Sterilisering, tar det lang tid?

[AnonymBruker]

Hvor er det man får utført det, og fort kan man få gjort det fra fastlegen har sendt henvisning?

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[AnonymBruker]

Er du mann eller dame?

Anonym poster: 79af9a1349a093c387be39e65a04d0b1

[AnonymBruker]

Alt tar tid. Også et nanosekund er tid.

Anonym poster: 98b2d9b8e8d91230f87bab847a9e7858

[AnonymBruker]

Kvinne

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[AnonymBruker]

Da gjøres det på gynekologisk avdeling. Selve inngrepet tar veldig kort tid, det gjøres ved kikkehullteknikk og tar maks 10-15 minutter. Men forberedelser, narkose og slike ting tar selvsagt lenger tid.

Hvor lang tid det tar fra henvisning sendes til du får det utført kommer an på hvor travle de er på gyn der du bor. Siden det ikke er noe som haster akutt, kan det ta litt tid.

Du må være fylt 25 år for å kunne begjære sterilisering, men det visste du sikkert

Anonym poster: 79af9a1349a093c387be39e65a04d0b1

[AnonymBruker]

Så det gjøres poliklinisk på sykehuset? Og inne på en operasjonsrom, eller? I og med at du nevner narkose, så tenker jeg det.

Er man lenge på sykehuset?

Nei, det visste jeg ikke, men er over 25 år, så da er det jo greit sånn sett.

Jeg kjenner at de tankene rundt om at om jeg skal få barn eller ikke, de er vanskelig. Tenker jo at jeg kan vente for å se, men er jo ikke lett. Kanskje jeg får et barn en dag, og at det holder med det.

Men er fryktelig redd for om mitt forhold til min samboer vil ryke og.

Vi har jo hatt noen nedturer gjennom vårt snart 7 år gamle forhold, så klarer ikke helt å være optimist heller.

Føler mer det at han er ute etter et barn enn noe annet. Han stresser mer med det enn meg.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[AnonymBruker]

Så det gjøres poliklinisk på sykehuset? Og inne på en operasjonsrom, eller? I og med at du nevner narkose, så tenker jeg det.

Er man lenge på sykehuset?

Nei, det visste jeg ikke, men er over 25 år, så da er det jo greit sånn sett.

Jeg kjenner at de tankene rundt om at om jeg skal få barn eller ikke, de er vanskelig. Tenker jo at jeg kan vente for å se, men er jo ikke lett. Kanskje jeg får et barn en dag, og at det holder med det.

Men er fryktelig redd for om mitt forhold til min samboer vil ryke og.

Vi har jo hatt noen nedturer gjennom vårt snart 7 år gamle forhold, så klarer ikke helt å være optimist heller.

Føler mer det at han er ute etter et barn enn noe annet. Han stresser mer med det enn meg.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

Det gjøres poliklinisk som regel, ja, men inne på operasjonssalen. Litt avhengig av formen om du må bli en natt eller ikke, men som regel er det ikke nødvendig.

Ut fra det du skriver, høres det ikke ut som dette er noe du bør få utført nå. Husk at en sterilisering er endelig, og i hvert fall hvis du er i et turbulent forhold som kanskje ikke kommer til å vare, er det dumt å ødelegge sjansen for å evt. få et barn med en annen mann du blir glad i. Høres kanskje litt kynisk og brutalt ut, men det er jo slik livet kan være. Du bør være 100 % sikker på at du ikke ønsker deg barn på noe tidspunkt i livet ditt før du steriliserer deg.

Anonym poster: 79af9a1349a093c387be39e65a04d0b1

[AnonymBruker]

Jeg vet.

Kjenner det på kroppen at etter at jeg ble fedme operert i 2011 så føles det litt sånn ut at jeg helst bør få et barn snart.

Merker vel at "presset" øker.

Min samboer tenker tydeligvis ofte på det og spurte senest igår om jeg hadde tenkt noe mer på barn og kanskje få det.

Er vel kanskje ikke så lett det når vi for ei uke siden ikke hadde det så kjekt, og jeg fikk hint om at vi ikke skulle legge så store planer angående bryllup eller barn.

Nei, livet er ikke lett. Har tenkt på at jeg kanskje vil slippe og ende opp i den situasjonen at ting går galt, at jeg blir alenemor, noe jeg vil komme til å slite med osv.

Fått råd i fra andre i familien om at jeg ikke burde bli gravid sånn som tingene er, og at han jeg bor sammen med kanskje ikke egner seg til å ha barn med tanke på forskjellige ting, også det at forholdet har vært ustabilt.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[AnonymBruker]

Jeg vet.

Kjenner det på kroppen at etter at jeg ble fedme operert i 2011 så føles det litt sånn ut at jeg helst bør få et barn snart.

Merker vel at "presset" øker.

Min samboer tenker tydeligvis ofte på det og spurte senest igår om jeg hadde tenkt noe mer på barn og kanskje få det.

Er vel kanskje ikke så lett det når vi for ei uke siden ikke hadde det så kjekt, og jeg fikk hint om at vi ikke skulle legge så store planer angående bryllup eller barn.

