Gjensidig(men umulig)forelskelse

[AnonymBruker]

Har hele helgen gått og gledet meg til å rådføre meg med dere her inne i dag!

Jeg har truffet en i et halvt år nå og vi møttes i utg. punktet kun for sex. Det gikk dithen at jeg forelsket meg, avsluttet det og trakk meg unna. Jeg møtte ham noen uker senere fordi det var tøft å holde fingrene fra fatet, og da fikk jeg vite at han hadde følelser for meg og.

Jeg er forelsket. Han er forelsket. Ingen ønsket å bli det! Jeg aner ikke om det er forbigående eller ikke, jeg vet bare at alt jeg vil er å være sammen med han....

.............Men jeg vil ikke! Han har noen issues jeg ikke takler i lengden, jeg kommer til å bli såret! Han ligner på en x, og han har den lasten som gjorde at x'en ble x'en..... :-(

Nå kommer spørsmålet/alternativene mine:

1. Bare møtes for sex, ikke mer. (Jeg heier på denne)

2. Bare være venner, gjøre ting - ikke fysisk. (Han heier på denne)

3. Ikke møtes (Dere heier på denne?)

Vet at de fleste kommer til å si alt. 3, men tror dere ikke kanskje at det er en enklere løsning å "bli lei av hverandre" enn å gå rundt med kjærlighetssorg eller noe ufullført i nesten ett år i etterkant?

Hvordan bli fortest mulig FERDIG med å være forelsket?? Har ikke tid til de vonde følelsene der nå og dette er så idiotisk at jeg ikke engang prøver å rådføre meg med venninner.

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[sebra]

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg vet med meg selv at å ha sex med en jeg liker definitivt ikke kommer til å gjøre at følelsene forsvinner. Det eneste som hadde funka for meg for å komme over en person er å ikke ha noe med vedkommende å gjøre.

[Nettinettet]

Er du sikker på at du er forelsket i han og ikke i forelskelsen, eller at du blandet forelskelse og begjær?

[Ferny]

Er du sikker på at du er forelsket i han og ikke i forelskelsen, eller at du blandet forelskelse og begjær?

Hva er egentlig forskjellen på forelskelse og begjær da? Begjær er de sterkeste følelsene jeg kan ha i hvert fall - og det handler jo om at man veldig sterkt "trenger" å være med/se på/ta på/ha sex med en annen person. Hvis jeg føler det sånn, da regner jeg meg selv for å være forelsket. Og det skjer ikke veldig ofte akkurat, heldigvis.

Når det gjelder problemstillingen til trådstarter: dersom du absolutt ikke vil ha en kjæreste, så må du jo slutte å treffe han. Hvis ikke blir det jo litt som at dere er sammen som "kjærester" uansett, så hvorfor kjempe imot i så fall? Da handler det jo bare om hvilken merkelapp dere bruker på relasjonen deres.

[Nettinettet]

Hva er egentlig forskjellen på forelskelse og begjær da? Begjær er de sterkeste følelsene jeg kan ha i hvert fall - og det handler jo om at man veldig sterkt "trenger" å være med/se på/ta på/ha sex med en annen person. Hvis jeg føler det sånn, da regner jeg meg selv for å være forelsket. Og det skjer ikke veldig ofte akkurat, heldigvis.

En forelskelse handler i mine øyne om følelser som bygger seg opp fordi man liker å være sammen med en person og selve personen. Følelsene man har i kroppen stammer fra personligheten til den du er sammen med og følelsen man får av å være sammen. Det handler ikke om sex og begjær men om intimitieten på bakgrunn av kjemien man har personlighetsmessig. Når det å vær hverandre er viktigere enn å ha sex.

Det TS opplever kan i mine øyne ikke være forelskelse fordi når man er forelsket så elsker man alt ved den personen man deler tid med. Man liker måten personen er på som en total pakke og man får gode følelser i hele kroppen bare ved å være sammen.

Begjær derrimot fører til at man har behov for å være nær mennesker man egentlig ikke ser på som den totalpakka man ønsker for en kjæreste. Man har lyst på personen og man blir avhengig av sex med personen, men personen trenger ikke å være en man vil dele livet med.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært forelsket på mange år, jeg annser dette som en forelskelse fordi jeg sjekker mobilen- tankene kommer innpå han - og jeg har egentlig bare lyst til å prate om han hele tiden. Jeg fikser meg i tilfelle jeg skal møte han og får hjertebank når jeg kjører forbi jobben hans. Jeg har ikke lyst på noen andre (vanligvis har jeg lyst på alt for mange).....

Klart at jeg håper det er midlertidig, begjær, forelskelse i forelskelsen eller hva som helst. Jeg vil aller helst ikke bruke all tiden oppi hodet mitt på han. Jeg liker å være med han og jeg liker å prate med han, jeg liker alt. Men jeg er føre var, jeg vet at han har en bagasje som jeg ikke kan takle om NOEN ÅR så jeg vil egentlig bare avslutte nå. Jeg kjenner meg selv så godt og jeg er iblant kanskje litt for føre var og tenker litt for mye på konsekvenser av valg på alle plan. Men jeg orker ikke å ha det så vondt inni meg og har tenkt at et alternativ er å være i overkant mye sammen for å bli lei av hvrandre? forelskelsen går jo over, men jeg tror kanskje den kan gå fortere over hvis jeg "tillater" den å være der? Hvis dere forstår? Litt fortvilaforvirranå

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[AnonymBruker]

Hilsen TS

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg blir helt blendet. Greier ikke å ta en beslutning! Jeg prøver å gå ut av meg selv og tenke hva jeg ville rådet en venn til. Men jeg finner ingen svar?

Jeg tenker at å møtes for å kun ha sex kan bli vondt fordi det er fysisk og nært.

Men jeg tenker også at det å "henge sammen" og det å dele tanker, opplevelser og bygge tillit og forhold er enda værre. Jeg orker såvidt tanken på at jeg aldri mer skal treffe han og hvis jeg skal henge med han vil jeg ikke høre at han har møtt andre jenter, fordi jeg helst vil ha han for meg selv. Herreguuuuuuuuuuuuuuud hva er dette? Jeg har gått i fella! Trodde jeg var trygg

:frustrert: Nå er jeg sint på meg selv :frustrert: :frustrert:

Ts

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[Ferny]

Jeg merker jeg blir helt blendet. Greier ikke å ta en beslutning! Jeg prøver å gå ut av meg selv og tenke hva jeg ville rådet en venn til. Men jeg finner ingen svar?

Jeg tenker at å møtes for å kun ha sex kan bli vondt fordi det er fysisk og nært.

Men jeg tenker også at det å "henge sammen" og det å dele tanker, opplevelser og bygge tillit og forhold er enda værre. Jeg orker såvidt tanken på at jeg aldri mer skal treffe han og hvis jeg skal henge med han vil jeg ikke høre at han har møtt andre jenter, fordi jeg helst vil ha han for meg selv. Herreguuuuuuuuuuuuuuud hva er dette? Jeg har gått i fella! Trodde jeg var trygg

:frustrert: Nå er jeg sint på meg selv :frustrert: :frustrert:

Ts

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

Litt tungt å forstå hvorfor du ikke bare kan prøve med han i så fall? Hva er denne "bagasjen" som er så vanskelig å skulle forholde seg til i fremtiden?

Men skjønner at det er vanskelig. Jeg lar ofte følelsene ta overhånd selv.

[Nettinettet]

Jeg har ikke vært forelsket på mange år, jeg annser dette som en forelskelse fordi jeg sjekker mobilen- tankene kommer innpå han - og jeg har egentlig bare lyst til å prate om han hele tiden. Jeg fikser meg i tilfelle jeg skal møte han og får hjertebank når jeg kjører forbi jobben hans. Jeg har ikke lyst på noen andre (vanligvis har jeg lyst på alt for mange).....

Klart at jeg håper det er midlertidig, begjær, forelskelse i forelskelsen eller hva som helst. Jeg vil aller helst ikke bruke all tiden oppi hodet mitt på han. Jeg liker å være med han og jeg liker å prate med han, jeg liker alt. Men jeg er føre var, jeg vet at han har en bagasje som jeg ikke kan takle om NOEN ÅR så jeg vil egentlig bare avslutte nå. Jeg kjenner meg selv så godt og jeg er iblant kanskje litt for føre var og tenker litt for mye på konsekvenser av valg på alle plan. Men jeg orker ikke å ha det så vondt inni meg og har tenkt at et alternativ er å være i overkant mye sammen for å bli lei av hvrandre? forelskelsen går jo over, men jeg tror kanskje den kan gå fortere over hvis jeg "tillater" den å være der? Hvis dere forstår? Litt fortvilaforvirranå

