Har jeg mistet respekten for menn?

[Shamin]

En ting som slår meg, Cukcold, er at du serverer din "sannhet", og kjøper man ikke den så er du ikke sen med å dømme og plassere vedkommende som sjåvinist, med sørgelige fremtidsutsikter. Er du virkelig å sikker på din overbevisning må den også tåle å prøves mot et paradigme helt på den andre siden. Dvs du må evne å leve deg inn i hvorfor de som har helt stikk motsatt overbevisning, har det, og hvor det kommer i fra.

Endret 7. mars 2013 av Shamin

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten som deg TS, har mistet helt respekten for menn. Ser på dem seksuelt frustrerte duster. Å så dritt lei av å høre at vi kvinner må gå i oss selv hvis vi ikke godtar mannens væremåte.

Anonym poster: 16d1dcfe1993764d652f83a06e87df05

[HotMama]

Kan det være en kulturell greie? Jeg var også slik når jeg var fjorten, veldig oppmerksom på og tiltrukket av gutter over en lav stor. Grepet av facinasjon, og dypt forankret i en drømmeverden hvor alle var prinser på sitt vis. Dette gav jeg stor næring, og levde i meg. Men det var jo fordi jeg var i puberteten og svært lite utviklet på området. Som voksen har jeg gjennomskuet dette, og det har gradvis ramlet av meg da det er naturlig utvikling mot å bli voksen. Kan det være kulturelt at man holdet fast ved å nærmest forvente at her skal ikke menn utvikle seg i samme grad, og at utviklingen da blir fortrengt? Man hauser jo opp under dette fenomenet ved å stadig mate det med inntrykk via bilder av jenter (ikke kvinner vel å merke), og å hause opp under at det forventes at en mann lever i varierende grad i denne pubertale tilstanden. Man mater det også ved å legge et enormt press på kvinners utseende (et press som bare øker). Siden dette presset er så sosialt akseptert, regnes det som en selvfølge at mannen er interessert i dem som matcher forventingene i størst mulig grad, uavheng av om hvor partnere er plassert i denne kunstige skalaen. Det regnes også som en selvfølge at kvinnene må underkaste seg dette systemet, og godta at hun må føye seg for blikk og interesse mot idealene. Er dette en ren dyrkelse av en pubertale tilstand som enhver mann og kvinne naturlig sett ville utvikle seg vekk i fra?

Du er definitivt inne på noe her, vi burde se nærmere på!

[AnonymBruker]

TS: Vær klar og tydelig på hva du vil ha:-) Det finnes ekte menn der ute, menn som ikke er feige nok til å skylde på evolusjonsteorien. Det er faktisk en teori, ikke en opplest og vedtatt sannhet. Så kan resten seile sin egen sjø, med en forhåpentligvis dårlig samvittighet for at de ikke har ryggrad og hjerte nok til å elske <3

Anonym poster: eba6b405e7b7a1a49e0412c2c6bf40eb

Ja, og de mennene er det konkurranse om. Hvorfor skulle de velge meg og ikke en søt uskyldig jente som det er umulig å ikke like.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

[HotMama]

Måten du ordlegger deg på her viser jo at du selv er så stor sjåvinist og så lite selvkritisk at du tar for gitt at dette at menn har evnen til å tenne på andre enn sin egen kvinne handler om umodenhet. Det lover ikke godt for dine muligheter til å finne en partner.

Med en slik sjåvinisme og mangel på selvkritikk befinner du deg jo nettopp i gruppen jeg pekte på i mitt første innlegg, de som vokser "nedover" med årene, de som i stedet for å bli romsligere og mer forståelsesfulle, mister noe av ungdommens evne sympati og toleranse etterhvert som man stivner i sin personlighet, de som opphøyer seg selv, mister evnen til å se at man selv neimen ikke har blitt mer perfekt med årene, men tvert imot utvikler en ufordragelig selvrettferdig personlighet der man blir mer kritisk overfor det annet kjønn og mindre kritisk overfor seg selv. Gå i deg selv, det er der problemet ligger.

Du virker som en person som har svært lite innlevelse, og som holder fast på dine ideer mest fordi det er bekvemt. Måten du skriver på vitner også om at du har herskebehov, og lite menneskelig innsikt.

