Trist mammahjerte.

[AnonymBruker]

Hei kloke kvinner (og menn).

Jeg har en fantastisk sønn på snart 6 år. Han er god på alle måter, omtenksom, kjærlig, hjelpsom og høflig. Dessverre så har han også en helt annen side av seg selv. Det siste året har vært preget av trass. Eller jeg vil ikke kalle det trass heller, for det er nesten som om noe tar over kroppen hans når det først smeller. Han skriker, slår i ting, slår etter oss, Sier han skal drepe oss, han skal brenne ned huset og mye mer. Så kan han plutselig bryte sammen i gråt for hva han har sagt eller gjort. Akkurat som om han ikke klarer å kontrollere seg. Han leker forresten fin med andre barn, men er litt voldsom.

Vi har prøvd alle mulige teknikker for å få bukt med problemet. Vi har skreket tilbake, forhandlet og ignorert. Nå er jeg rett og slett utslitt og lurer på om det kan ligge noe bak denne oppførselen.

Jeg og faren er ikke sammen. Vi gikk fra hverandre da barnet var 2 år og har hatt ett ganske greit samarbeide. Det vil si helt til han fikk ny kjæreste for 1 år siden. Hun er veldig mye yngre enn han og forstår ikke Sin plass i ”familien”. Dette har resultert i at jeg ansatte advokat og dro med far til mekling. Det har vært mye trusler og slikt fra den nye dama. Hun har ikke tenkt spesielt mye over at min sønn er der når hun kommer med trusler enten face to face eller over telefon, og jeg regner med at han har snappet opp mye av konflikten. Faren har ett voldsomt temperament og jeg kan også bli veldig sint når jeg blir presset nok.

Jeg lurer egentlig på om dette er en helt naturlig reaksjon fra barnet eller om Jeg burde kontakte fastlegen for en samtale om det kan være adhd eller noe lignende. Jeg har en bror med adhd, og jeg vet at det kan være genetisk. Og om noen har noen tips eller trøstende ord når det står på som verst.

Håper jeg fikk forklart det greit her, men det har skjedd så mye det siste året at det er vanskelig å få ned alt.

Kjenner mammahjertet er helt utslitt her.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at dette barnet må få snakke med noen. Noen utenfor familien. I første instans kan du kontakt helsestasjonen eller familievernkontoret.

Har du forsøkt å snakke med ham når ting har roet seg, om han husker noe av sinnet og hvordan i så fall opplever det?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette barnet må få snakke med noen. Noen utenfor familien. I første instans kan du kontakt helsestasjonen eller familievernkontoret.

Har du forsøkt å snakke med ham når ting har roet seg, om han husker noe av sinnet og hvordan i så fall opplever det?

Han husker sinnet, men har problemer med å sette ord på følelsene sine rundt det. Han har sagt nå nylig at det var som om de inni han kranglet. det var da jeg for alvor ble veldig trist og redd. Jeg har en veldig dyktig kontaktperson på familievernkontoret, så hun skal jeg jammen meg ringe i morgen! Tusen takk for svar

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[Gjest vilma2000]

Nå skal jeg foreslå noe som sikkert får halve kvinneguiden til å hisset seg noe voldsomt opp: hva med et lavkarbo-kosthold? Stebroren min ble plutselig sånn som du beskriver da han var 8 år, moren hans er litt alternativ av seg og prøvde derfor et glutenfritt kosthold hun hadde lest kunne hjelpe. Han ble veldig mye bedre allerede dagen etter at de kuttet ut hvete-produkter, men det hendte at han hisset seg opp likevel. Ikke like ofte, men noen ganger. Hun så etterhvert et mønster av at hver gang han spiste glutenfritt brød, pasta og pizza så kom disse anfallene. Hun kuttet derfor ut de glutenfri produktene også og kostholdet besto nå av grønnsaker, kjøtt, frukt, nøtter, frø, egg og melk. Han er i dag frisk å regne, 1 år etter kostholdsendringene. Det er mange som steiler av ordet lavkarbo i sammenheng med barn, men husk at det er media som har skapt et bilde av at lavkarbo består av bacon med fløte. Skader jo ikke å prøve ut for noen uker?