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

Nå vet jo ikke jeg hva det er som gjør at du ikke kan være sammen med han, men hvis den tingen er såpass viktig så tror jeg at forelskelsen du føler er mer i det å være forelsket enn i han. At du har lyst til å være med han hele tiden og tenker på han osv osv er noe man ofte opplever når man er forelsket i forelskelsen også, fordi man fokuserer på de gode tingene og ikke helheten. Jeg har opplevd det mange ganger med menn jeg ikke kjenner men håper og tror er slik jeg drømmer om at de skal være. Han her kjenner du jo, og da er kanskje det at du vet han ikke er den rette med på å gjøre dette ekstra spennende?

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hva det er som gjør at du ikke kan være sammen med han, men hvis den tingen er såpass viktig så tror jeg at forelskelsen du føler er mer i det å være forelsket enn i han. At du har lyst til å være med han hele tiden og tenker på han osv osv er noe man ofte opplever når man er forelsket i forelskelsen også, fordi man fokuserer på de gode tingene og ikke helheten. Jeg har opplevd det mange ganger med menn jeg ikke kjenner men håper og tror er slik jeg drømmer om at de skal være. Han her kjenner du jo, og da er kanskje det at du vet han ikke er den rette med på å gjøre dette ekstra spennende?

Det kan godt hende jeg er forelsket i forelskelsen! Men hvordan skal jeg slutte å være det? Da er det kanskje lurt å være med han til jeg blir "kvalm" av han? Men så ender jeg opp med å være kjempelei meg fordi det kanskje går motsatt for han? At han sitter igjen og er knust? Jeg må være en bitch kanskje og be han være skikkelig dust? Så slutter vi sammen?

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[Neket]

Jeg og. Hvilken bagasje gjør at man kan ha et platonisk forhold, eller et rent seksuelt et, men ikke begge deler?

[Nettinettet]

Det kan godt hende jeg er forelsket i forelskelsen! Men hvordan skal jeg slutte å være det? Da er det kanskje lurt å være med han til jeg blir "kvalm" av han? Men så ender jeg opp med å være kjempelei meg fordi det kanskje går motsatt for han? At han sitter igjen og er knust? Jeg må være en bitch kanskje og be han være skikkelig dust? Så slutter vi sammen?

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

Vel jeg tror det beste er å kutte ut kontakten når det ikke er noen fremtid der uansett. Er man forelsket i noen og har funent noen som er den rette, vil man ikke se begrensninger eller hindringer men løsninger. Det vet jeg alt om. Det er ikke noe vits å investere mer tid eller flere følelser i noe som man ikke kan beholde.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du liker oppmerksomheten. Den og sexen. Men når problemer tårner opp, eller du ser ting du ikke liker, så vet du bare at du mååå bryte.

Jeg ville valgt nr 3. Fordi en slik situasjon (selvopplevd) er altfor hard å takle over tid. Hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg brutt all kontakt.

Lykke til

Anonym poster: 2a6487f9d9bc65c86dfe424adaa50b37

[Ferny]

Nå skjønte jeg litt mer. Jeg tror i hvert fall at du gjennom erfaring har lært at du ikke bør satse på denne mannen - du har brent deg før på den type bagasje, og jeg tror du har rett når du regner med at det kan skje igjen.

Hm, personlig tror jeg ikke det et spesielt lurt å være mye sammen med han som før. Ja - kanskje forelskelsen får "rast fra seg" og det blir lettere å bryte om en stund. Men du risikerer faktisk også å få dype følelser for mannen, og da står du plutselig i gjørme opp til knærne. Og ikke minst, som du sier selv, han kommer også til å bli enda mer glad i deg.

Enten må du da tro på at han kan klare å være en god partner for deg og satse. Eller så må du bare kutte han ut. Lettere sagt enn gjort, men noen ganger må man bare tenke på hva som er best for seg selv i lengden. Brent barn skyr ilden, og sikkert best i denne saken her.

