Alenemødre: Hva er problemet?

[AnonymBruker]

Ja. De som er registrert arbeidssøkende hos nav,men ikke er aktiv arbeidssøkende.

Det er mange som er registrert som arbeidssøkende hos NAV uten at de søker jobb, dette gjelder også de som mottar dagpenger. Betyr det at alle som mottar dagpenger skal ses negativt på? "klarer du ikke å holde på en jobb. hahaha" kanskje vi burde kutte ut alt som heter dagpenger, eller redusere det til halvparten sånn at folk arbeider? NAV er uansett pliktig til å ta tak i dem som har stått registrert en stund.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[AnonymBruker]

Den episoden så jeg, og jeg skjønner at noen reagerer. Til og med min unge datter reagerte, hvordan hadde hun råd til det?

Ikke si at folk baserer sin oppfatning av alle alenemødre på episoder om unge mødre.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[AnonymBruker]

Har en venninne som er "alenemor" dvs hun har ungene annen hver uke. Hun kaller seg alenemor og jeg blir stadig påminnet hvor sliten og dårlig økonomi hun har. Likevel har hun råd til både weekendturer i utlandet, ferietur til USA og spabehandlinger. Jeg er møkklei av å høre hvor synd det er i henne. Selv er jeg gift og har flere unger enn henne, og kan bare drømme om både weekendturer og spa. Syns i alle fall mange "aleneforeldre" skal slutte å syte over ståa og tro par som holder sammen har det så veldig mye feitere enn dem.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

Her er det flere faktorer som spiller inn:

1. Bolig - når kjøpt bolig, arvet bolig, pris på bolig

2. Økonomi - hvordan jobb, hvor mye jobb, tiden for jobb

3. Antall barn - og hvor gamle de er.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[Gjest loren]

Har en venninne som er "alenemor" dvs hun har ungene annen hver uke. Hun kaller seg alenemor og jeg blir stadig påminnet hvor sliten og dårlig økonomi hun har. Likevel har hun råd til både weekendturer i utlandet, ferietur til USA og spabehandlinger. Jeg er møkklei av å høre hvor synd det er i henne. Selv er jeg gift og har flere unger enn henne, og kan bare drømme om både weekendturer og spa. Syns i alle fall mange "aleneforeldre" skal slutte å syte over ståa og tro par som holder sammen har det så veldig mye feitere enn dem.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

Da kan du trøste deg med at enten har hun råd til det fordi hun jobber for pengene, eller fordi hun lever over evne på kreditt.

Så kan du jo tenke igjen på om det er noe å være sjalu for?

At hun klager over dårlig økonomi om hun har mulighet til å reise rundt slik, det er jeg enig med det i at er en uting.

Men, at du har valgt å få flere barn enn henne og har økonomi og tid deretter er ikke noe hun kan noe for.

Jeg får også av og til kommentarer på at jeg er så "heldig som har barnefri annenhver uke" - noe jeg er totalt uenig i.

For det første er jeg ikke heldig som ikke bor med barnet mitt annenhver uke, jeg er ikke heldig som går glipp av halvparten av det som skjer i livet til barnet mitt. Det er et valg som ble tatt, og det er virkelig ikke et enkelt valg uansett hvordan det måtte se ut utenfra.

For det andre betyr den uka for meg at jeg må jobbe mer for å betjene mer i husleie enn jeg hadde i lån pr mnd med eksen, jeg må ta igjen studier for å fullføre en utdannelse så jeg får mer uttelling for det å jobbe, og i tillegg forsøke å beholde det sosiale livet jeg har, for når barnet mitt er hos meg, da er det fullt fokus på han.

[AnonymBruker]

Da kan du trøste deg med at enten har hun råd til det fordi hun jobber for pengene, eller fordi hun lever over evne på kreditt.

Så kan du jo tenke igjen på om det er noe å være sjalu for?

At hun klager over dårlig økonomi om hun har mulighet til å reise rundt slik, det er jeg enig med det i at er en uting.

Men, at du har valgt å få flere barn enn henne og har økonomi og tid deretter er ikke noe hun kan noe for.

Jeg får også av og til kommentarer på at jeg er så "heldig som har barnefri annenhver uke" - noe jeg er totalt uenig i.

For det første er jeg ikke heldig som ikke bor med barnet mitt annenhver uke, jeg er ikke heldig som går glipp av halvparten av det som skjer i livet til barnet mitt. Det er et valg som ble tatt, og det er virkelig ikke et enkelt valg uansett hvordan det måtte se ut utenfra.

For det andre betyr den uka for meg at jeg må jobbe mer for å betjene mer i husleie enn jeg hadde i lån pr mnd med eksen, jeg må ta igjen studier for å fullføre en utdannelse så jeg får mer uttelling for det å jobbe, og i tillegg forsøke å beholde det sosiale livet jeg har, for når barnet mitt er hos meg, da er det fullt fokus på han.

Nei, hun skal virkelig ikke hatt noe med i antall unger jeg har satt til verden!

Jeg har aldri klagd over at jeg har flere barn enn henne. Virkelig! Alle mine barn har vært ønsket, planlagt og velkomne til verden. Jeg har aldri gitt dem skylden for at jeg hverken har råd til spa eller ny garderobe. Og selvfølgelig vet jeg at jo flere barn man har jo mer koster det. Tror du jeg er idot?

Men jeg er lei av å høre hvor "stusselig" hun har det økonomisk. Jeg gidder ikke svare henne sier bare javel og prøver å skifte tema. Jeg føler at hun har satt meg i båsen "mye bedre råd" uten å ane noe om min/vår økonomi. I den siste tiden har jeg forresten prøvd å unngå henne, for jeg orker ikke denne sytingen og hintingen om de stakkarslige alenemødrene hver gang vi er sammen.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

[Gjest loren]

Nei, hun skal virkelig ikke hatt noe med i antall unger jeg har satt til verden!

Jeg har aldri klagd over at jeg har flere barn enn henne. Virkelig! Alle mine barn har vært ønsket, planlagt og velkomne til verden. Jeg har aldri gitt dem skylden for at jeg hverken har råd til spa eller ny garderobe. Og selvfølgelig vet jeg at jo flere barn man har jo mer koster det. Tror du jeg er idot?

Men jeg er lei av å høre hvor "stusselig" hun har det økonomisk. Jeg gidder ikke svare henne sier bare javel og prøver å skifte tema. Jeg føler at hun har satt meg i båsen "mye bedre råd" uten å ane noe om min/vår økonomi. I den siste tiden har jeg forresten prøvd å unngå henne, for jeg orker ikke denne sytingen og hintingen om de stakkarslige alenemødrene hver gang vi er sammen.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

Nei, jeg tror ikke du er idiot, det har jeg heller aldri sagt. Jeg har trua på at de fleste barn her i verden heldigvis er ønsket av sine foreldre, og du ga meg ingen grunn til å tro annet. Men, det var du som dro fram det faktum at du har flere barn enn henne mens du klagde over at hun klagde, så da virket det som at du mente det var relevant på den ene eller andre måten.

Jeg har full forståelse for at å leve som to voksne ikke alltid heller er en dans på roser, jeg har vært der jeg og. Og jeg vet at det er plagsomt når folk gjør seg opp en mening om din økonomi, noe jeg har nevnt før i tråden at jeg selv også har vært ute for, da mange tror jeg mottar i hue og ræva fra NAV bare fordi jeg bor alene med et barn.

Høres forøvrig ut som du løser det på en grei måte ved å forsøke å unngå temaet, selv unngår jeg både å legge meg opp i/gjøre meg opp meninger rundt venners økonomi, og å snakke om min egen til dem.