[AnonymBruker]

Nå skal jeg foreslå noe som sikkert får halve kvinneguiden til å hisset seg noe voldsomt opp: hva med et lavkarbo-kosthold? Stebroren min ble plutselig sånn som du beskriver da han var 8 år, moren hans er litt alternativ av seg og prøvde derfor et glutenfritt kosthold hun hadde lest kunne hjelpe. Han ble veldig mye bedre allerede dagen etter at de kuttet ut hvete-produkter, men det hendte at han hisset seg opp likevel. Ikke like ofte, men noen ganger. Hun så etterhvert et mønster av at hver gang han spiste glutenfritt brød, pasta og pizza så kom disse anfallene. Hun kuttet derfor ut de glutenfri produktene også og kostholdet besto nå av grønnsaker, kjøtt, frukt, nøtter, frø, egg og melk. Han er i dag frisk å regne, 1 år etter kostholdsendringene. Det er mange som steiler av ordet lavkarbo i sammenheng med barn, men husk at det er media som har skapt et bilde av at lavkarbo består av bacon med fløte. Skader jo ikke å prøve ut for noen uker?

Ja du det prøvde moren min med min lillebror husker jeg. Vi gikk en periode på lavkarbo her også, men når barnefaren ikke er med på det, så hjelper det visst ikke stort har jeg lest. Det må være veldig strengt tror jeg. Men jeg har helt klart vært inne på tanken om kostholdet kan ha noe å si. Har ikke noe vrangforestillinger om lavkarbo, så jeg er helt åpen for det Tror jeg skal Starte å trappe ned på gluten i alle fall. Tusen takk for svar.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[AnonymBruker]

Uff, ble veldig lei meg når jeg leste dette. Synes synd på gutten din som har det sånn uten å få ut hvorfor han føler det sånn. At han får noen utenforstående å prate med kan nok være til hjelp. Håper du får orden på dette.

:hug:

Anonym poster: f6fd0c669c245ad3f12b6fe6306ae3c6

[AnonymBruker]

Uff, ble veldig lei meg når jeg leste dette. Synes synd på gutten din som har det sånn uten å få ut hvorfor han føler det sånn. At han får noen utenforstående å prate med kan nok være til hjelp. Håper du får orden på dette.

:hug:

Anonym poster: f6fd0c669c245ad3f12b6fe6306ae3c6

Ja det er så trist å se barnet ha det slik..

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[Gjest Gjest]

Barn skal aldri utsettes for de voksnes konflikter, aldri.

Du har en jobb å gjøre i forhold til den damen som bringer konflikter direkte til ett barn.

Du må prøve å komme til bunns i hvorfor barnet ditt reagerer som han gjør, hva som trigger det og ikke minst skape TRYGGHET for barnet ditt.

Aldri undervurder gode rutiner, gode opplevelser og fysisk aktivitet, tren sinnemestring, få han til og forstå seg selv.

[Gjest vilma2000]

Ja du det prøvde moren min med min lillebror husker jeg. Vi gikk en periode på lavkarbo her også, men når barnefaren ikke er med på det, så hjelper det visst ikke stort har jeg lest. Det må være veldig strengt tror jeg. Men jeg har helt klart vært inne på tanken om kostholdet kan ha noe å si. Har ikke noe vrangforestillinger om lavkarbo, så jeg er helt åpen for det Tror jeg skal Starte å trappe ned på gluten i alle fall. Tusen takk for svar.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

Jeg skjønner at det er vanskelig å få med menn på en slik endring, hvertfall hvis hun nye dama hans ikke er helt på lag med deg. Kan hende at det er lettere for de å følge et strengt kosthold om du sender med gutten lavkarbo-brød og oppskrifter på middager de kan spise sammen. Eller kanskje hun nye blir fornærmet. Vanskeig situasjon. Uten å skremme deg helt her så så jeg en dokumentar på NRK om barn som er bipolare. De hadde ganske lik oppførsel som du beskriver. Det er kjempe sjeldent at barn får denne diagnosen altså, men du kan hvertfall spørre legen din om dere burde gjøre en utredning. Av egen erfaring er det ofte legen må pushes i riktig retning for å finne ut av hva som feiler meg.

