Betalingsanmerkning - Hvorfor får man ikke flere sjanser?

[AnonymBruker]

Anmerkningen skal jo fjernes når du betaler, så er jo bare å betale det du skal betale

Anonym poster: 26677a4eee9ffafba526b78fc85aa228

Joda, så enkelt er det i utgangspunktet. Saken er at ved å f.eks få et boliglån som dekte kjøp + gjeld ville vi spart millioner av kroner i tillegg til å kunne levd betydelig bedre de neste årene.

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke lånt penger til en person som har dårlig betalingshistorikk, som ikke betaler tilbake lån i tide. Det vil ikke banken heller. Det er jo helt naturlig at man ikke låner bort penger til folk som ikke betaler tilbake i tide. Å betale for sent gjør at utlåner sitter igjen med økonomisk tap.

Selv har jeg hatt en del purringer, men aldri en inkasso, så det er kanskje lett for meg å sitte på min høye hest og si at du burde tenkt på dette før. Men jeg mener faktisk at det ikke er så vanskelig å betale regninger som folk skal ha det til.

Jeg har alltid betalt regningene mine i tide, og har ikke hatt en eneste purring på 3år. Men fordi at jeg ikke har fast jobb ( er under utredning pga sykdom ), så får jeg ikke lån.

Dette kan jeg forstå, men det jeg derimot ikke forstår er at min samboer, som tjener relativt godt, får mindre i lån om vi tar opp lån sammen, en om han hadde tatt opp lån alene. Og at han også visstnok måtte ta opp lån sammen med meg... Føler meg som en belastning på samboer mtp at han ikke får etablert seg med hus pga min helsetilstand

Anonym poster: d227dc9d0853bf6264ed54d2f310c821

[AnonymBruker]

Jeg har alltid betalt regningene mine i tide, og har ikke hatt en eneste purring på 3år. Men fordi at jeg ikke har fast jobb ( er under utredning pga sykdom ), så får jeg ikke lån.

Dette kan jeg forstå, men det jeg derimot ikke forstår er at min samboer, som tjener relativt godt, får mindre i lån om vi tar opp lån sammen, en om han hadde tatt opp lån alene. Og at han også visstnok måtte ta opp lån sammen med meg... Føler meg som en belastning på samboer mtp at han ikke får etablert seg med hus pga min helsetilstand

Anonym poster: d227dc9d0853bf6264ed54d2f310c821

Dette høres veldig pussig ut.. Har dere sjekket med flere banker?

Dere kan jo bare "slå opp" 1 ukes tid til lånet er i orden?

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

[Gjest Kevlarsjäl]

La meg stille deg et spørsmål. Ei venninne av deg har tidligere vært dårlig til å betale tilbake. Du visste at hun i denne perioden var uten jobb, og at det stod på evnen og ikke viljen. Hun får så fast jobb og tjener 1 mill i året. Ville du brukt historikken mot henne og nektet å låne henne penger hvis hun spurte?

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

Det spørs på betalingsviljen, og det har ingenting med inntekt å gjøre. Du kan ha 50.000 i inntekt hver mnd og fortsatt være en elendig tilbakebetaler. Hvis denne venninnen hadde bevist at hun var raskere med å betale tilbake enn hun var tidligere hadde jeg lånt henne penger. Men hvis hun fortsatt var like treig hadde jeg ikke lånt henne noe.

For eksempel har jeg venner som brukt laaang tid på å betale tilbake lån og de har alltid vært slik, uavhengige av inntekt. Vi kan avtale at de betaler meg tilbake ved neste lønning, men allikevel tar det gjerne 3-4 mnd før jeg får pengene tilbake, og da har jeg gjerne mast og spurt etter pengene. Jeg har sluttet å låne dem beløp større enn 200 kroner, fordi de er usikre tilbakebetalere. Og noen av disse folka har bedre råd enn meg! Noen av dem har også prioritert å kjøpe nye ting de ikke har bruk for før de betaler meg tilbake, og da respekterer de rett og slett ikke pengene mine nok.

Kall meg gjerne firkanta som en bank, men jeg gidder ikke låne bort penger til folk som ikke betaler tilbake i tide.

Edit: måtte fikse noen skrivefeil, skrev på mobilen og det ble litt kluss!

Endret 27. februar 2013 av Kevlarsjäl

[Wonders]

Det spørs på betalingsviljen, og det har ingenting med inntekt å gjøre.

:klappe:

Betalingsvilje og betalingsevne er to forskjellige ting.

Man leker ikke butikk.

[AnonymBruker]

:klappe:

Betalingsvilje og betalingsevne er to forskjellige ting.

Man leker ikke butikk.