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke du er idiot, det har jeg heller aldri sagt. Jeg har trua på at de fleste barn her i verden heldigvis er ønsket av sine foreldre, og du ga meg ingen grunn til å tro annet. Men, det var du som dro fram det faktum at du har flere barn enn henne mens du klagde over at hun klagde, så da virket det som at du mente det var relevant på den ene eller andre måten.

Jeg har full forståelse for at å leve som to voksne ikke alltid heller er en dans på roser, jeg har vært der jeg og. Og jeg vet at det er plagsomt når folk gjør seg opp en mening om din økonomi, noe jeg har nevnt før i tråden at jeg selv også har vært ute for, da mange tror jeg mottar i hue og ræva fra NAV bare fordi jeg bor alene med et barn.

Høres forøvrig ut som du løser det på en grei måte ved å forsøke å unngå temaet, selv unngår jeg både å legge meg opp i/gjøre meg opp meninger rundt venners økonomi, og å snakke om min egen til dem.

Jeg kjente at jeg tente på alle plugger da du svarte meg. Jeg fikk vel utbrudd for det jeg lenge har hatt lyst til å si rett ut til rette vedkommede.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

[Gjest loren]

Jeg kjente at jeg tente på alle plugger da du svarte meg. Jeg fikk vel utbrudd for det jeg lenge har hatt lyst til å si rett ut til rette vedkommede.

Anonym poster: a404a2155c04afeddc58a639f4dfa28b

Fort gjort når man sitter på forum, been there

[kalinka85]

Jeg flyttet fra faren til mitt barn da hun var 1 år. Valgte da å begynne på skole med en gang, selv om jeg kunne fått overgangsstønad med en gang uten å gå skole. Men i 3 år fikk jeg os, dobbel barnetrygd, forsørgerstipend, stønad til barnehagen, i tillegg fikk jeg dekt kjøring til og fra skolen... I tillegg betalte vel jeg knapt skatt pga liten skatteevne. Og bidrag fra far, flere 1000 kr...Dette er 9 år siden, men tipper det er ganske likt nå?? Kom ikke å si at enslige mødre å stønad ikke har det bra! Da jeg var ferdig forsvant nesten alt, skjønner godt at enkelte ikke gidder å jobbe når de heller kan sitte på ræva i 2 år før de må på skole/ arbsøker før de får penger. Nå flyttet jeg sammen med min nåværende mann like etter utdannelsen, men det er jo en annen sak. Det halve året etter jeg var ferdig utdannet fikk jeg verken stønad til barnehage, dekt kjøring eller forsørgerstipend, i tillegg ble skattesatsen høyere.... Ble ikke så voldsomt mye mer i mnd når jeg var ferdig og fikk lønn. Da er det faktisk ikke rart at de ikke gidder jobbe, staten skulle strammet inn på dette. Max 1 år permisjon før de skulle vært tvinget ut i skolegang eller arbeid for å få rett på stønad! Nå kan du vel teoretisk dra deg til barnet er 2-3 år før du må llfte en finger!

[AnonymBruker]

Max 1 år permisjon før de skulle vært tvinget ut i skolegang eller arbeid for å få rett på stønad!.

Og, sånn er det nå. Det hadde du visst hvis du hadde giddet å sette deg inn i temaet, eller bare lest litt i tråden her.

Hvis du har vært så heldig at du fikk dekt utdannelse av NAV, så burde tenke: Oj, jeg var heldig. Jeg er en av de få som har fått utdannelsen min.

Å få utdannelsen dekt av NAV er veldig strengt, og det er ikke mange som får. Du må også huske at utdanningsstønad er en ekstra stønad, så du har fått to stønader.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[Gjest celine]

Nå kan du vel teoretisk dra deg til barnet er 2-3 år før du må llfte en finger!

Jupp, og da mener du man står godt rustet til å få en god jobb? Med et 2-3 år stort hull i cv'en?

Det er vel derfor man får de stønadene man får, så man skal kunne gjøre seg bedre egnet til å kunne forsørge seg selv og barn. Som enslig forsørger står man jo ikke akkurat først i køen når en arbeidsgiver skal velge hvem h*n vil ansette

[AnonymBruker]

Nå får jeg sikkert stempel som egoistisk alenemor, men det tror jeg at jeg har fått her inne fra før av, så det får bare være.