[AnonymBruker]

Barn skal aldri utsettes for de voksnes konflikter, aldri.

Du har en jobb å gjøre i forhold til den damen som bringer konflikter direkte til ett barn.

Du må prøve å komme til bunns i hvorfor barnet ditt reagerer som han gjør, hva som trigger det og ikke minst skape TRYGGHET for barnet ditt.

Aldri undervurder gode rutiner, gode opplevelser og fysisk aktivitet, tren sinnemestring, få han til og forstå seg selv.

Ja dama har jeg meldt inn til konfliktrådet, så den saken bør være ute av verden nå ganske snart. Har møte der på torsdag. Problemet er at faren lar henne styre å ordne som hu vil. Hu sender meldinger fra hans telefon og ringer derfra. Jeg tar jo selvfølgelig telefonen når han ringer, men legger på når jeg hører det er hu.

Barnet er veldig god på å sette ord på følelser eller. Jeg er av typen som kan prate mye om følelser, så han har heldigvis arvet det. Men akkurat dette klarer han ikke å få ut.

Hva tenker du på når du skriver sinnemestring? Forstår jo konseptet, men kan en femåring gjøre dte på samme måte som voksne?

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig å få med menn på en slik endring, hvertfall hvis hun nye dama hans ikke er helt på lag med deg. Kan hende at det er lettere for de å følge et strengt kosthold om du sender med gutten lavkarbo-brød og oppskrifter på middager de kan spise sammen. Eller kanskje hun nye blir fornærmet. Vanskeig situasjon. Uten å skremme deg helt her så så jeg en dokumentar på NRK om barn som er bipolare. De hadde ganske lik oppførsel som du beskriver. Det er kjempe sjeldent at barn får denne diagnosen altså, men du kan hvertfall spørre legen din om dere burde gjøre en utredning. Av egen erfaring er det ofte legen må pushes i riktig retning for å finne ut av hva som feiler meg.

Huff, jeg håper ikke det er noe slikt. Men jeg har vært inne på tanken

Hu nye er av en annen religion en "oss", så det å gi hu en oppskrift er nok som å be om juling Men det bør jo hjelpe noe hvis vi blir veldig lavkarbo her tenker jeg?

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[Gjest vilma2000]

Huff, jeg håper ikke det er noe slikt. Men jeg har vært inne på tanken

Hu nye er av en annen religion en "oss", så det å gi hu en oppskrift er nok som å be om juling Men det bør jo hjelpe noe hvis vi blir veldig lavkarbo her tenker jeg?

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

Ja, la oss håpe at det ikke er bipolar lidelse (eller hva det heter?). Det er sjeldent som sagt, men alltid verdt å nevne i kontakt med legen så man hvertfall kan utelukke det. Hvis det likevel er tilfelle så får man ta det som det kommer. Ordner seg alltid uansett, som man sier!

Stebroren min fikk tilbakefall med en gang han spiste noe "ulovlig". Det hendte at skolen serverte noe han ikke tålte og da ble det baluba hjemme på kvelden og gjerne dagen etter også. Stemoren min måtte jobbe hardt for at læreren skulle ta kostholdet hans seriøst. Den verste utfordringen var vel egentlig svigerforeldrene hennes, for de er sånn erke-norske folk som sverger til lyst brød, poteter og lett-produkter. De nektet å se kostholdet som medisin og beskyldte svigerdatteren deres for å prøve å slanke sønnen sin. Hun prøvde å forklare at man ikke går ned i vekt av et slikt kosthold når man er på kroppens idealvekt. Og gutten ble ikke tynnere heller så hva de hadde av hold i sin argumentasjon vet jeg ikke.

