Ny kjæreste med store barn

[Golosa]

Da har foreldrene gjort langt større feil i barneoppdragelsen enn å ikke rettlede dem i folkeskikk.

Voksne jenter som sliter femten år etter foreldrenes skilsmisse burde seriøst finne seg en ny hobby.

Skilsmisse kan vaere saa mangt og det kan ligge mer bak enn at mor og far ikke onsker aa leve sammen lenger. Alle er ikke like flinke til a ta vare paa barna sine i den perioden. Dessverre.

Det kan vaere ganske traumatisk og hvis man ikke faar bearbeidet det blir det ofte hengende igjen i mange aar fremover.

Jeg ville ogsaa graatt meg i soevn mange netter om mamma og pappa valgte og gaa fra hveranfre, og jeg ville nok ventet en stund med aa moete mammas/pappas nye partner. Ikke for aa bevisst odelegge for dem, men fordi jeg ikke ville foelt for det. Kanskje det er egoistisk, men foelelsene mine kan jeg ikke styre. Det er jeg sikker paa at min mor/far hadde forstaatt og tatt hensyn til. Etter en stund ville jeg nok vent meg til den nye situasjonen og vaert aapen og hyggelig mot de "nye"

Det kan godt vaere denne 19aaringen trenger aa "vaakne", men naa har vi bare hoert en side av saken og vet svaert lite detaljer.

Utifra det vi vet, vil jeg ikke si hun er manipulerende. Det virker som alt gikk litt fort. Gi henne tid!

[Gjest Anonymous]

Det er helt klart at man uansett alder vil ha triste og oppbrakte følelser når foreldre går fra hverandre og nye partnere kommer inn i bildet.

Derfor har også far i dette tilfellet brukt veldig mye tid på samtaler med jentene sine. Skilsmissen var et resultat av mange år uten noe godt samliv. Den ble gjennomført med gjensidig respekt og enighet.

Nå er det jo slik at uansett om far har fått ny kjærest så vil jenta gjerne fortsette og bo hos far. Hun får absolutt velge hvor hun vil være selv.

Dette tar jeg som et tegn på at hun uavhengig av vårt forhold trives godt med far. De har et åpent og sunt forhold, og han tar seg absolutt tid til henne.

Han har nå bestilt tid til familierådgivning for ham og datteren etter mitt råd.

Det som er veldig ubehagelig er at de få gangene jeg har møtt henne så er hun tidvis veldig respektløs og markerer tydelig at hun ikke liker at jeg er der. Dette resulterer i at jeg trekker meg ut når hun kommer hjem, og går hjem til meg selv. De siste ukene har jeg ikke vært der i det hele tatt.

Vil det hjelpe om jeg drar på besøk dit av og til slik at hun blir vant til meg?

[Carrot]

Jeg klarer ikke komme over at enkelte av dere som svarer her inntar en fientlig holdning med en gang, og tydeligvis lever etter "angrep er beste forsvar" metoden..

Når det er sagt - at barn som opplever skillsmisse sliter er helt greit det, og det skal annerkjennes.. Men en på 19 er ikke et barn.. At "voksne" sliter 15 år etter at foreldrene skiltes??? :o Tror jeg ikke noe på, da må det være andre psykiske ting som spiller inn i tillegg..

At dette dreier seg om sex fordi det var snakk om overnatting det viser hvor småkåte dere er som drar konklusjonen - voksne mennesker som viser sin kjærlighet i tide og utide??? FLOTT!!

Jeg trenger ikke sex fordi om jeg liker nærhet - hud mot hud er ikke synonymt med seksuell handling, selv små barn har behov for nærhet og hudkontakt - uten det dør de faktisk...

Og at en voksen ikke klarer se at hovedinnlegget handler om lanngt mer en sex - veel :o - alle innleggene faktisk..

Jeg undrer som en annen her inne - hvor er denne pikens mor? Hva sier hun om sin datters oppførsel?? Og søsteren da som er voksen nok til å ville bli kjent med den nye kjæresten i allefall...

Det er som regel slik at "barn" gjerne vil styre sine foreldre - dette gjør de fra de er meget små, og lar man dem få lov utvikler herskesyken seg til uante tendenser...

Barn er og blir barn som foreldrene må oppdra - uansett alder. Man setter grenser, og det bør man også gjøre..