Akkurat, vi har alltid hatt VILJEN, men ikke EVNEN. Hvis bankene hadde orket å kikke på kontoutskriftene våre ville de sett at vi knapt gjør annet enn å betale regninger og gjeld. Men det får vi aldri sjansen til å vise før alle betalingsanmerkninger er borte.

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

[AnonymBruker]

Det spørs på betalingsviljen, og det har ingenting med inntekt å gjøre. Du kan ha 50.000 i inntekt hver mnd og fortsatt være en ekendig tilbakebetaler. Hvis denne venninnen hadde vist at hun var raskere med å betale tilbake enn hun var tidligere hadde jeg lånt henne penger. Men hvis hun fortsatt var line treig hadde jeg ikke lånt henne noe.

For eksempel har jeg venner som bruket laaang tid på å betale tilbake lån og de har alltid vært slik, uavhengige av inntekt. Vi kan avtale at de betaler meg tilbake ved neste lønning, men allikevel tar det gjerne 3-4 mnd før jeg får pengene tilbake, og da har jeg gjerne mast og spurt etter pengene. Jeg har skuttet å låne dem beløp større enn 200 kroner, fordi de er usikre tilbakebetalere. Og noen av disse folka har bedre råd enn meg! Noen av dem har også prioritert å kjøpe nye ting de ikke har bruk for før de betaler meg tilbake, og da respekterer de rett og slett ikke pengene mine nok.

Kall meg gjerne firkanta som en bank, men jeg gidder ikke låne bort penger til folk som ikke betaler tilbake i tide.

Poenget her er at (den dårlige) betalingshistorikken er situasjonsavhengig. Før alt dette har vi blant annet hatt 2 billån over 8 år med perfekt record, samme med boliglån over tilsvarende periode.. osv osv.. Har du 10 000 på konto og regninger for 50 000 spiller det ingen rolle hvor mye du VIL betale, det er rett og slett praktisk umulig.

Og som sagt, alt dette kunne vi ha vist banken, men de finnes ikke interesserte i å se på ett eneste dokument. Vi har anmerkinger og får ikke lån, UANSETT. Og det irriterer vettet av meg.

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

[Wonders]

Akkurat, vi har alltid hatt VILJEN, men ikke EVNEN. Hvis bankene hadde orket å kikke på kontoutskriftene våre ville de sett at vi knapt gjør annet enn å betale regninger og gjeld. Men det får vi aldri sjansen til å vise før alle betalingsanmerkninger er borte.

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

Det er ikke noe å gjøre med.

Dere må bare vente med å låne mere penger til alt er nedbatalt.

Rubbel og bit av renter og forhøyelser.

Så sendes alt til sletting som bare tar noen dager fra når dere har nedbetalt alt.

I gamle dager måtte man vente flere år etterpå. Man fikk karantene.

Endret 27. februar 2013 av Wonders

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å gjøre med.

Dere må bare vente med å låne mere penger til alt er nedbatalt.

Rubbel og bit av renter og forhøyelser.

Så sendes alt til sletting som bare tar noen dager fra når dere har nedbetalt alt.

I gamle dager måtte man vente flere år etterpå. Man fikk karantene.

Jeg vet alt for godt hvordan ting er.

At det var verre før betyr heller ikke at det er bra nå.

Jeg stiller meg bare uforstående til at bankene ikke engang kan/vil se på situasjonen og risikoen osv..

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

[AnonymBruker]

Situasjonen nå er derimot at vi begge har stabile gode jobber med fastlønn. Vi har netto utbetalt ca. 800 000 kr i året. GODT over gjennomsnittet med andre ord.

Likevel kan vi glemme alt som heter banker og boliglån. Pr i dag betaler vi over 40 000 kr i mnd i husleie og nedbetaling på lån/gjeld.

Problemet deres er ikke at bankene ikke er medgjørlige, men at dere viser på så mange måter at dere har liten økonomisk forståelse. Det er ikke noe problem å leie til langt under 40 000 i måneden, men når dere ikke vil gjøre det for å kunne fjerne betalingsanmerkningene må banken gå ut fra at dere ikke vil strekke dere spesielt langt for å prioritere å betale ned et huslån heller.

Anonym poster: 060702a0ae71972d9349c66563b89c11

[Gjest Kevlarsjäl]

Poenget her er at (den dårlige) betalingshistorikken er situasjonsavhengig. Før alt dette har vi blant annet hatt 2 billån over 8 år med perfekt record, samme med boliglån over tilsvarende periode.. osv osv.. Har du 10 000 på konto og regninger for 50 000 spiller det ingen rolle hvor mye du VIL betale, det er rett og slett praktisk umulig.