Så på bakgrunn av den erfaringen jeg har med stebroren min så vil tilbakefall på kosten føre til utbrudd som gjerne sitter i to dager.

[AnonymBruker]

Ja, la oss håpe at det ikke er bipolar lidelse (eller hva det heter?). Det er sjeldent som sagt, men alltid verdt å nevne i kontakt med legen så man hvertfall kan utelukke det. Hvis det likevel er tilfelle så får man ta det som det kommer. Ordner seg alltid uansett, som man sier!

Stebroren min fikk tilbakefall med en gang han spiste noe "ulovlig". Det hendte at skolen serverte noe han ikke tålte og da ble det baluba hjemme på kvelden og gjerne dagen etter også. Stemoren min måtte jobbe hardt for at læreren skulle ta kostholdet hans seriøst. Den verste utfordringen var vel egentlig svigerforeldrene hennes, for de er sånn erke-norske folk som sverger til lyst brød, poteter og lett-produkter. De nektet å se kostholdet som medisin og beskyldte svigerdatteren deres for å prøve å slanke sønnen sin. Hun prøvde å forklare at man ikke går ned i vekt av et slikt kosthold når man er på kroppens idealvekt. Og gutten ble ikke tynnere heller så hva de hadde av hold i sin argumentasjon vet jeg ikke.

Så på bakgrunn av den erfaringen jeg har med stebroren min så vil tilbakefall på kosten føre til utbrudd som gjerne sitter i to dager.

Du har overbevist meg! Tusen takk for at du tok deg tiden, jeg setter stor stor pris på det.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[AnonymBruker]

Vi har prøvd alle mulige teknikker for å få bukt med problemet. Vi har skreket tilbake, forhandlet og ignorert. Nå er jeg rett og slett utslitt og lurer på om det kan ligge noe bak denne oppførselen.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

Ingen av disse teknikkene vil bære frem hos en seksåring

Anonym poster: f697c634bd9967435d40f3a155a2861d

[AnonymBruker]

Ingen av disse teknikkene vil bære frem hos en seksåring

Anonym poster: f697c634bd9967435d40f3a155a2861d

Regner med at du enten ikke har barn, eller er verdens mest kontrolert person? Når det står på som verst, så er det ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre. Men som jeg skrev i HI, så kom gjerne med tips. Jeg skrev aldri at jeg var fornøyd med situasjonen...

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[AnonymBruker]

Regner med at du enten ikke har barn, eller er verdens mest kontrolert person? Når det står på som verst, så er det ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre. Men som jeg skrev i HI, så kom gjerne med tips. Jeg skrev aldri at jeg var fornøyd med situasjonen...

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

Jeg jobber med barn...

Blir bra for dere å komme til familievernkontoret, tror jeg Vondt å være mamma og føle at man ikke strekker til, klart du vil det beste for barnet ditt!

Anonym poster: f697c634bd9967435d40f3a155a2861d

[AnonymBruker]

Jeg jobber med barn...

Blir bra for dere å komme til familievernkontoret, tror jeg Vondt å være mamma og føle at man ikke strekker til, klart du vil det beste for barnet ditt!

Anonym poster: f697c634bd9967435d40f3a155a2861d

Takk Mente ikke å virke som en megge i sta forresten! Bare frustrert... vært en tøff kveld som vanlig, med tårer fra både mor og barn..

