Har jeg mistet respekten for menn?

[AnonymBruker]

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har ødelagt mine kjærlighetsutsikter for alltid. Det skal nemlig så veldig lite til før jeg blir lei og mister respekten for en mann. Kanskje menns natur generelt.

Det var ikke alltid sånn, og jeg har holdt ut med mer enn de fleste da jeg var yngre, men nå - nei.

Det er sikkert bare bra at jeg mister respekten hvis en man lyver, er vinglete og har null ryggrad, men det er ikke bare det... Det er egentlig ALT. Det at menn liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball.

Jeg kan tenne på en mann fysisk sett, men den emosjonelle tenningen forsvinner med en gang jeg har mistet respekten for han spesifikt. (Jeg tenner dessverre ikke på damer). I en datingfase tåler jeg diverse manne-tendenser i noen måneder, men så blir jeg lei og får ikke til å legge skjul på det særlig lenge. Respekten er borte. Han kjemper for meg en stund og skjønner ikke hvorfor jeg er lei, og så finner han seg noe nytt.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: bc6ab42108882ccf30a7ce5fcca73f44

[Gjest Trolletrine]

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har ødelagt mine kjærlighetsutsikter for alltid. Det skal nemlig så veldig lite til før jeg blir lei og mister respekten for en mann. Kanskje menns natur generelt.

Det var ikke alltid sånn, og jeg har holdt ut med mer enn de fleste da jeg var yngre, men nå - nei.

Det er sikkert bare bra at jeg mister respekten hvis en man lyver, er vinglete og har null ryggrad, men det er ikke bare det... Det er egentlig ALT. Det at menn liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball.

Jeg kan tenne på en mann fysisk sett, men den emosjonelle tenningen forsvinner med en gang jeg har mistet respekten for han spesifikt. (Jeg tenner dessverre ikke på damer). I en datingfase tåler jeg diverse manne-tendenser i noen måneder, men så blir jeg lei og får ikke til å legge skjul på det særlig lenge. Respekten er borte. Han kjemper for meg en stund og skjønner ikke hvorfor jeg er lei, og så finner han seg noe nytt.

Hva skal jeg gjøre?

Ta en pause fra nettdatingen? Utrolig slitsomt å være på dateingsider faktisk, og MYE rart du må både se og høre ;-)

Eller jobbe med innstillingen din - at du øver deg på å tenke at også du har noen uvaner ;-) man blir jo mer kritisk jo eldre man blir, og tilslutt ser man kanskje ikke hvor streng man faktisk er blitt.

Eller så enkelt at du bare ikke har truffet MANNEN din ennå. Da kan det kanskje hjelpe å huske på at han finnes der inne blant alle froskene, du må bare finne han :-)

Anonym poster: bc6ab42108882ccf30a7ce5fcca73f44

[AnonymBruker 42]

Kanskje ikke så rart om du bare omgåes menn som lyver, er vinglete og har null ryggrad?

Skjønner ikke helt hva du hadde forventet

[Essensen]

Slike lister kan jeg lage om kvinner også. Men de er ikke sanne. De er generaliserende, og de avspeiler ofte meg selv mer enn de gjør andre. At ting enten er slik eller slik er bare i mitt hode, for sannheten er alltid nyansert. Og det finnes så uendelig mange nyanser... Alle er så forskjellige, har så forskjellig bakgrunn, mål og drømmer....

Så når jeg generaliserer så vet jeg at jeg ignorerer. Jeg ignorerer muligheten for at verden kan være annerledes enn slik jeg har opplevd den hittil, for da kan jeg slippe å våge på nytt. Da kan jeg la håpet svinne hen og bare fokusere på ting i livet som er stabile. Som er trygge. Og slik kan jeg leve, eller iallefall eksistere, helt til jeg legges i jorda og det eneste noen kommer på å si om meg er at "ja, jo, han var litt forsiktig av seg..."

