AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #1 Skrevet 2. mars 2013 jeg jobber i samme bhg som sønnen min går og min sønn sliter litt emosjonelt. Vi har ansvarsgruppe rundt han siden jeg i perioder har det vanskelig selv. I et av disse møtene uttalte min arbeidsgiver at hun tror ikke jeg "som psykisk syk mor ser behovene til gutten" for seinere i samme møte uttalte at Jeg "var en høyt verdsatt medarbeider, og er flink til å gi barna god emosjonell støtte og er veldig omsorgsfull." Er ikke disse utsagnene veldig motstridene? Damen som sa dette er den som ansatte meg etter jeg hadde jobbet som fast vikar i 2 år. Anonym poster: 2a392fb52cf36509cdc0d74d55082c28
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #2 Skrevet 2. mars 2013 Nå har ikke jeg så mye peiling på akkurat dette her men det er jo forskjell på å være mamma og på å være ansatt... Anonym poster: 201a82ba3feebb4dda59000cc0e33be8 6
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2013 #3 Skrevet 3. mars 2013 problemet her er at hun har aldri sett oss sammen i mer enn 5 minutter. Og hvis jeg er så "psykisk syk" at jeg ikke ser behovene til min sønn, hvordan kan hun da si at jeg gir så god omsorg for 25 barn. Men samtidig har hun også sagt at hun har fått tilbakemelding fra ansatt på guttens avdeling og at det er så tett bånd mellom oss og jeg har en så fin måte å håndtere han hvis det oppstår vanskelige situasjoner for han... Jeg blir litt sprø av damen kjenner jeg.... TS Anonym poster: 2a392fb52cf36509cdc0d74d55082c28
Leanne Skrevet 3. mars 2013 #4 Skrevet 3. mars 2013 Det ville vært lurt å spørre henne hva hun mener med utsagnene.. Men det er stor forskjell på å være mor og det å jobbe med andres barn.. At man fungerer godt som ansatt vil ikke nødvendigvis bety at du ser din sønns behov. På samme måte som at man har fantastiske foreldre i bhg, som ikke ville fungert som ansatte.. Men ingen her vil kunne gi deg svar på hva hun mente med utsagnene, eller hvordan du er som mor/ansatt. Ta det opp på neste møte og be om å få en avklaring i forhold til det du lurer på. 4
Frøya a'2012 Skrevet 3. mars 2013 #5 Skrevet 3. mars 2013 Spør dama, men ha i bakhodet at det å ha tette bånd med sine barn, ikke nødvendigvis er det samme som å ha innsikt til å alltid ta riktige beslutninger. -sier ikke dette gjelder deg, men forbred deg litt på at svaret kanskje ikke er det du ønsker deg. -og som. Andre sier det å jobbe med barn sier lite ens evner til å håndtere eggene barn. Men en liten prat er nok beste løsning, da slipper du å lure.
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2013 #6 Skrevet 3. mars 2013 jeg jobber i samme bhg som sønnen min går og min sønn sliter litt emosjonelt. Vi har ansvarsgruppe rundt han siden jeg i perioder har det vanskelig selv. I et av disse møtene uttalte min arbeidsgiver at hun tror ikke jeg "som psykisk syk mor ser behovene til gutten" for seinere i samme møte uttalte at Jeg "var en høyt verdsatt medarbeider, og er flink til å gi barna god emosjonell støtte og er veldig omsorgsfull." Er ikke disse utsagnene veldig motstridene? Damen som sa dette er den som ansatte meg etter jeg hadde jobbet som fast vikar i 2 år. Anonym poster: 2a392fb52cf36509cdc0d74d55082c28 Hva med de andre barna? Du skal jo i jobben din se deres behov også. Syns det er en alvorlig ting å si, at du ikke ser barnets behov. Dette er slikt de varsler barneværnet om. Be om en samtale, ta opp samtalen. Anonym poster: 282067a8119067d9a649a31009eee06b
Zoom Skrevet 3. mars 2013 #7 Skrevet 3. mars 2013 Noen psykiske sykdommer kan i perioder hvor man er syk føre til at man blir dårligere til å lese signaler andre sender ut. Det er selvfølgelig ikke på grunn av liten vilje, men en del av sykdommen. Jeg ser ikke at det er motstridende, og forstår at du nok er flink til å jobbe (som assistent?), men at du når du er syk, kaanskje ikke klarer å se din sønn så bra. Vil tro at samspillet mellom mor og barn er viktigere og noe annet enn mellom bhg ansatte og barn, selv om det også er viktig. Blir du sykemeldt i forbindelse med din psykiske sykdom? I såfall kan det være at det er i disse periodene din sjef mener at du ikke er egnet nok til å se alle behovene som sønnen din har.