Svar meg helt ærlig på dette:

Du har vært i et forhold i seks år, dere har et barn på tre år, dere er kun noen få uker unna å gifte dere, da får du vite at partneren din har hatt et forhold til en annen over flere år.

Er det da egoistisk å ikke kunne leve med det sviket? Å ikke kunne tilgi det tillitsbruddet? Når partneren i tillegg mener at man bare skal fortsette som planlagt uten å i det hele tatt snakke om det, han bare "lover at det er over" Er det da så egoistisk å gå som noen skal ha det til?

Helt ærlig? Jeg tror ikke noen klarer å holde et aktivt utroskap skjult i flere år fra samboeren i et velfungerende forhold, og om det skjer så er det nok i relativt få tilfeller med mulig naivitet og skylapper involvert. Jeg forsåvidt også imot barn utenfor ekteskap.

Nå er jeg såpass tilbøylig at jeg forstår at utroskap kan skje, og tross enorme tillitsbrudd tenker jeg nok ville jeg prøvd alt av terapi og sårheling før et brudd er aktuelt når barn er involvert. En mann som ikke aktivt bidrar til å få det til å fungere både før og etter skaden har skjedd er nok heller ikke en jeg ville hatt barn med i utgangspunktet. Forstår riktignok at man ikke kan vite hvordan han reagerer på forhånd men man bør ha visse anelser med mindre mannen er psykopat.

Må legge til at jeg ikke ser ned på mennesker som skiller lag på grunn av utroskap av den grunn. Et følsomt tema det her så forstår at mange får opp skjoldene og føler et behov for å beskytte sin egen sak. Men dette er nå min mening.

Anonym poster: b949df703b5bf1937fe93a83614d2c41

[Gjest loren]

Jeg flyttet fra faren til mitt barn da hun var 1 år. Valgte da å begynne på skole med en gang, selv om jeg kunne fått overgangsstønad med en gang uten å gå skole. Men i 3 år fikk jeg os, dobbel barnetrygd, forsørgerstipend, stønad til barnehagen, i tillegg fikk jeg dekt kjøring til og fra skolen... I tillegg betalte vel jeg knapt skatt pga liten skatteevne. Og bidrag fra far, flere 1000 kr...Dette er 9 år siden, men tipper det er ganske likt nå?? Kom ikke å si at enslige mødre å stønad ikke har det bra! Da jeg var ferdig forsvant nesten alt, skjønner godt at enkelte ikke gidder å jobbe når de heller kan sitte på ræva i 2 år før de må på skole/ arbsøker før de får penger. Nå flyttet jeg sammen med min nåværende mann like etter utdannelsen, men det er jo en annen sak. Det halve året etter jeg var ferdig utdannet fikk jeg verken stønad til barnehage, dekt kjøring eller forsørgerstipend, i tillegg ble skattesatsen høyere.... Ble ikke så voldsomt mye mer i mnd når jeg var ferdig og fikk lønn. Da er det faktisk ikke rart at de ikke gidder jobbe, staten skulle strammet inn på dette. Max 1 år permisjon før de skulle vært tvinget ut i skolegang eller arbeid for å få rett på stønad! Nå kan du vel teoretisk dra deg til barnet er 2-3 år før du må llfte en finger!

Og, sånn er det nå. Det hadde du visst hvis du hadde giddet å sette deg inn i temaet, eller bare lest litt i tråden her.

Hvis du har vært så heldig at du fikk dekt utdannelse av NAV, så burde tenke: Oj, jeg var heldig. Jeg er en av de få som har fått utdannelsen min.

Å få utdannelsen dekt av NAV er veldig strengt, og det er ikke mange som får. Du må også huske at utdanningsstønad er en ekstra stønad, så du har fått to stønader.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

Signerer AB's svar til deg, kalinka85.

