Fastlåst i egen kropp.

[Gjest Kv84]

Føler meg låst i en kropp som ikke har noen mening, er liksom en følelse om å ikke høre til i denne verdenen. Er sjenert og vært det hele livet. Kan ikke skjønne meningen med at jeg er tl. Hvordan snu tankene eller følelsen av at noen liker meg? Kan jeg egentlig komme ut av negativ tankegang? Hva skal man egentlig med et kjedelig liv? Kan man bli en annen? Kan jeg føle meg mer verdt og kan jeg få tl meningen med mitt liv? Jeg er så frustrert med meg selv, jeg vet at jeg burde vaske tøy og vaske leilighet, men gjør det ikke, det blir møkkete med en gang igjen og jeg ser mer møkk. Jeg finner ikke glede i å vaske, det er gørr kjedelig. Har bare lyst til å skrike, er det vits i noen ting egentlig, når alt man liker skal en gang dø? Og det går bare fortere og fortere her i livet.... Ingen husker oss om 100år heller om vi ikke har blitt kjendis eller skrevet noe bra.

[Guybrush]

Litt flåsete sagt men hvorfor må du ta vasken selv om du føler det er et stort ork? Hva med vaskehjelp?

Klisjefylt ja, men til syvende og sist handler det stort sett om at man må tilfredsstille sin største kritiker - en selv. DU må begynne å like deg selv, DU må begynne å like ditt eget selskap. Om du skal bygge relasjoner og finne aktiviteter må du lære deg selv å kjenne samt innse at andre kan ha glede av å bli kjent med deg også.

Etter det handler det om å sparke seg selv i ræva - for svært lite skjer uten at en tar tak selv. Hiv deg med på en sosial aktivitet/hobby/politikk.

[Gjest Kv84]

Litt flåsete sagt men hvorfor må du ta vasken selv om du føler det er et stort ork? Hva med vaskehjelp?

Klisjefylt ja, men til syvende og sist handler det stort sett om at man må tilfredsstille sin største kritiker - en selv. DU må begynne å like deg selv, DU må begynne å like ditt eget selskap. Om du skal bygge relasjoner og finne aktiviteter må du lære deg selv å kjenne samt innse at andre kan ha glede av å bli kjent med deg også.

Etter det handler det om å sparke seg selv i ræva - for svært lite skjer uten at en tar tak selv. Hiv deg med på en sosial aktivitet/hobby/politikk.

Klarer ikke å like meg selv, alltid noe jeg sa som var idiotisk og det er det samme om jeg legger det fra meg en dag, jeg vet jeg kommer til å tenke på det mange ganger til. Jeg er så frustrert, jeg har ingen ting som jeg har lyst til å gjøre, er redd for at jeg en dag skal grue meg sinnsykt til å gjøre det. Jeg klarer ikke sette meg inn i en ting og bli god i det. Jeg er bare dømt til å hate meg selv, skjønner ikke hvorfor jeg alltid har sett på meg selv som en som folk ikke kan like. Det er alltid noe en ikke liker. Jeg blir aldri den peneste eller den som folk spør omlegging har det bra. Jeg kommer meg ingen vei....

[PepsiMax]

Er du deprimert eller er det bare jeg som leser det utfra innlegget ditt?

Hvis du er deprimert så syns jeg du skal be om behandling for den slik at det kan hjelpe deg å få det bedre