Nei, livet er ikke lett. Har tenkt på at jeg kanskje vil slippe og ende opp i den situasjonen at ting går galt, at jeg blir alenemor, noe jeg vil komme til å slite med osv.

Fått råd i fra andre i familien om at jeg ikke burde bli gravid sånn som tingene er, og at han jeg bor sammen med kanskje ikke egner seg til å ha barn med tanke på forskjellige ting, også det at forholdet har vært ustabilt.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

Høres ikke ut som en lett situasjon. Jeg skjønner presset med å få barn, men det er ikke noe man skal la seg presse til. Og først og fremst må dere nok finne ut av forholdet deres, et barn er ingen quick-fix for et turbulent forhold, snarere tvert imot!

Slik det høres ut som for meg, så er du ikke helt fremmed for tanken på å få et barn, men du er kanskje ikke helt sikker på om dette er den faren du vil ha til barna dine? Det er uansett viktig å finne ut av hva du mener selv, råd fra familie og venner skal man gjerne høre på, men man trenger ikke alltid følge dem.

Jeg er ingen ekspert på forhold, så skal ikke gi deg så mange råd om hva du skal gjøre. Bortsett fra ett: IKKE steriliser deg nå. Dette må du tenke nøyere gjennom!

Anonym poster: 79af9a1349a093c387be39e65a04d0b1

[AnonymBruker]

Nei, er jo heller ikke det. Har vel sagt det flere ganger at jeg ikke ønsker å bli presset til å få et barn.

Man må føle seg klar og sikker på at man vil klare det.

Etter det vi har vært igjennom, trodde jeg at han skjønte såpass at det er greit med mer tid, at forholdet er ganske stabilt over en lengre tid, ikke bare ei uke eller to liksom.

Har jo lyst på et barn, men vet ikke helt om jeg er klar for det enda. Jeg tenker jo på det, men regner med at det kommer av at jeg kvinne og at jeg derfor å tenker i de baner siden jeg er i et forhold.

Men ja, har nok sagt noen ganger at jeg vil være sikker på at ting funker før jeg eventuelt har lyst til å gå så langt og ta det steget.

Jeg er vel som de rundt meg, sitter litt med de samme tankene om han vil klare og ta hånd om barnet, meg og oss rett og slett.

Jeg har jo blitt nedprioritert tidligere fordi at han sliter psykisk osv.

Og det er ikke noe særlig, så tror nok at jeg absolutt vil se an ting framover, at det går bra ei god stund, og at ting ikke faller tilbake.

Fikk jo senest for ei uke siden til svar at det med oss, at det ikke var helt stabilt, i følge han ikke var rett tid for å planlegge framtiden.

Har vel å vært redd for den at hvis jeg ikke vil få barn med det første, så er forholdet slutt og.

Han blir 40 til sommeren, og jeg blir 28 i år. Kan skjønne den at han vil ha barn og, men det bør være rett og føles rett.

Akkurat nå er jeg usikker. Vil ha mer tid til å se an saker og ting.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[Gjest Gjest]

Det høres ut som den mest aktuelle prevensjonen i ditt tilfelle er å gå fra den kjæresten du klager på og fremstiller som ubrukelig.

Nå skriver du jo at du har lyst på barn, hvorfor planlegge å sterilsere seg da? For å lage drama i forholdet? Finnes enklere måter å gjøre det på.

[AnonymBruker]

Hvis han har lyst på barn men du steriliserer deg, da kommer han sikkert til å forlate deg, siden forholdet uansett er på tynn is. Hva med å se an hvordan det går og tar forholdet slutt så finn deg en fyr som ikke vil ha barn hvis du ikke vil ha barn. MEN det virker jo som at du vil ha barn bare ikke akkurat nå, og hva gjør du hvis du vil ha barn om 5 år men er steril? Adoptere? Nei bruk p-piller eller noe sånt, og dropp den steriliseringen.

Anonym poster: 63f382e0c747ed2bc25133c3ca9071c4

[AnonymBruker]

Det høres ut som den mest aktuelle prevensjonen i ditt tilfelle er å gå fra den kjæresten du klager på og fremstiller som ubrukelig.

Nå skriver du jo at du har lyst på barn, hvorfor planlegge å sterilsere seg da? For å lage drama i forholdet? Finnes enklere måter å gjøre det på.

Hvis han ikke aksepterer at jeg vil vente, hva skal jeg gjøre da liksom?

Han har mast fryktelig mye om dette for å si det sånn.

Det jeg tenker med sterilisering, er vel kanskje om jeg personlig blir usikker på dette med barn osv.

Som fleste andre, vil jeg ikke ende opp alene heller.

Det skal nok sikkert litt til før jeg velger det.

Man blir skeptisk og en smule nervøs, men får se hva tiden bringer.

Har lyst til at alt skal ordne seg og, at jeg kan bli mamma en dag å.

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c

[AnonymBruker]

Hvor lenge må man bli på sykehus etter sterilisering?

Eller er det "fort gjort"?

Hilsen TS

Anonym poster: da436be016567b87b23f1bf44cf6bc9c