Jeg vil leve. Derfor må jeg også våge. For kun da ser jeg verden slik den egentlig er. Kun da ser jeg nyansene. Kun da ser jeg mennesker for de de egentlig er, ikke bare som noe jeg gjør dem til. Og kun da kan jeg forundre meg over alt jeg ikke kan, over alt jeg ikke forstår og ikke enda har opplevd.

Eller....

Det er iallefall min drøm. For jeg er som deg, på helt feil vei.

Men jeg er iallefall klar over det.

Endret 7. mars 2013 av Essensen

[AnonymBruker]

Men dere menn som leser, er eller er dere ikke enige i at dette gjelder menn generelt:

"liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball"

For det er jeg så ubeskrivelig lei av.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

[AnonymBruker]

Men dere menn som leser, er eller er dere ikke enige i at dette gjelder menn generelt:

"liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball"

For det er jeg så ubeskrivelig lei av.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

Kjenner meg ikke igjen i det nei. Ei heller er de fleste av mine venner sånn. Og på akkurat det med å ville ha det man ikke kan få synes jeg ofte kvinner er verre. Kjenner iallefall selv mange flere menn som er tilbøyelige til å slå seg til ro med noe som er "koselig/bra" enn kvinner som er det. Vil ikke egentlig si det har noe med mangel på kresenhet å gjøre heller.

Jeg kjenner derimot mange som velger seg det samme de alltid har hatt, fordi det er kjent. Ikke fordi det er bra nødvendigvis. Og de argumenterer typisk også på akkurat samme måten som du gjør nå. Ikke at det er noe feil ved det. Men det høres alltid litt rart ut fra utsiden når noen påstår at alle enten er sånn eller sånn, og man ikke kjenner seg igjen i dette i det hele tatt.

Jeg kjenner noen mennesker som er selve definisjonen på positivitet. Har spurt dem hva de synes om mennesker de dater, og de drar frem det ene etter det andre som er positivt ved dem. Flere av de sier også at de aldri har vært på en date som var klein, eller møtt noen som var ubehagelig å møte i en slik setting. Ikke så rart tenker jeg, for de skaper stemningen selv ved måten de er på.

Det gjelder å ikke bli trangsynt. For da har man tapt. Ikke bare blir man da en byrde for seg selv, men også for andre.

Anonym poster: dbb104760717f5f038cd8d9508f06743

[Cuckold]

Men dere menn som leser, er eller er dere ikke enige i at dette gjelder menn generelt:

"liker å se på andre damer, fantaserer om andre, alltid kommer til å like det unge og vakre, egoet deres, alle typiske argumentasjonsmønstre, umodenhet, vil ha det de ikke kan få, er oppmerksomme bare til det ikke er spennende lenger, øl, fotball"

For det er jeg så ubeskrivelig lei av.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

At man vil ha det man ikke kan få er nok minst like utbredt blant kvinner. Det har jeg skrevet mye om her på KG.

Ellers gjelder nok både for kvinner og menn at man blir mindre tilpasningsdyktige og mindre overbærende etter hvert som årene går. I hvert fall hvis vi ikke er oss dette bevisst og aktivt kjemper imot. Det er ikke slik at alderen automatisk gjør oss bedre på alle måter slik noen kanskje tror. Mulig det føles mer bekvemt å være mer kritisk mot andre og mindre kritisk mot seg selv, men det er en ganske uheldig utvikling. For det er neppe slik at du selv har blitt bare bedre og bedre og at det ikke finnes tilsvarende ting menn kan "være lei" når det gjelder kvinner.

At to mennesker søker seg mot hverandre handler om å ha en felles vilje til å bære over med hverandre, godta at den andre heller ikke er uten sine svakheter. Selv de største personligheter har store svakheter, og viktigere enn å lete etter den som ikke har svakheter er å dyrke sin egen evne til å godta og leve med de svakheter et annet menneske har. Og samtidig se alt det positive. Jeg kan godta litt av hvert så lenge det er noen viktige positive elementer på plass, noe jeg finner spennende og tiltrekkes av. Og en evne til skånselsøs nærhet og nakenhet.