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2013 #8 Skrevet 3. mars 2013 Hun har ingen grunnlag for å uttale seg om det. hun har ikke sett oss sammen mer enn 5 minutter to ganger. hun motsier ALT jeg sier at jeg har gjort for å hjelpe han å takle utfordringer. F.eks Han trenger mye forbredelse på endring i aktivitet, og dette gir jeg han. Det står også i en sakkyndig vurdering fra PPT at det er viktig at han får mye støtte. Daglig leder mener at jeg må la han klare å endringer uten støtte og forbredelser. At det ikke er bra for gutten å få så mye støtte. Hun mener at det er min skyld at han sliter i bhg. Samtidig sier hun at han umulig kan ha det så bra hjemme som jeg sier at han har det. Hun tror rett og slett ikke på meg. Jeg har spurt hun har sett noe hun er bekymret for. Da svarte hun at det hadde hun ikke. Men at hun visste at psykisk syke mødre ikke så behovene til barna sin, hun trengte ikke se noe hun var bekymret for for å vite det. Jeg har innsikt nok i mitt sykdomsbilde til å vite når ting går nedover. Og da tar jeg kontakt med avlastningsfamilien og planlegger et litt lenger opphold enn vanlig (som oftest 4 dager). Det har skjedd 3 ganger de 2 siste årene. Så det er ikke sånn at jeg sliter hele tiden. for meg er det sommeren, spesielt siste del av august. Så i fjor reiste han til spania i denne perioden for at jeg skulle få slappe av denne perioden, å slippe å tenke på andre enn meg selv. Det var en super løsning. Gutten min fikk reise på ferie og jeg fikk bare konsentrere meg om megselv. og datteren til avlastningsfamilien hadde en lekekamerat med til spania. Jeg setter hans behov først alltid, og et av hans behov er å ha en mamma som tar vare på seg selv. Så da er det utrolig provoserende at et nek som nesten ikke har sett oss sammen har bestemt seg for at jeg ikke ser behovene fordi jeg har en diagnose, selv om hun ikke har sett noe hun bekymrer seg for. TS Anonym poster: 2a392fb52cf36509cdc0d74d55082c28
Leanne Skrevet 3. mars 2013 #9 Skrevet 3. mars 2013 Sikkert godt med en utblåsning, men den kommer på feil sted! Be om et nytt ansvarsgruppemøte hvor du tar dette opp. Om det er slik at du har så god innsikt i egen sykdom og er i kontakt med avlastningsfamilien i tøffe perioder så ser du absolutt ditt barns behov. Det vil nok ppt også bekrefte ovenfor arbeidsgiver på et nytt møte. Jeg vil forøvrige råde deg til å bytte jobb/barnehage på ditt barn, det er ikke lett for noen når det blir mange dobbelt roller... Mor til.. / kollega Arbeidsgiver/ styrer med ansvar for alle barn.. Kollega/ ped.leder til barnet ditt..
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2013 #10 Skrevet 3. mars 2013 Sikkert godt med en utblåsning, men den kommer på feil sted! Be om et nytt ansvarsgruppemøte hvor du tar dette opp. Om det er slik at du har så god innsikt i egen sykdom og er i kontakt med avlastningsfamilien i tøffe perioder så ser du absolutt ditt barns behov. Det vil nok ppt også bekrefte ovenfor arbeidsgiver på et nytt møte. Jeg vil forøvrige råde deg til å bytte jobb/barnehage på ditt barn, det er ikke lett for noen når det blir mange dobbelt roller... Mor til.. / kollega Arbeidsgiver/ styrer med ansvar for alle barn.. Kollega/ ped.leder til barnet ditt.. Nå er det heldigvis bare noen mnd til han begynner på skole, så da er jeg kvitt henne. Hvertfall så tett. Da kan jeg gå tilbake til å bare si hei i forbifarten. Det skal bli godt. Det nytter ikke å si noe til henne, da hun har en veldig ovenfra og ned holdning. For å si det sånn, Jeg er ikke den eneste i barnehagen som ikke klarer henne. Det som er sikkert er hvetfall at hun burde fått et kurs i hvordan behandle medarbeidere. det har like mye effekt i skrive det her som å ta en samtale med henne TS Anonym poster: 2a392fb52cf36509cdc0d74d55082c28
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå