En uvirkelighet i evighet

[Gjest Anonymous]

Til vonde minner

Jeg står alene i tykt og tynt

Ingen som er der ser min slitte sjel

Hvorfor er det jeg som må gå den tornete vei

Selvinnsikten er som speilblankt vann

De som kan se den er i minnenes dal

Kan ikke også jeg få vasket mine sår

Kampene i mitt hjerte har forstummet

Alle kan forbruke meg i et solløst spill

Er nummenhet alt som står på min liste

Tankene ligger som et kvalmt favntak

En og en faller til stengrunn for å så reise seg

Skal dyp glede noen gang tilfalle meg

Kjærligheten er i et livløst grep

Hun som velger å se det vil selv forstumme

Vil alle mine dager være talte når lyset treffer

Langsomme dager uten sanne muligheter

Noen vil spille for en kort stakato glede

Kan mørket mørkne og når går det over til lys

Hilsen en svart stund i selvmedlidenhet

[MunichMachine]

Det er jeg som bærer ansvaret for denne tråden.