Jeg er ikke perfekt selv, og ser derfor heller ingen grunn til at hun skal være perfekt. Alle mennesker har sine svakheter, det perfekte menneske finnes ikke. Det burde vi forstå likegodt nå som da vi var yngre. Det er skremmende hvor lett vi forfaller og mister litt av vår grunnleggende evne til sympati og toleranse med årene. Men det går an å holde seg ved like. Om man har bestemt seg for at man ikke vil forfalle på denne måten. Det har med vilje å gjøre. Og evne til selvkritikk.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[Shamin]

Jeg har det på akkurat samme måte....! Og har også en opplevelse av at menn i en eller annen grad generelt er opptatt av kvinner, selv om de er i et forhold. Og opptatt av hvordan kvinner ser ut etc. Jeg er ikke slik selv, så det er mulig jeg derfor gjør det større enn det er. Det er ingenting fengende for meg å se en "vakker" mann. Det gjør bare ingenting med meg. Hvorfor er ikke menn også slik?

[Cuckold]

Jeg har det på akkurat samme måte....! Og har også en opplevelse av at menn i en eller annen grad generelt er opptatt av kvinner, selv om de er i et forhold. Og opptatt av hvordan kvinner ser ut etc. Jeg er ikke slik selv, så det er mulig jeg derfor gjør det større enn det er. Det er ingenting fengende for meg å se en "vakker" mann. Det gjør bare ingenting med meg. Hvorfor er ikke menn også slik?

En forklaring på at menn og kvinner har litt ulik tilnærming til det annet kjønn er jo at menn som hanndyr aldri kan være 100% sikre på at avkommet de investerer i er deres. Hos de fleste arter vil hunnene være mindre opptatt av kvantitet og mer opptatt av kvalitet på hannene de parer seg med, dette for å sikre avkom med best mulige egenskaper.

Hunnene kan jo ikke få flere barn enn de hun selv føder, så det er naturlig at hun vil være kresen for å maksimere sjansen for å få avkom som kan overleve til forplantingsdyktig alder og sende henens gener videre. Dette er selvsagt ikke noe hunnene tenker over, det er bare naturen selv som har sørget for at de hunner som er kresne på hvem de parer seg med har større sjans for å få sendt sine gener videre.

For hanner er det omvendt: De hanner som er mest tilbøyelige til å spre sine gener ved å pare seg med mange hunner vil statistisk sett være mer suksessrike i forhold til å sende sine gener videre. Selv om mennesket gjennom en periode i stor grad har levd sammen som par, er det likevel slik hos mennesket at hannen sjelden kan være 100% sikker på at barna hun føder er hans avkom. Noe hunnen alltid kan være sikker på.

Derfor vil det selv i en slik monogam art være slik at hanner med tilbøyelighet til å være bortpå hunnen i naboreiret vil ha større evne til å sende sine gener videre enn en hann med liten interesse for andre hunner, og derfor vil denne interessen belønnes evolusjonært. Vi ser imidlertid at også hunner er utro, både hos mennesket og hos fugler (i dyreriket for øvrig er det særlig hos fugler vi finner arter der hannen og hunnen lever sammen i par og samarbeider om å fø opp avkommet), men hunnen er gjennomgående mer kresen.

Og hannen hun lar seg friste av bør være minst like attraktiv som hennes egen partner, helst mer. Det er også lett å forstå biologisk. På den måten sikrer hun seg avkom med maksimal evne til overlevelse. Men at hunnen er mindre opptatt av andre når hun først har fått sitt avkom og trenger å jobbe for å fø det opp er helt naturlig, for nå gjelder det jo å sørge for at avkommet vokser opp. Like naturlig som at hannen fortsatt kan ha interesse av å være bortpå hunnen i naboreiret. For på den måten vil han øke sine sjanser til å få sendt sine gener videre.

Jeg vet ikke om det var et slikt svar du ønsket deg, men hvis spørsmålet ditt var et mer fordømmende spørsmål der du mener å antyde at du er bedre enn menn siden du er som du er, vil jeg oppfordre deg til å være litt mer ydmyk, les hva jeg nettopp skrev: Det finnes ingen perfekte mennesker, og det finnes nok av forhold menn kan irritere seg over når det gjelder kvinner, for enn så lenge er det fortsatt en god del forskjeller mellom kjønnene. Det bør vi bare lære oss å leve med. Og selv om menn har evnen til å se på kvinner med begjær er det ikke dermed sagt at vi alle er utro. Vi har evnen til å styre hva vi gjør i større grad enn vi har evnen til å styre hva eller hvem vi tenner på.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[AnonymBruker]

Jeg styres ikke av mine instinkter, derfor respekterer jeg ikke en mann som gjør det heller. Jeg er lei av hele evolusjons-diskusjonen. Holder på å spy hver gang en jeg er sammen med kommer trekkende med at det er sånn han er skapt fra naturens side.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

[Shamin]

En forklaring på at menn og kvinner har litt ulik tilnærming til det annet kjønn er jo at menn som hanndyr aldri kan være 100% sikre på at avkommet de investerer i er deres. Hos de fleste arter vil hunnene være mindre opptatt av kvantitet og mer opptatt av kvalitet på hannene de parer seg med, dette for å sikre avkom med best mulige egenskaper.

Hunnene kan jo ikke få flere barn enn de hun selv føder, så det er naturlig at hun vil være kresen for å maksimere sjansen for å få avkom som kan overleve til forplantingsdyktig alder og sende henens gener videre. Dette er selvsagt ikke noe hunnene tenker over, det er bare naturen selv som har sørget for at de hunner som er kresne på hvem de parer seg med har større sjans for å få sendt sine gener videre.

For hanner er det omvendt: De hanner som er mest tilbøyelige til å spre sine gener ved å pare seg med mange hunner vil statistisk sett være mer suksessrike i forhold til å sende sine gener videre. Selv om mennesket gjennom en periode i stor grad har levd sammen som par, er det likevel slik hos mennesket at hannen sjelden kan være 100% sikker på at barna hun føder er hans avkom. Noe hunnen alltid kan være sikker på.

Derfor vil det selv i en slik monogam art være slik at hanner med tilbøyelighet til å være bortpå hunnen i naboreiret vil ha større evne til å sende sine gener videre enn en en hann med liten interesse for andre, og derfor vil denne interessen belønnes evolusjonært. Vi ser imidlertid at også hunner er utro, både hos mennesket og hos fugler (i dyreriket for øvrig er det særlig hos fugler vi finner arter der hannen og hunnen lever sammen i par og samarbeider om å fø opp avkommet), men hunnen er gjennomgående mer kresen.

Og hannen hun lar seg friste av bør være minst like attraktiv som hennes egen partner, helst mer. Det er også lett å forstå biologisk. På den måten sikrer hun seg avkom med maksimal evne til overlevelse. Men at hunnen er mindre opptatt av andre når hun først har fått sitt avkom og trenger å jobbe for å fø det opp er helt naturlig, for nå gjelder det jo å sørge for at avkommet vokser opp. Like naturlig som at hannen fortsatt kan ha interesse av å være bortpå hunnen i naboreiret. For på den måten vil han øke sine sjanser til å få sendt sine gener videre.

Men det er en ting som er glemt i denne teorien. Og det er at barna kvinnene føder har, så langt tilbake i tid man kan se, langt mindre overlevelsesmuligheter uten en mann til å bistå dem spesielt. Jeg leste noe forskning om dette, der de mente at menn er disponible til å være overbeskyttende/til dels kontrollerende, ovenfor sin kvinne. For å forsikre seg om at ingen andre befrukter henne enn han. Dette ville da være meningsløst om han ikke har tenkt å bli hos dem, og sikre barnas overlevelse også etter de har kommet til verden.