Samtidig er det noe med å klare å skille det at noe er en mulighet (altså å gå flere år uten å gjøre noe, som forøvrig er svindel etter 01.01.12), og det å dermed anta at "alle" gjør det. J

eg sier ikke du antar det, men det finnes mange som hører "alenemor" eller "enslig forsørger" og tenker stønader umiddelbart.

[Gjest loren]

Helt ærlig? Jeg tror ikke noen klarer å holde et aktivt utroskap skjult i flere år fra samboeren i et velfungerende forhold, og om det skjer så er det nok i relativt få tilfeller med mulig naivitet og skylapper involvert. Jeg forsåvidt også imot barn utenfor ekteskap.

Nå er jeg såpass tilbøylig at jeg forstår at utroskap kan skje, og tross enorme tillitsbrudd tenker jeg nok ville jeg prøvd alt av terapi og sårheling før et brudd er aktuelt når barn er involvert. En mann som ikke aktivt bidrar til å få det til å fungere både før og etter skaden har skjedd er nok heller ikke en jeg ville hatt barn med i utgangspunktet. Forstår riktignok at man ikke kan vite hvordan han reagerer på forhånd men man bør ha visse anelser med mindre mannen er psykopat.

Må legge til at jeg ikke ser ned på mennesker som skiller lag på grunn av utroskap av den grunn. Et følsomt tema det her så forstår at mange får opp skjoldene og føler et behov for å beskytte sin egen sak. Men dette er nå min mening.

Anonym poster: b949df703b5bf1937fe93a83614d2c41

Jeg gir faktisk 100% beng i om en anonym bruker på et forum er for eller mot barn utenfor ekteskap. Hva er motivasjonen din for å si det til en som har det? Jeg blir ikke mindre glad i ungen min fordi en eller annen sitter på KG og sier de er mot samlivsformen jeg hadde med hans far.

Resten av innlegget ditt avstår jeg å svare på så lenge avsender er AB.

Endret 6. mars 2013 av loren

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Jeg tror ikke noen klarer å holde et aktivt utroskap skjult i flere år fra samboeren i et velfungerende forhold, og om det skjer så er det nok i relativt få tilfeller med mulig naivitet og skylapper involvert. Jeg forsåvidt også imot barn utenfor ekteskap.

Det kan være så mange faktorer inn i bildet uten at vedkommende er naiv eller har skylapper. Jeg er forsåvidt i mot abort (drap).

Nå er jeg såpass tilbøylig at jeg forstår at utroskap kan skje, og tross enorme tillitsbrudd tenker jeg nok ville jeg prøvd alt av terapi og sårheling før et brudd er aktuelt når barn er involvert. En mann som ikke aktivt bidrar til å få det til å fungere både før og etter skaden har skjedd er nok heller ikke en jeg ville hatt barn med i utgangspunktet. Forstår riktignok at man ikke kan vite hvordan han reagerer på forhånd men man bør ha visse anelser med mindre mannen er psykopat.

Du aner ikke hvordan en person vil reagere. Uansett, hvor godt du kjenner du tror du kjenner en person så kjenner du faktisk ikke en person. Det er ikke sånn at voldelig person begynner med å slå motparten første gangen de er på et stevnemøte.

Må legge til at jeg ikke ser ned på mennesker som skiller lag på grunn av utroskap av den grunn. Et følsomt tema det her så forstår at mange får opp skjoldene og føler et behov for å beskytte sin egen sak. Men dette er nå min mening.

Anonym poster: b949df703b5bf1937fe93a83614d2c41

Ja, det er din subjektive mening, og kun det.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[Gjest singlemum]

Ikke si at folk baserer sin oppfatning av alle alenemødre på episoder om unge mødre.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

Selvfølgelig gjør noen det. Du er vel ikke så naiv at du ikke tror at noen dømmer folk ut fra det de ser på tv? Noen dømmer også alle som går på NAV for late på bakgrunn av de få som utnytter systemet. Sånn er noen folk.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig gjør noen det. Du er vel ikke så naiv at du ikke tror at noen dømmer folk ut fra det de ser på tv? Noen dømmer også alle som går på NAV for late på bakgrunn av de få som utnytter systemet. Sånn er noen folk.

