En hypotese betyr teori, men er anerkjent som et faktum, enda forskningen selv sier at dette ikke er hele bildet. Du kan finne en del om dette på legetidsskriftartiklene på nettet. Hvor ble det av hele mennesket? Nei, enten er det psykisk eller så er det fysisk.

Og til deg som sier du hadde vært død uten SSRI, og mener det ikke betyr noe at du ikke har lyst på sex en liten stund? Til deg vil jeg anbefale å bare lese bittelitt om langtidsvirkningene av psykofarmaka (en link finnes lenger oppe på siden. For det jeg stusser på her, er at du bare tror man "ikke vil ha sex en liten stund". Tenk på de som får permanente skader, og faktisk mister evnen til å få barn, blant annet. Jeg vet jo at man IKKE vil ha barn når man deprimert. Men når psykofarmaka eventuelt har hjulpet, og man kanskje er en av de såkalt uheldige, hva da? Skal man stikke hodet i sanden og tenke "det skjer ikke meg? "

Ingenting i vitenskapen kan bevises, alt er teorier. De teoriene som er godt underbygget, blir sett på som "fakta". Som f.eks. problemer med tilbakeopptak av serotonin i nervecellene.

Jeg har aldri hørt om disse langtidsvirkningene, og vil gjerne ha en bedre kilde enn et blogginnlegg. Psykologer har ingen utdannelse innen medisiner, så hun som ekspert er ikke godt nok bevis for meg.

Jeg har en bipolar lidelse, som skyldes feil med kjemiske reaksjoner i hjernen. Jeg går på SSRI og lamictal. SSRI har gjort at angsten min og selvmordstankene mine er borte. Jeg hadde problemer med å få orgasme i to uker, etterpå gikk det tilbake til normalt.

Jeg har aldri hørt om en lege som ikke sjekker fysiske sykdommer, og vil gjerne ha kilder på disse påstandene.

Ved et uhell tok jeg ikke cipralex i to uker i fjor, og da kom selvmordstankene og angsten tilbake. For min del virker de som de skal, og jeg kommer aldri til å slutte.

[Gjest Krem]

Tilbake til det ts spør om...

Jeg fikk cipralex mot depresjon, sammen med henvisning til terapi. Medisinen hjalp mot depresjonen, men jeg ble trøtt og tiltaksløs. Byttet til Welbutrin, og i en overgangsperiode gikk jeg på begge medisinene, cipralex og Welbutrin. Av Welbutrin alene fikk jeg bivirkninger som kvalme, feber, svette og mer angst. Men jeg hadde en strålende periode på begge medisinene, og har etter diskusjon med legen gått på en kombinasjon. De må med andre ord litt prøving og feiling til før mam finner riktig dose og kombinasjon. Har så å si ikke bivirkninger lenger heller!

[AnonymBruker]

Jeg har gått på det i ca et år nå.

Jeg merker at det er endringer, men er usikker på om de er gode eller ikke.

Sånn i hverdagen har det blitt lettere, for jeg bryr meg ikke like mye om ting lenger.

Men jeg får fremdeles ganske tunge nedturer. De varer ikke lenge, alt fra en halvtime til en dag. Før var det lenger.

Men jeg har lagt på meg, og fordi om jeg bryr meg om det, klarer jeg ikke å bry meg nok.

Det var jo mye av grunnen for at jeg begynte på de, jeg slet med selvfølelsen pga kroppen. Dette var for nesten 10 kilo siden. Og nå kunne jeg gjort mye for å få tilbake den kroppen.

Jeg spiser så mye usunt, har blitt sløv og sliter med å finne ut av ting. Jeg lar liksom ting gå sin gang.

Vet ikke om dette er pga pillene eller hva det er.

Føler meg også "forvirret" på en merkelig måte.

Vil egentlig begynne å trappe ned nå, å prøve meg uten en stund.

Anonym poster: dc7073e25d8dac2b55e9938f6693858d

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for tilbakemeldinger. Ser det er forskjellige erfaringer ute og går. Jeg får nesten prøve i noen uker og se hvordan det fungerer for meg, så får jeg eventuelt bytte til annet merke om det ikke fungerer. Tidligere prøvd Lamictal, hadde det nok bedre på de, men endret personlighet, gjorde det dårlig på skolen og var mye svimmel. Kvalmen har heldigvis blitt bedre nå da:) Men legger jeg på meg er det uaktuelt å fortsette med de - vil ikke ende opp med diabetes i tillegg.

Anonym poster: e43332ba2ee6ed407cd7f08be1e87d2c

[Gjest Blomst83]

Nå det ikke pillene i seg selv som gir vektøkning,men en bivirking ved ganske mange piller er økt matlyst som igjen fører til vektøkning.Men Lamictal har ikke det som en bivirkning.Går selv på den og har gjort det i 9 år så akkurat det vet jeg. Men det med svimmelhet og kvalme er en kjent bivirkning.

Men håper du får positiv erfaring av Cipralex da

[AnonymBruker]

Jeg går på Cipralex og har gjort det nå en god stund, tror jeg har gått på det i over et halvt år. Er den eneste anti-depressivaen som har fungert for meg. Bivirkningene jeg fikk var nedsatt sexlyst og dette varte vell i et par uker.. Fikk problemer med å komme blant annet. Ellers var det en del humørsvininger i begynnelsen, men det kom seg etter et par uker det også. Jeg er ikke deprimert lenger, rett og slett.. Eller så klart, jeg kan bli deprimert, men i en helt annen grad en tidligere.