[AnonymBruker]

Kan det være en kulturell greie? Jeg var også slik når jeg var fjorten, veldig oppmerksom på og tiltrukket av gutter over en lav stor. Grepet av facinasjon, og dypt forankret i en drømmeverden hvor alle var prinser på sitt vis. Dette gav jeg stor næring, og levde i meg. Men det var jo fordi jeg var i puberteten og svært lite utviklet på området. Som voksen har jeg gjennomskuet dette, og det har gradvis ramlet av meg da det er naturlig utvikling mot å bli voksen. Kan det være kulturelt at man holdet fast ved å nærmest forvente at her skal ikke menn utvikle seg i samme grad, og at utviklingen da blir fortrengt? Man hauser jo opp under dette fenomenet ved å stadig mate det med inntrykk via bilder av jenter (ikke kvinner vel å merke), og å hause opp under at det forventes at en mann lever i varierende grad i denne pubertale tilstanden. Man mater det også ved å legge et enormt press på kvinners utseende (et press som bare øker). Siden dette presset er så sosialt akseptert, regnes det som en selvfølge at mannen er interessert i dem som matcher forventingene i størst mulig grad, uavheng av om hvor partnere er plassert i denne kunstige skalaen. Det regnes også som en selvfølge at kvinnene må underkaste seg dette systemet, og godta at hun må føye seg for blikk og interesse mot idealene. Er dette en ren dyrkelse av en pubertale tilstand som enhver mann og kvinne naturlig sett ville utvikle seg vekk i fra?

Dette har jeg også tenkt. Jeg har venner fra en kultur som enda ikke er gjennomsyret av pubertale tilstander, og de forholder seg til andre kvinner på en annen måte.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

[AnonymBruker]

Språket er modent og tankene er noe vi alle har tenkt, men konklusjonen er jo samme gamle leksa. Menn er så umodne og ekle, mens kvinner er sofistikerte og smarte. Den har vi hørt siden ungdomskolen..

Anonym poster: 2713fa466f6e28ea1275601625271f8c

[Shamin]

Språket er modent og tankene er noe vi alle har tenkt, men konklusjonen er jo samme gamle leksa. Menn er så umodne og ekle, mens kvinner er sofistikerte og smarte. Den har vi hørt siden ungdomskolen..

Anonym poster: 2713fa466f6e28ea1275601625271f8c

Det forutsetter at dette er menns valg, og ikke kulturens/kapatalismens makt og årsak. Menn taper på dette også.

[Cuckold]

Igjen går det du sier tilbake til deg selv. Du forholder deg ikke til det jeg skriver. Jeg stiller spørsmål, jeg kommer ikke med fasit. (Slik du gjør) Ut i fra din reaksjon kan det tenkes at du føler deg truet av å i det hele tatt å tenke tanken, at det kanskje ikke er slik du tror.

En ting som slår meg, Cukcold, er at du serverer din "sannhet", og kjøper man ikke den så er du ikke sen med å dømme og plassere vedkommende som sjåvinist, med sørgelige fremtidsutsikter. Er du virkelig å sikker på din overbevisning må den også tåle å prøves mot et paradigme helt på den andre siden. Dvs du må evne å leve deg inn i hvorfor de som har helt stikk motsatt overbevisning, har det, og hvor det kommer i fra.

Jeg forholder meg til det du skriver og det du skrev var:

Kan det være en kulturell greie? Jeg var også slik når jeg var fjorten, veldig oppmerksom på og tiltrukket av gutter over en lav stor. Grepet av facinasjon, og dypt forankret i en drømmeverden hvor alle var prinser på sitt vis. Dette gav jeg stor næring, og levde i meg. Men det var jo fordi jeg var i puberteten og svært lite utviklet på området. Som voksen har jeg gjennomskuet dette, og det har gradvis ramlet av meg da det er naturlig utvikling mot å bli voksen. Kan det være kulturelt at man holdet fast ved å nærmest forvente at her skal ikke menn utvikle seg i samme grad, og at utviklingen da blir fortrengt? Man hauser jo opp under dette fenomenet ved å stadig mate det med inntrykk via bilder av jenter (ikke kvinner vel å merke), og å hause opp under at det forventes at en mann lever i varierende grad i denne pubertale tilstanden. Man mater det også ved å legge et enormt press på kvinners utseende (et press som bare øker). Siden dette presset er så sosialt akseptert, regnes det som en selvfølge at mannen er interessert i dem som matcher forventingene i størst mulig grad, uavheng av om hvor partnere er plassert i denne kunstige skalaen. Det regnes også som en selvfølge at kvinnene må underkaste seg dette systemet, og godta at hun må føye seg for blikk og interesse mot idealene. Er dette en ren dyrkelse av en pubertale tilstand som enhver mann og kvinne naturlig sett ville utvikle seg vekk i fra?

Som det fremgår av de uthevede setningene stiller du riktignok spørsmål, men spørsmålene er slik formulert at du i spørsmålsstillingen forutsetter at det er noe umodent og negativt over det å ikke "vokse fra" å kunne tenne på mer enn ett menneske. Du spør bare om det kan være noe med kulturen som hindrer "den normale modning" mot å bli akkurat slik du er, og de som ikke er som deg er med andre ord "umodne" og "pubertale".

Det er dette jeg kritiserte deg for, for her viser du jo nettopp den arroganse og mangel på romslighet og toleranse for andres annerledeshet som er så symptomatisk for det stivnede sinn, denne mangelen på romslighet vi alle står i fare for å henfalle til når årene går. Det er akkurat dette jeg advarer mot i det første innlegget jeg skrev i denne tråden. Legg merke til at jeg ikke på noe tidspunkt har forsvart utroskap, jeg har tvert imot påpekt at det er stor forskjell på å bestemme hva man skal gjøre (for eksempel bestemme seg for at man vil være trofast mot den man elsker) og det å bestemme hva man skal tenne på (bestemme seg for at man ikke lenger skal finne andre kvinner seksuelt tiltrekkende).

[Shamin]

Jeg forholder meg til det du skriver og det du skrev var:

Som det fremgår av de uthevede setningene stiller du riktignok spørsmål, men spørsmålene er slik formulert at du i spørsmålsstillingen forutsetter at det er noe umodent og negativt over det å ikke "vokse fra" å kunne tenne på mer enn ett menneske. Du spør bare om det kan være noe med kulturen som hindrer "den normale modning" mot å bli akkurat slik du er, og de som ikke er som deg er med andre ord "umodne" og "pubertale".

Det er dette jeg kritiserte deg for, for her viser du jo nettopp den arroganse og mangel på romslighet og toleranse for andres annerledeshet som er så symptomatisk for det stivnede sinn, denne mangelen på romslighet vi alle står i fare for å henfalle til når årene går. Det er akkurat dette jeg advarer mot i det første innlegget jeg skrev i denne tråden. Legg merke til at jeg ikke på noe tidspunkt har forsvart utroskap, jeg har tvert imot påpekt at det er stor forskjell på å bestemme hva man skal gjøre (for eksempel bestemme seg for at man vil være trofast mot den man elsker) og det å bestemme hva man skal tenne på (bestemme seg for at man ikke lenger skal finne andre kvinner seksuelt tiltrekkende).

Det du ikke ser, er at du dømmer dem som har et anderledes perspektiv enn deg, for å ha et stivnet sinn. Ser man det ikke slik du ser det, har man stivnet i sinnet. Kan det tenkes at ditt sinn har stivnet i din oppfattelse rundt dette tema? Ville det skade deg å stille deg selv spørsmål rundt disse oppfattelsene?

[Cuckold]

Du virker som en person som har svært lite innlevelse, og som holder fast på dine ideer mest fordi det er bekvemt. Måten du skriver på vitner også om at du har herskebehov, og lite menneskelig innsikt.