[Shamin]

Jeg styres ikke av mine instinkter, derfor respekterer jeg ikke en mann som gjør det heller. Jeg er lei av hele evolusjons-diskusjonen. Holder på å spy hver gang en jeg er sammen med kommer trekkende med at det er sånn han er skapt fra naturens side.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

Er det da slik at menn må jobbe hardere med sine instinkter enn kvinner, for ikke å styres av dem...? Finnes det menn som er som meg, som ikke interesser meg for andre menn seksuelt overhodet, uten å ha en god grunn til det? Er jeg i et velfungerende parforhold, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor det skulle gjøre noe som helst med meg å se en naken pen mann feks. Det virker som det for en del menn "skjer" noe med dem, når de ser kvinner. Er det virkelig slik?

[AnonymBruker]

TS: Vær klar og tydelig på hva du vil ha:-) Det finnes ekte menn der ute, menn som ikke er feige nok til å skylde på evolusjonsteorien. Det er faktisk en teori, ikke en opplest og vedtatt sannhet. Så kan resten seile sin egen sjø, med en forhåpentligvis dårlig samvittighet for at de ikke har ryggrad og hjerte nok til å elske <3

Anonym poster: eba6b405e7b7a1a49e0412c2c6bf40eb

[Cuckold]

Jeg styres ikke av mine instinkter, derfor respekterer jeg ikke en mann som gjør det heller. Jeg er lei av hele evolusjons-diskusjonen. Holder på å spy hver gang en jeg er sammen med kommer trekkende med at det er sånn han er skapt fra naturens side.

Anonym poster: c408a40b41c0663bc9c261736ddc1acf

Her høres du ut som de kristne som sier "Hvis du vil stamme fra apene er det greit for meg, men jeg stammer i hvert fall ikke fra aper." At både menn og kvinner har disposisjoner som ligger i våre gener er det neppe noen tvil om, det betyr ikke at vi må kalle det instinkter.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[Cuckold]

Men det er en ting som er glemt i denne teorien. Og det er at barna kvinnene føder har, så langt tilbake i tid man kan se, langt mindre overlevelsesmuligheter uten en mann til å bistå dem spesielt. Jeg leste noe forskning om dette, der de mente at menn er disponible til å være overbeskyttende/til dels kontrollerende, ovenfor sin kvinne. For å forsikre seg om at ingen andre befrukter henne enn han. Dette ville da være meningsløst om han ikke har tenkt å bli hos dem, og sikre barnas overlevelse også etter de har kommet til verden.

Neida, det er ikke glemt, hvis du tar deg tid til å lese gjennom innlegget en gang til vil du nok få med deg at jeg faktisk skriver om hvordan mennesket i likhet med en del fuglearter har tradisjon for å leve sammen i par og samarbeide om å fø opp avkommet.

Det betyr imidlertid ikke at utroskap ikke forekommer både blant mennesker og slike par-dannende fugler, og forklaringen er som jeg pekte på at hannene aldri kan være 100% sikre på at ungene de investerer i å fø opp virkelig er deres, og at det uansett vil være en fordel for hans geners evne til å overleve om han er tilbøyelig til å være bortpå hunnen i naboreiret.

For hunnens del vil det viktigste være at hannen er der sammen med henne og hjelper henne med å fø opp avkommet, så om han så skulle være bortpå hunnen i naboreiret når hannen der er ute og flyr, vil dette ikke være så ille for henne så lenge hennes make forblir hos henne og det er hennes unger han hjelper til med å fø opp. Seksuell utroskap er slik sett verre for hannen enn for hunnen. Dette kan være del av forklaringen på at kvinner ser ut til å anse emosjonell utroskap som verre enn fysisk utroskap, mens det for menn er omvendt: Menn oppfatter den fysiske utroskap som verst.