Det blir som om jeg skulle påstå at alle menn er seriemordere fordi at jeg ser på seriemorderne. Jeg trodde menneskene hadde litt mer fornuft enn det, men kanskje jeg har litt høye tanker om andre mennesker.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

[AnonymBruker]

Det kan være så mange faktorer inn i bildet uten at vedkommende er naiv eller har skylapper. Jeg er forsåvidt i mot abort (drap).

Du aner ikke hvordan en person vil reagere. Uansett, hvor godt du kjenner du tror du kjenner en person så kjenner du faktisk ikke en person. Det er ikke sånn at voldelig person begynner med å slå motparten første gangen de er på et stevnemøte.

Ja, det er din subjektive mening, og kun det.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

Kun og kun. Jeg prater ut fra ting jeg har observert her i livet, ikke bare hva jeg føler.

Nå har jeg stor tro på ekteskap og forhold, at det meste kan repareres. Blant annet har naboene opplevd utroskap tidlig i forholdet som resulterte i et barn og var derfor på kanten av skilsmisse da det ble oppdaget nesten 20 år senere, idag er de gamle og ser veldig glade ut i hverandre.

For vold ser jeg ingen unnskyldning og har stor medfølelse til offeret og 0 aksept mot voldsutøveren. Ingen barn skal behøve å være i nærheten av noen som slår eller mer.

Anonym poster: b949df703b5bf1937fe93a83614d2c41

[Gjest singlemum]

Det blir som om jeg skulle påstå at alle menn er seriemordere fordi at jeg ser på seriemorderne. Jeg trodde menneskene hadde litt mer fornuft enn det, men kanskje jeg har litt høye tanker om andre mennesker.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5

Helt enig, men realiteten er at noen faktisk ikke tenker som oss, det er jo bare å lese her inne det så vil du se hvor forskjellig folk oppfatter ting og hva det dømmes ut fra.

[AnonymBruker]

Kun og kun. Jeg prater ut fra ting jeg har observert her i livet, ikke bare hva jeg føler.

Men vi observerer alle ting, og opplever ting forskjellig. Det er din subjektive oppfatning av ting, og du har laget deg en subjektiv mening.

Nå har jeg stor tro på ekteskap og forhold, at det meste kan repareres. Blant annet har naboene opplevd utroskap tidlig i forholdet som resulterte i et barn og var derfor på kanten av skilsmisse da det ble oppdaget nesten 20 år senere, idag er de gamle og ser veldig glade ut i hverandre.

Om naboene dine har klart det, så betyr det ikke at alle klarer å glemme og gå videre. Naboene dine har klart dette, og de er personer, men vi er alle forskjellige personer. Noen klarer ikke å leve med det, eller å tilgi. På samme måte noen ikke klarer å tilgi en voldelig person, eller klarer å glemme en voldtekt. Det preger deg, og du har selv en subjektiv oppfatning av sorgen, av smerten og av episoden. For noen så kan være utroskapen "det var ikke så farlig" sier mannen men for kvinnen så kan det være det verste, det vondeste, og noen klarer faktisk ikke å gå videre eller å glemme, uansett hvor mye du arbeider. Det er deres subjektiv oppfatning av sorg på samme måte som når noen dør. Vi har alle en subjektiv måte å sørge på.

For vold ser jeg ingen unnskyldning og har stor medfølelse til offeret og 0 aksept mot voldsutøveren. Ingen barn skal behøve å være i nærheten av noen som slår eller mer.

Anonym poster: b949df703b5bf1937fe93a83614d2c41

Fint, da er vi enig i noe.

Anonym poster: 15d32b14203fa319536ecd9af1c6afa5