Uffda, bare fordi jeg mener vi bør passe oss så vi ikke gir etter for den tendens som ligger i oss alle til å bli mer kravstore og kritiske overfor andre med årene? Jeg vet ikke hva du mener med "mine ideer", men mulig du tenker på min påpekning av at det kan være biologiske forskjeller på menn og kvinner og at det uansett er noe ytterst uheldig om det ene kjønn skal opphøye sin måte å møte verden på til en slags mal som skal definere hva som er rett også for det andre kjønn. Begge parter kan forvente troskap hvis man inngår et forhold der man lover hverandre troskap, men man kan ikke forlange at det andre kjønn skal slutte å ha evnen til å tenne på andre eller på andre måter legge seg helt opp til din måte å se verden på. Vi må godta forskjellene, og så kan vi likevel være enige om at vi må kunne kreve troskap hvis troskap er del av pakten mellom to mennesker.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[Cuckold]

Det du ikke ser, er at du dømmer dem som har et anderledes perspektiv enn deg, for å ha et stivnet sinn. Ser man det ikke slik du ser det, har man stivnet i sinnet. Kan det tenkes at ditt sinn har stivnet i din oppfattelse rundt dette tema? Ville det skade deg å stille deg selv spørsmål rundt disse oppfattelsene?

Jo, jeg innrømmer at jeg dømmer de som dømmer andre hardere enn seg selv, de som utvikler en uheldig selvrettferdig og kritisk holdning til det annet kjønn etter hvert som man blir eldre. Jeg ser ingen grunn til å skamme meg over å dømme disse. Når jeg dømmer dem er det jo fordi jeg også selv merker tendensen til å utvikle en slik holdning, og hadde jeg ikke kjempet mot det ville jeg også satt meg på min høye hest og hatt mindre tålmodighet med kvinnens annerledeshet i dag. Men det ville vært veien bort fra muligheten for et godt samliv. Et godt samliv forutsetter en helt annen romslighet og vilje til å tåle at den andre ikke er perfekt og at vi på mange områder er ganske forskjellige.

[Shamin]

Uffda, bare fordi jeg mener vi bør passe oss så vi ikke gir etter for den tendens som ligger i oss alle til å bli mer kravstore og kritiske overfor andre med årene? Jeg vet ikke hva du mener med "mine ideer", men min påpekning av at det kan være biologiske forskjeller på menn og kvinner og at det uansett er noe ytterst uheldig om det ene kjønn skal opphøye sin måte å møte verden på til en slags mal som skal definere hva som er rett også for det andre kjønn. Begge parter kan forvente troskap hvis man inngår et forhold der man lover hverandre troskap, men man kan ikke forlange at det andre kjønn skal slutte å ha evnen til å tenne på andre eller på andre måter legge seg helt opp til din måte å se verden på. Vi må godta forskjellene, og så kan vi likevel være enige om at vi må kunne kreve troskap hvis troskap er del av pakten mellom to mennesker.

Jeg får nå inntrykk av at dette handler om at du ikke vil forandre deg, eller "føye" deg etter en oppgitt lov om hva som er rett og galt. Jeg har ikke bedt deg om å endre deg, man kan ikke påtvinge noen verken endring eller prosess. Jeg bare kaster lys på et tema mange kvinner sliter med per. i dag, fra et ennet perspektiv enn "evolusjonsteorien". Selvfølgelig er vi et resultat av evolusjon, og vil alltid være i evolusjon. Men denne teorien som går igjen, for å rettferdiggjøre elemtenter i vår kultur som mange opplever i ubalanse, er bare en hypotese. Det kan heller ikke skade, for menn, å få et innblikk i hvordan mange kvinner aldri får det godt med seg selv pga slike fenomener jeg beskriver hos en del menn. Det kan ikke skade å bare lufte det fra en annen vinkel, bevisstgjøre seg, og granske seg selv både som kvinne og mann. Hvorfor denne ubalansen? Endret 7. mars 2013 av Shamin

[Alina X]

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har ødelagt mine kjærlighetsutsikter for alltid. Det skal nemlig så veldig lite til før jeg blir lei og mister respekten for en mann. Kanskje menns natur generelt.

Det var ikke alltid sånn, og jeg har holdt ut med mer enn de fleste da jeg var yngre, men nå - nei.

Det er sikkert bare bra at jeg mister respekten hvis en man lyver, er vinglete og har null ryggrad, men det er ikke bare det... Det er egentlig ALT. Det at menn liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball.