Og som sagt, alt dette kunne vi ha vist banken, men de finnes ikke interesserte i å se på ett eneste dokument. Vi har anmerkinger og får ikke lån, UANSETT. Og det irriterer vettet av meg.

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

Jeg er uenig. Forfallsdato er dagen bedriften sier at du må betale for produktet/tjenesten du har kjøpt. Det kan sammenlignes med dagen du blir enig om å betale tilbake en venn. Hvis du ikke har mulighet til å betale innen fristen kan du be om utsettelse. De fleste venner/bedrifter forstår dette og kan gi 1 m d utsettelse. Hvis du fortsatt ikke har råd burde du ikke ha kjøpt produktet, da kan du selge det og betale fakturaen med de pengene. Om det er en månedlig tjeneste du ikke har råd til bør du si den opp til økonomien har stabilisert seg. Selg bilen om du sliter med husleia. DA snakker vi betalingsvilje.

I ditt tilfelle mistet både du og samboer mye inntekt samtidig. Det er dritkjipt og uheldig og kan skje alle. Men de fleste skjønner at man ikke kan leve som før i den perioden man har lite penger. Da må man selge ting man liker, man må unngå å kjøpe ting man ønsker seg, man må leve ukomfortabelt. Desverre!

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg vil også spørre om dere egentlig har råd til et større lån med tanke på hvor mye dere har i utgifter per i dag? Det høres ut for meg som dere heller burde bo/leve billigere så dere kommer ajur. Å betale et huslån på 40.000 når man har 10.000 i inntekt i mnd går ikke, det skjønner jo alle.

[AnonymBruker]

Ojda.. Skulle tro de siste 2 svarene her jobber i bank.

Og ja, det er lett å sitte på sin høye hest der alt flyter og tenke at dette er man skyld i selv og det er kjempelett å unngå betalingsanmerkning hvis man bare gjør slik og slik.

På slutten brukte jeg nesten mer tid på å snakke med kreditorer enn jeg gjorde på å få jobbet. Smellen kom når min oppdragsgiver gikk dunken. Når lovnader jeg hadde fått om utbetalinger til MEG ble brutt ble også mine lovnader om innbetaling til kreditorer brutt. Da går mølla plutselig veldig fort. Da min samboer i tillegg gikk ned til 66% lønn var smellen fullkommen.

Kevlarsjäl viser også en trangsynhet som er på linje med bankene.

La meg stille deg et spørsmål. Ei venninne av deg har tidligere vært dårlig til å betale tilbake. Du visste at hun i denne perioden var uten jobb, og at det stod på evnen og ikke viljen. Hun får så fast jobb og tjener 1 mill i året. Ville du brukt historikken mot henne og nektet å låne henne penger hvis hun spurte?

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

Uansestt hvordan du snur og vender på det, så er du/dere en risiko for en bank. En bank er tilbyder av lån, ikke et slags sosialkontor. Og den tilbyr lån til de personene som denne finner tillitsfulle. Noe dere virkelig ikke er med noe som må være svært høy kredittgjeld, siden du påstår det vil ta 5-6 år å betale det ned med så høy nettoinntekt som dere har. Dere burde fint kunne betale 400.000 kr til kreditorene hvert år med den inntekten. Jeg skjønner at det er tungt når man plutselig står der arbeidsledig, men om man ikke klarer seg på 66% av inntekten sin, så har man enten for høyt forbruk eller for høy lånebelastning, antagelig begge deler.

Om ei venninne med 1 mill. i inntekt hadde hatt behov for privatlån for å klare seg, så hadde jeg virkelig betvilt hennes økonomiske prioriteringer, og naturligvis ikke lånt henne en krone.

Anonym poster: 542bf57abecb4208879972eef2804588

[AnonymBruker]

Dette høres veldig pussig ut.. Har dere sjekket med flere banker?

Dere kan jo bare "slå opp" 1 ukes tid til lånet er i orden?

Anonym poster: 150e78365b848f2be5d3e36579cebc39

Nei, vi har ikke vært rundt i flere banker enda ( bor på en liten plass, et stykke til nærmeste bank ). Så vi har vurdert å ta en tur sammen en dag og forhøre oss.

Joda, vi kan jo ''slå opp'', men er jo tullete at man skal måtte jukse og lure systemet, hvis dette er praksis ved andre banker.

Men jeg skjønner heller ikke helt hvorfor vi skulle få mindre i lån sammen. Men det er kanskje fordi det er mere utgifter når man er to? Vil nå uansett påstå at jeg synes det er dyrere å være singel, for da er man jo alene om alt. Jeg har også en stor slump med egenkapital jeg kan spytte inn.

Anonym poster: d227dc9d0853bf6264ed54d2f310c821

[Gjest Moffeliten]

Jeg har forstått det sånn at betalingsanmerkninger kun står i 3 år. Etter dette tror jeg ikke de har lov til å la en slik anmerkning være gyldig, men jeg er ikke sikker på at jeg har tolket regelverket riktig...

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at banken neppe kommer til å gi dere mer i huslån enn boligen dere kjøper er verdt uansett, da måtte dere tatt forbrukslån for å betale kreditorene. Jeg er ikke sikker på om den renta ville blitt såppas mye lavere at dere hadde spart så mye som du påstår. Grunnen til at folk baker inn f.eks billån i boliglånet er fordi taksten på boligen er høyere enn lånebeløpet, noe deres ikke vil være. Dere får jo bare 85% av kjøpssum i lån, og kjøpesummen er som regel høyere enn takst nå til dags.

Har dere forresten egenkapitalen som trengs til boliglån? For hvis dere ikke har klart å spare de siste årene, så skjønner jeg ikke hvorfor du tror at dere er sånn et spesielt tilfelle, dere har jo tydeligvis nok med å betale den gjelda dere har.

Anonym poster: e059e0e3320ed2923e805dbd70c84a78

[AnonymBruker]

Vi er flere som har kommet opp i en vanskelig økonomisk situasjon uten å selv være skyld i det. Uansett så får man bare ta konsekvensene.

Dere må bare bruke den tiden dere trenger til å nedbetale all gjeld først. Dere kan forhandle på salær og renter. I tillegg så kan dere gi klar beskjed (skriftlig) om at all innbetaling først skal gå til å dekke hovedstol som er det opprinnelige beløpet dere skylder. Da blir det mindre renter for hver måned. Sier dere ingenting vil inkassoselskapet først dekke renter og salær før de lar innbetalingene dekke hovedstol.

Anonym poster: a24fd368715a3cbb82d40b904e308b46

[AnonymBruker]

Jeg sitter i samme slags smørje selv, og har vel bare innfunnet meg med at livet ikke er rettferdig. Man kommer ingen vei med å bare ha gode intensjoner.

Banken gir heller ikke huslån for å være grei, men for å tjene penger. Så dette handler om risiko og statistikk. For det er bare 20% av de som er i din situasjon, som har gode intensjoner, som faktisk evner å gjennomføre. Og de 20% er ikke nok til å dekke opp for de 80% som eventuelt hadde blitt rent tap for banken, og derfor må de si nei til alle. Så enkelt er det faktisk, og å syte over dette er bare bortkastet energi.

Og man får en ny sjanse, det er derfor anmerkningene slettes når gjelda er betalt, og ikke står til evig tid.

Anonym poster: 94ced14cf3669ba58cd6cb2f4b7c39d9

[SmallTalk]

Uansett hvordan du snur og vender på det, TS, så er dere selv ansvarlig for den situasjonen dere er i. Når dere klarer å pådra dere såpass heftig med gjeld og betalingsanmerkninger som dere tydeligvis har gjort, så er det ikke rart at banken er skeptisk. Dere har vist at dere ikke eier økonomisk sans, og dette er ikke banken sin skyld.

Og du vil aldri få lån nå som er stort nok til at dere kan dekke annen gjeld i tillegg. Bankene stiller krav om 15% egenkapital og du skal være rimelig heldig dersom du klarer å få lån på mer enn 85% av kjøpesum.

[Celtic Heart]

Jeg har forstått det sånn at betalingsanmerkninger kun står i 3 år. Etter dette tror jeg ikke de har lov til å la en slik anmerkning være gyldig, men jeg er ikke sikker på at jeg har tolket regelverket riktig...

De aller fleste kreditorer har gjort betalingsanmerkningen til en rettslig dom ( forliksrådet og namsmannen) før det har gått 3 år, og da står den til gjelden din er betalt.

Er ikke lenger enn 6 mnd siden jeg selv var ferdig med å rette opp i en skakkjørt økonomi. Det har vært tøft, men nå er det ryddet opp i og jeg har lært leksen min en gang for alle. Hadde jeg fått lånt penger til å rette opp igjen i økonomien den gang hadde jeg bare vært lenger ute å sykle nå.

Å kjøpe bolig for å planlegge å ha avdragsfritt i 5 år vitner også dessverre om at du ikke har lært leksen din hardt nok enda. Har du ikke råd til å betale ett lån før etter 5 år, har du ikke råd til å eie. En familie på 4 har det veldig greit på 10k i mnd etter at alt er betalt.

Endret 27. februar 2013 av Celtic Heart