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

[Gjest vilma2000]

Du har overbevist meg! Tusen takk for at du tok deg tiden, jeg setter stor stor pris på det.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708

Bare hyggelig å hjelpe! Jeg var i mange år plaget med mye sykdom som legen ikke fant ut av. Vi tok masse allergitester, men jeg slo ikke ut på noe spesielt annet enn husdyr og støv. Fikk en av bøkene til Hexeberg av mamma og etter at jeg leste den (og alle de andre bøkene hennes) ble jeg overbevist om at hvete og stivelse er noe jeg ikke tåler. Ble helt frisk av å spise lavkarbo og har ikke sett meg tilbake siden. Opplever nesten daglig at folk kommenterer og ypper til diskusjoner, folk tror jo at man dør av å ikke spise mye karbohydrater. I begynnelsen ble jeg veldig sint og kom med alle fakta på bordet om hvor bra lavkarbo er, nå bare smiler jeg og sier at jeg ikke legger meg opp i hva de spiser så sa forventer jeg det samme tilbake.

Et lite tips til deg for å få minsten til å være positiv til det nye kostholdet er å ha han med på butikken og lage maten sammen med han. Stemoren min tok med gutten på butikken og gjorde det til en morsom greie, noe de gjorde sammen. De lagde masse kaker som var tilpasset kosten hans og hadde en stjerne-oversikt (eller hva jeg skal si) på kjøleskapet. Han fikk en ny stjerne hver dag han hadde vært flink med kosten og for hver 10 stjerne fikk han en liten gave. En tegneserie eller en tygges, ikke noe svære greier. Siden han syntes det var så gøy og følte seg så flink begynte han å takke nei til fristelser som folk prøvde å servere han. Dessutten så merket han jo selv at han ble friskere. Ønsker deg så mye lykke til!

[SmallTalk]

All den tid du sier at dette startet for rundt ett år siden og du også sier at det er rundt ett år siden faren hans fikk seg ny dame som (ifølge deg) er en smule psycho, så synes jeg ihvertfall at det er naturlig å tenke i de baner at det kan ha noe med denne dama å gjøre.

Jeg synes det høres lurt ut å starte med familievernkontoret. Det kan selvfølgelig være at det er en diagnose inne i bildet, men i første omgang så synes ihvertfall jeg det høres ut som om han sliter med den situasjonen som har vært det siste året. Det kan jo f.eks hende at denne dama ikke oppfører seg spesielt pent ovenfor han heller, og det er ikke så rart at en 6-åring ikke vet hvordan han skal takle dette. Det er også veldig vanlig at barn ikke klarer å snakke om denne typen følelser fordi de er redde for å såre andre.

[AnonymBruker]

All den tid du sier at dette startet for rundt ett år siden og du også sier at det er rundt ett år siden faren hans fikk seg ny dame som (ifølge deg) er en smule psycho, så synes jeg ihvertfall at det er naturlig å tenke i de baner at det kan ha noe med denne dama å gjøre.

Jeg synes det høres lurt ut å starte med familievernkontoret. Det kan selvfølgelig være at det er en diagnose inne i bildet, men i første omgang så synes ihvertfall jeg det høres ut som om han sliter med den situasjonen som har vært det siste året. Det kan jo f.eks hende at denne dama ikke oppfører seg spesielt pent ovenfor han heller, og det er ikke så rart at en 6-åring ikke vet hvordan han skal takle dette. Det er også veldig vanlig at barn ikke klarer å snakke om denne typen følelser fordi de er redde for å såre andre.

Du har nok helt rett i at han er redd for å såre meg. Han unngår alltid å nevne navnet til dama, siden han vet jeg ikke liker henne. Syns bare så synd på det lille barnet og har sagt mange ganger at det er greit å like noen selv om mamma ikke gjør det. Tror også at hun snakker mye om meg når barnet er der.

Kjenner jeg har lyst til å pakka alle tingene våre å flytte vekk fra faren og den grusomme dama hans. Skal selvfølgelig ikke gjøre det da, men tenker at det hadde vært det beste akkurat nå.

Anonym poster: feea386cb4ff2a5a617c9e2629d5f708