Jeg kan tenne på en mann fysisk sett, men den emosjonelle tenningen forsvinner med en gang jeg har mistet respekten for han spesifikt. (Jeg tenner dessverre ikke på damer). I en datingfase tåler jeg diverse manne-tendenser i noen måneder, men så blir jeg lei og får ikke til å legge skjul på det særlig lenge. Respekten er borte. Han kjemper for meg en stund og skjønner ikke hvorfor jeg er lei, og så finner han seg noe nytt.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: bc6ab42108882ccf30a7ce5fcca73f44

I see...

Menn irriterer seg nok over at kvinner alltid skal baksnakke og slenge dritt, har et konstant dårlig selvbilde og alltid er på slankern. Det stadige maset om husarbeid som ALLTID må gjøres, den evinnelige snakkinga og spm som "hva tenker du på?","er det noe galt?", og hvis de er stille eller noe så er det beskyldninger om "du elsker meg ikke!", ser ikke kvinnens behov eller at det må være noe galt.

Den evige triggingen til krangel over filleting(dosete oppe, glemte søpla, porno og spiser for usunt)Når hun alltid skal ha siste ord i en diskusjon, ALLTID. Unødvendig sipping fordi hun ikke fikk vilja si, telefonen som ringer konstant bare man er borte fordi hun skal sjekke om du er med andre damer.

Jeg tror ikke du har mista respekten for menn, jeg tror bare du bare har grodd inn i en forvrengt virkelighet der du bare ser negativt ved andre og ikke deg og dine medsøstre.

[Shamin]

Jo, jeg innrømmer at jeg dømmer de som dømmer andre hardere enn seg selv, de som utvikler en uheldig selvrettferdig og kritisk holdning til det annet kjønn etter hvert som man blir eldre. Jeg ser ingen grunn til å skamme meg over å dømme disse. Når jeg dømmer dem er det jo fordi jeg også selv merker tendensen til å utvikle en slik holdning, og hadde jeg ikke kjempet mot det ville jeg også satt meg på min høye hest og hatt mindre tålmodighet med kvinnens annerledeshet i dag. Men det ville vært veien bort fra muligheten for et godt samliv. Et godt samliv forutsetter en helt annen romslighet og vilje til å tåle at den andre ikke er perfekt og at vi på mange områder er ganske forskjellige.

Selvfølgelig er menn og kvinner ulike. Og det er meningen man som mann og kvinne skal utfylle hverandre. Men det er en sykdom i vårt samfunn. Kvinner er i høyeste grad med på å opprettholde denne infeksjonen, ved å underlegge seg de idealer samfunnet skaper.

[Cuckold]

Jeg får nå inntrykk av at dette handler om at du ikke vil forandre deg, eller "føye" deg etter en oppgitt lov om hva som er rett og galt. Jeg har ikke bedt deg om å endre deg, man kan ikke påtvinge noen verken endring eller prosess. Jeg bare kaster lys på et tema mange kvinner sliter med per. i dag, fra et ennet perspektiv enn "evolusjonsteorien". Selvfølgelig er vi et resultat av evolusjon, og vil alltid være i evolusjon. Men denne teorien som går igjen, for å rettferdiggjøre elemtenter i vår kultur som mange opplever i ubalanse, er bare en hypotese. Det kan heller ikke skade, for menn, å få et innblikk i hvordan mange kvinner aldri får det godt med seg selv pga slike fenomener jeg beskriver hos en del menn. Det kan ikke skade å bare lufte det fra en annen vinkel, bevisstgjøre seg, og granske seg selv både som kvinne og mann. Hvorfor denne ubalansen?

Nei, det handler ikke om at jeg ikke vil bøye meg for en oppgitt lov om hva som er galt, ditt krav om at menn skal slutte å ha evnen til å tenne på andre enn én kvinne er nemlig ingen lov, det er bare i ditt spesielle oppblåste selvbilde du tror du er en slags guddom som kan gi slike lover. Det jeg kritiserer er nettopp at noen av oss mister vår selvkritiske sans etter hvert som vi blir eldre og som deg opphøyer oss til dommere der vi setter våre egne verdier som mål for alle, og jamrer oss om det annet kjønn ikke "lever opp til våre standarder".