Anonym poster: a509aa11946d0de94788d876a83cb9b5

[AnonymBruker]

Jeg går på Cipralex og har gjort det nå en god stund, tror jeg har gått på det i over et halvt år. Er den eneste anti-depressivaen som har fungert for meg. Bivirkningene jeg fikk var nedsatt sexlyst og dette varte vell i et par uker.. Fikk problemer med å komme blant annet. Ellers var det en del humørsvininger i begynnelsen, men det kom seg etter et par uker det også. Jeg er ikke deprimert lenger, rett og slett.. Eller så klart, jeg kan bli deprimert, men i en helt annen grad en tidligere.

Anonym poster: a509aa11946d0de94788d876a83cb9b5

Meg igjen. Glemte noen ting..

Medisinen påvirket ikke vekten, matlysten, energinivået eller søvnen. Derimot er det vanskelig å nyte alkohol, for eksempel etter et par drinker (blandet med sprit) blir jeg ape og sovner. Det skjedde ikke før. Etter bare et par pils blir jeg doven og helt idiot, men på den måten at jeg blir trøtt og ting blir litt vanskelig, det føles ofte som om jeg har spist flere planter hasj.. Dette har jeg aldri opplevd før jeg begynte på Cipralex, så det å nyte alkohol er litt vanskelig når du går på den medisinen.. Iallefall for meg.

Anonym poster: a509aa11946d0de94788d876a83cb9b5

[Gjest Erja]

Ingenting i vitenskapen kan bevises, alt er teorier. De teoriene som er godt underbygget, blir sett på som "fakta". Som f.eks. problemer med tilbakeopptak av serotonin i nervecellene.

Jeg har aldri hørt om disse langtidsvirkningene, og vil gjerne ha en bedre kilde enn et blogginnlegg. Psykologer har ingen utdannelse innen medisiner, så hun som ekspert er ikke godt nok bevis for meg.

Jeg har en bipolar lidelse, som skyldes feil med kjemiske reaksjoner i hjernen. Jeg går på SSRI og lamictal. SSRI har gjort at angsten min og selvmordstankene mine er borte. Jeg hadde problemer med å få orgasme i to uker, etterpå gikk det tilbake til normalt.

Jeg har aldri hørt om en lege som ikke sjekker fysiske sykdommer, og vil gjerne ha kilder på disse påstandene.

Ved et uhell tok jeg ikke cipralex i to uker i fjor, og da kom selvmordstankene og angsten tilbake. For min del virker de som de skal, og jeg kommer aldri til å slutte.

Du kan jo se reprise på TV2-nyhetene idag. De snakket med leger og foreldrene til en ung jente som tok selvmord ... Og det skyldtes bivirkninger av piller hun hadde fått foreskrevet,

[Miller]

Du kan jo se reprise på TV2-nyhetene idag. De snakket med leger og foreldrene til en ung jente som tok selvmord ... Og det skyldtes bivirkninger av piller hun hadde fått foreskrevet,

Det er godt kjent at selvmordstanker er en (sjelden) bivirkning av enkelte antidepressiver. Det er derfor viktig med nøye oppfølging.

Jeg og svært mange hadde tatt selvmord om det ikke hadde vært for de samme medisinene.

Men oppfølging er viktig! Er ufattelig mye å kritisere innen psykisk helse i Norge. Er helt grusomt hvordan det kuttes ned på antall ansatte, og hvor lange ventetider det er.

[Gjest gjest]

Angående selvmord. Etter de nyere antidepressiva kom på markedet (ssri bl.a cipralex) gikk selvmordsstatistikken for denne type lidelse NED! MEN, som skrevet over her så er en (veldig sjelden) bivirkning økende selvmordstanker og selvmordsplaner. Spesielt blant ungdom og derfor er ikke ssri indisert for bruk hos disse. Og som over skrev at nøye oppfølging, spesielt i starten, er viktig.

Men et viktig poeng er altså at færre begår selvmord etter at ssri kom på markedet, men at det selvfølgelig er tragisk med de få som gjør det pga bivirkninger. Media vil jo også gjerne helst belyse det som er mest tabloid og gir store overskrifter.

[Gjest cipra]

Når det gjelder dette med bivirkninger, så er det sånn at alle funn som gjøres under testing av medisinen, og av leger som gir dem til pasientene sine, innrapporteres. Millioner av mennesker har brukt medisinen, og dermed har man også rapportert inn en del fenomener som produsentene må opplyse om i pakningsvedlegget. En kan spørre seg hva som skyldes legemiddelet, og hva som skyldes sykdommen i seg selv. Det må uansett tas med i listen over bivirkninger. Vektøkning og selvmordstanker er veldig vanlig hos deprimerte uansett om de bruker Cipralex eller ikke. Føler man at man har behov for medisinene, får man nesten bare prøve og se hva som blir riktig. Selv gikk jeg ned i vekt etter jeg begynte på Cipralex, fordi mye av matlysten forsvant når jeg følte meg bedre. Fråtset aldri lenger, og ble veldig slank og fin og fornøyd med kroppen. Ser ikke på det som en bivirkning selv. Men av bivirkninger, hadde jeg svært livlige drømmer, og bruksisme (gnisset tenner i søvne). Ble mye bedre etter en måned, dog! Fikk et mye bedre liv av å bruke medisinen, og fikk psykologhjelp ved siden av som helbredet meg til slutt.