[Shamin]

Kan det være en kulturell greie? Jeg var også slik når jeg var fjorten, veldig oppmerksom på og tiltrukket av gutter over en lav stor. Grepet av facinasjon, og dypt forankret i en drømmeverden hvor alle var prinser på sitt vis. Dette gav jeg stor næring, og levde i meg. Men det var jo fordi jeg var i puberteten og svært lite utviklet på området. Som voksen har jeg gjennomskuet dette, og det har gradvis ramlet av meg da det er naturlig utvikling mot å bli voksen. Kan det være kulturelt at man holdet fast ved å nærmest forvente at her skal ikke menn utvikle seg i samme grad, og at utviklingen da blir fortrengt? Man hauser jo opp under dette fenomenet ved å stadig mate det med inntrykk via bilder av jenter (ikke kvinner vel å merke), og å hause opp under at det forventes at en mann lever i varierende grad i denne pubertale tilstanden. Man mater det også ved å legge et enormt press på kvinners utseende (et press som bare øker). Siden dette presset er så sosialt akseptert, regnes det som en selvfølge at mannen er interessert i dem som matcher forventingene i størst mulig grad, uavheng av om hvor partnere er plassert i denne kunstige skalaen. Det regnes også som en selvfølge at kvinnene må underkaste seg dette systemet, og godta at hun må føye seg for blikk og interesse mot idealene. Er dette en ren dyrkelse av en pubertale tilstand som enhver mann og kvinne naturlig sett ville utvikle seg vekk i fra?

[Cuckold]

Kan det være en kulturell greie? Jeg var også slik når jeg var fjorten, veldig oppmerksom på og tiltrukket av gutter over en lav stor. Grepet av facinasjon, og dypt forankret i en drømmeverden hvor alle var prinser på sitt vis. Dette gav jeg stor næring, og levde i meg. Men det var jo fordi jeg var i puberteten og svært lite utviklet på området. Som voksen har jeg gjennomskuet dette, og det har gradvis ramlet av meg da det er naturlig utvikling mot å bli voksen. Kan det være kulturelt at man holdet fast ved å nærmest forvente at her skal ikke menn utvikle seg i samme grad, og at utviklingen da blir fortrengt? Man hauser jo opp under dette fenomenet ved å stadig mate det med inntrykk via bilder av jenter (ikke kvinner vel å merke), og å hause opp under at det forventes at en mann lever i varierende grad i denne pubertale tilstanden. Man mater det også ved å legge et enormt press på kvinners utseende (et press som bare øker). Siden dette presset er så sosialt akseptert, regnes det som en selvfølge at mannen er interessert i dem som matcher forventingene i størst mulig grad, uavheng av om hvor partnere er plassert i denne kunstige skalaen. Det regnes også som en selvfølge at kvinnene må underkaste seg dette systemet, og godta at hun må føye seg for blikk og interesse mot idealene. Er dette en ren dyrkelse av en pubertale tilstand som enhver mann og kvinne naturlig sett ville utvikle seg vekk i fra?

Måten du ordlegger deg på her viser jo at du selv er så stor sjåvinist og så lite selvkritisk at du tar for gitt at dette at menn har evnen til å tenne på andre enn sin egen kvinne handler om umodenhet. Det lover ikke godt for dine muligheter til å finne en partner.

Med en slik sjåvinisme og mangel på selvkritikk befinner du deg jo nettopp i gruppen jeg pekte på i mitt første innlegg, de som vokser "nedover" med årene, de som i stedet for å bli romsligere og mer forståelsesfulle, mister noe av ungdommens evne sympati og toleranse etterhvert som man stivner i sin personlighet, de som opphøyer seg selv, mister evnen til å se at man selv neimen ikke har blitt mer perfekt med årene, men tvert imot utvikler en ufordragelig selvrettferdig personlighet der man blir mer kritisk overfor det annet kjønn og mindre kritisk overfor seg selv. Gå i deg selv, det er der problemet ligger.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[Shamin]

Måten du ordlegger deg på her viser jo at du selv er så stor sjåvinist og så lite selvkritisk at du tar for gitt at dette at menn har evnen til å tenne på andre enn sin egen kvinne handler om umodenhet. Det lover ikke godt for dine muligheter til å finne en partner.