[Cuckold]

Selvfølgelig er menn og kvinner ulike. Og det er meningen man som mann og kvinne skal utfylle hverandre. Men det er en sykdom i vårt samfunn. Kvinner er i høyeste grad med på å opprettholde denne infeksjonen, ved å underlegge seg de idealer samfunnet skaper.

Nei, det er nok ingen sykdom i vårt samfunn, det er en sykdom i deg, en overvurdering av deg selv og din måte å føle på, der du gjør deg selv til et ideal menn og kvinner bør likne på for å være "modne". Folk som føler annerledes dømmer du som "umodne" og "pubertale".

[Shamin]

Nei, det handler ikke om at jeg ikke vil bøye meg for en oppgitt lov om hva som er galt, ditt krav om at menn skal slutte å ha evnen til å tenne på andre enn én kvinne er nemlig ingen lov, det er bare i ditt spesielle oppblåste selvbilde du tror du er en slags guddom som kan gi slike lover. Det jeg kritiserer er nettopp at noen av oss mister vår selvkritiske sans etter hvert som vi blir eldre og som deg opphøyer oss til dommere der vi setter våre egne verdier som mål for alle, og jamrer oss om det annet kjønn ikke "lever opp til våre standarder".

Det du anklager meg for her, er jo nøyaktig det samme du gjør. Jeg har ikke noe sted lagt ut et krav om at menn skal slutte å tenne på andre enn en kvinne. Jeg bare lufter alternative teorier om hvorfor det her er en slik forskjell på kvinner og menn. Ikke noe sted anklager jeg menn for dette, men kulturen. Det blir det samme som at vi spiser for mye sukker, noe som klart er usunt. Man kan ikke i særlig grad anklage enkeltmennesket for dette i sin helhet. Og selv om man går inn for å slutte med sukker, får man det i seg i store mengder via annen mat. Alikevel skader det ikke å ha en bevisshet om hva sukker gjør med kropp og sinn.

[Shamin]

Nei, det er nok ingen sykdom i vårt samfunn, det er en sykdom i deg, en overvurdering av deg selv og din måte å føle på, der du gjør deg selv til et ideal menn og kvinner bør likne på for å være "modne". Folk som føler annerledes dømmer du som "umodne" og "pubertale".

Her igjen anklager du meg for nøyaktig det samme du gjør. Du overvurdere deg selv, og din evne til å forstå mennesker. Og er man ikke enig med deg, er man det ene og det andre. Det er du som bruker store stygge ord direkte mot meg. Intrykket er heller at det er du som setter deg selv høyt, og aktivt bruker hersketeknikk om man ikke føyer seg.

[kubrak]

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har ødelagt mine kjærlighetsutsikter for alltid. Det skal nemlig så veldig lite til før jeg blir lei og mister respekten for en mann. Kanskje menns natur generelt.

Det var ikke alltid sånn, og jeg har holdt ut med mer enn de fleste da jeg var yngre, men nå - nei.

Det er sikkert bare bra at jeg mister respekten hvis en man lyver, er vinglete og har null ryggrad, men det er ikke bare det... Det er egentlig ALT. Det at menn liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball.

Jeg kan tenne på en mann fysisk sett, men den emosjonelle tenningen forsvinner med en gang jeg har mistet respekten for han spesifikt. (Jeg tenner dessverre ikke på damer). I en datingfase tåler jeg diverse manne-tendenser i noen måneder, men så blir jeg lei og får ikke til å legge skjul på det særlig lenge. Respekten er borte. Han kjemper for meg en stund og skjønner ikke hvorfor jeg er lei, og så finner han seg noe nytt.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: bc6ab42108882ccf30a7ce5fcca73f44

men så er det ikke sikkert at det hadde vært så mye bedre med damer heller om du hadde vært lesbisk, da kommer det andre sider ved disse damene som du ville irritert deg over, og noe av det du har nevnt tror jeg ikke damer er noe bedre på heller. Det er kanskje som du har skjønt deg og innstillingen din du må jobbe med når du irriterer deg over slike filleting som interesse for fotball.