Endret 11. mars 2013 av Ferny

[AnonymBruker]

Takk folkens.... Ikke det at dette var noen oppstandelse, men hva kan vel andre vite, når jeg ikke en gang vet selv? Jeg tar med meg mobil og data ut og lar de lufte seg på motorveien, så motstår jeg trangen til å ta kontakt med ham

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[AnonymBruker]

Nå skjønte jeg litt mer. Jeg tror i hvert fall at du gjennom erfaring har lært at du ikke bør satse på denne mannen - du har brent deg før på den type bagasje, og jeg tror du har rett når du regner med at det kan skje igjen.

Hm, personlig tror jeg ikke det et spesielt lurt å være mye sammen med han som før. Ja - kanskje forelskelsen får "rast fra seg" og det blir lettere å bryte om en stund. Men du risikerer faktisk også å få dype følelser for mannen, og da står du plutselig i gjørme opp til knærne. Og ikke minst, som du sier selv, han kommer også til å bli enda mer glad i deg.

Enten må du da tro på at han kan klare å være en god partner for deg og satse. Eller så må du bare kutte han ut. Lettere sagt enn gjort, men noen ganger må man bare tenke på hva som er best for seg selv i lengden. Brent barn skyr ilden, og sikkert best i denne saken her.

Er det fyfy å be en person om å forandre seg i bytte mot å bli kjærester? Eller sette et ultimatum på forhånd? Skal man på en måte bli sammen med den personen sånn den er eller bare droppe det? Eller kan man kreve noe, noe som kanskje kan bli tøft å jobbe med?

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

[AnonymBruker]

Jeg ble også blendet av min forrige ex fordi han var så stor, sterk , matcho og mann. hans personlighet var det så som så med. Ble slutt ganske fort (et halvt år)og nå kan jeg ikke fatte og begripe hav jeg så i han i det hele tatt. Han var laaaangt fra snill og håper jeg aldri møterpå han igjen:-)

Anonym poster: ff5a71b0dd9b6f927af5681b0a02bb24

[Ferny]

Er det fyfy å be en person om å forandre seg i bytte mot å bli kjærester? Eller sette et ultimatum på forhånd? Skal man på en måte bli sammen med den personen sånn den er eller bare droppe det? Eller kan man kreve noe, noe som kanskje kan bli tøft å jobbe med?

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

Jeg mener det må kunne gå an å kreve noe sånt ja - særlig om det er til hans eget beste utover det at han får en person i livet sitt som virkelig bryr seg. Det vil jo kunne gavne han i lengden på mer enn bare en måte.

Sånn jeg ser det blir det mest et spørsmål om du tror han kan være en god kjæreste mot deg til tross for bagasjen. At du tror han er sterk nok. Du som kjenner han best. Og du som har vært borti noe sånt før...

[Gjest BettyBoop]

Har hele helgen gått og gledet meg til å rådføre meg med dere her inne i dag!

Jeg har truffet en i et halvt år nå og vi møttes i utg. punktet kun for sex. Det gikk dithen at jeg forelsket meg, avsluttet det og trakk meg unna. Jeg møtte ham noen uker senere fordi det var tøft å holde fingrene fra fatet, og da fikk jeg vite at han hadde følelser for meg og.

Jeg er forelsket. Han er forelsket. Ingen ønsket å bli det! Jeg aner ikke om det er forbigående eller ikke, jeg vet bare at alt jeg vil er å være sammen med han....

.............Men jeg vil ikke! Han har noen issues jeg ikke takler i lengden, jeg kommer til å bli såret! Han ligner på en x, og han har den lasten som gjorde at x'en ble x'en..... :-(

Nå kommer spørsmålet/alternativene mine:

1. Bare møtes for sex, ikke mer. (Jeg heier på denne)

2. Bare være venner, gjøre ting - ikke fysisk. (Han heier på denne)

3. Ikke møtes (Dere heier på denne?)

Vet at de fleste kommer til å si alt. 3, men tror dere ikke kanskje at det er en enklere løsning å "bli lei av hverandre" enn å gå rundt med kjærlighetssorg eller noe ufullført i nesten ett år i etterkant?

Hvordan bli fortest mulig FERDIG med å være forelsket?? Har ikke tid til de vonde følelsene der nå og dette er så idiotisk at jeg ikke engang prøver å rådføre meg med venninner.

Anonym poster: 79e793d5d94eda7db05d046f98d3d487

han er jo ikke eksen din da...Jeg ville prøvd ut å være kjærester. Issues kan jobbes med.