Med en slik sjåvinisme og mangel på selkritikk befinner du deg jo nettopp i gruppen jeg pekte på i mitt første innlegg, de som vokser nedover med årene, de som mister evne til romslighet, sympati og toleranse med årene, de som opphøyer seg selv, mister evnen til å se at man selv neimen ikke har blitt mer perfekt med årene, men tvert imot utvikler en ufordragelig selvrettferdig personlighet der man blir mer kritisk overfor det annet kjønn og mindre overfor seg selv. Gå i deg selv, det er der problemet ligger.

Jøss. Snakk om å ha lite selvinnsikt. Det du skriver til meg her går jo rett tilbake i deg selv, i det du skriver. Du mener jeg er sjåvinistisk fordi jeg stiller spørsmål ved om kvinner blir behandlet og respektert slik de burde? Om det KAN TENKES at dette tema handler om utvikling så vel som evolusjon. Du kaller meg sjåvinistisk, som et forsøk på å tøyle meg, da jeg utrykker dette fenomenet fra en kvinnes perspektiv? Er ikke det paradoksalt? Du vil rett og slett forsøke å skremme meg fra å uttykke meg fra et annen ståsted enn ditt. DET er sjåvinistisk.

[Cuckold]

Jøss. Snakk om å ha lite selvinnsikt. Det du skriver til meg her går jo rett tilbake i deg selv, i det du skriver. Du mener jeg er sjåvinistisk fordi jeg stiller spørsmål ved om kvinner blir behandlet og respektert slik de burde? Om det KAN TENKES at dette tema handler om utvikling så vel som evolusjon. Du kaller meg sjåvinistisk, som et forsøk på å tøyle meg, da jeg utrykker dette fenomenet fra en kvinnes perspektiv? Er ikke det paradoksalt? Du vil rett og slett forsøke å skremme meg fra å uttykke meg fra et annen ståsted enn ditt. DET er sjåvinistisk.

Nei, hvis du forholder deg til det jeg skriver sier jeg ikke at du er sjåvinst "fordi du stiller spørsmål ved om kvinner blir behandlet som de burde", jeg kritiserer din sjåvinisme når du opphøyer din måte å forholde deg til det annet kjønn på (dette at du ikke lenger har evne til å tenne på andre enn din partner) som et ideal og som det normale, slik man skal være hvis man utvikler seg og blir voksen. Mens alle som fortsatt har evnen til å skjelne mellom kjærlighet og sex og beholder evnen til å tenne på andre dømmes som "umodne". Det er denne sjåvinismen jeg kritiserer. Forsøk nå å være såpass redelig at du forholder deg til det jeg skriver.

Endret 7. mars 2013 av Cuckold

[Shamin]

Nei, hvis du forholder deg til det jeg skriver sier jeg ikke at du er sjåvinst "fordi du stiller spørsmål ved om kvinner blir behandlet som de burde", jeg kritiserer din sjåvinisme når du opphøyer din måte å forholde deg til det annet kjønn på (dette at du ikke lenger har evne til å tenne på andre enn din partner) som et ideal og som det normale, slik man skal være hvis man utvikler seg og blir voksen. Mens alle som fortsatt har evnen til å skjelne mellom kjærlighet og sex og beholder evnen til å tenne på andre dømmes som "umodne". Det er denne sjåvinismen jeg kritiserer. Forsøk nå å være såpass redelig at du forholder deg til det jeg skriver.

Igjen går det du sier tilbake til deg selv. Du forholder deg ikke til det jeg skriver. Jeg stiller spørsmål, jeg kommer ikke med fasit. (Slik du gjør) Ut i fra din reaksjon kan det tenkes at du føler deg truet av å i det hele tatt å tenke tanken, at det kanskje ikke er slik du tror.