Tenke seg til - en på 36 som sier hun ville miste fundamentet i livet dersom mor og far skilte seg? Da har man ikke mye tiltro hverken til sine foreldre eller til livet i sin helhet....

Bli voksne da dere - her er det tydelig at enkelte forventer at foreldre skal vie sitt liv til sine barn - fra krybbe til grav..

som om det var mulig??

[Carrot]

Han har nå bestilt tid til familierådgivning for ham og datteren etter mitt råd.

Dersom alle nye kjærester var så reflektert som deg - da ville værden være et bedre sted

Hva om han foreslår at du blir med til rådgivning etter noen runder hvor de to går først? Så får dere hjelp alle sammen?

Vil det hjelpe om jeg drar på besøk dit av og til slik at hun blir vant til meg?

Jeg ville ikke dratt min vei og latt henne være hverken respektløs eller ufin mot meg - jeg ville heller ikke gjort noe for at hun skulle like meg utover den innsats alle får fra meg - nemlig at jeg er meg selv "take it or leav it"

Håper du og din nye kjæreste ikke lar dette bli et problem som forstyrrer deres kjærlighet til hverandre - prøv å sette grenser og la han være faren hennes på hans premisser - hun er tross alt 19 år......

Virker det ikke kan han jo sette grenser for henne som det barnet hun later til å være...

[Gjest Anonymous]

Jeg undrer som en annen her inne - hvor er denne pikens mor? Hva sier hun om sin datters oppførsel?? Og søsteren da som er voksen nok til å ville bli kjent med den nye kjæresten i allefall...

Jeg vet desverre ikke så mye om hva mor sier til datteren sin. De har pratet sammen vet jeg, og kjæresten min har fått noen ekstremt usaklige mailer hvor hun også har gått til angrep på mine barn (som jo er helt uskyldige oppi det hele)

Han svarte saklig tilbake og de kommuniserer ikke så veldig ofte lenger.

Jeg vet at hun har oppfordret til psykolog / familieterapi, og det viser jo at hun prøver å hjelpe datteren sin.

Vet at hun prater en del med søsteren, men hun sier ikke så mye om dette.

Datteren påstår at faren uansett hva som skjer med oss har ødelagt hele livet hennes, og selv om det skulle bli slutt så endrer det ingenting....

Jeg har problemer med å se dette da hun virker fornøyd sammen med venner, har fått veldig gode karakterer på eksamen og fungerer veldig bra i den praksis jobben hun har nå.

Det har gått 6 måneder siden seperasjonen og faren fortalte om meg i desember.

[Gjest Tex]

Jeg vet desverre ikke så mye om hva mor sier til datteren sin. De har pratet sammen vet jeg, og kjæresten min har fått noen ekstremt usaklige mailer hvor hun også har gått til angrep på mine barn (som jo er helt uskyldige oppi det hele)

Så her har vi egentlig funnet roten til problemet. Du burde snakke litt med jentungen og høre hva det er for slags griller denne moren har satt i hodet på henne. Av det du skriver leser jeg at moren slett ikke var så enig i denne separasjonen, og gudene vet hva hun har sagt til datteren sin om deg. Antakelig er det her sakens kjerne ligger.

[Gjest Golosa - uinnlogget]

Etter aa ha lest det siste du skrev maa jeg si meg enig i en del andre her inne. 19 aaringen reagerer litt vel kraftig.

Det er flott at faren snakker saa aapent med henne og at baade han og moren vurderer familieterapi.

Jeg tror jeg ville proevd aa overse hennes oppfoersel (ikke henne) og kommet paa besoek uavhengig av om hun er der eller ikke.

Uff, vanskelig situasjon aa vaere i. Det er jo ikke bare bare aa stille hardt mot hardt heller. Han er jo faren hennes og sikkert ganske svak for henne. Men jeg tror det vil ordne seg med tiden saa sant du ikke trekker deg unna og lar henne styre.

(Jeg brukte mine venninner som sliter etter 15 aar sammen med andre eksempler som en illustrering paa at man reagerer forskjellig og at skilsmisser er forskjellige. Det var en, hva jeg vil kalle, ekstrem skilsmisse der alt som kunne gjoeres galt ble gjort osv osv... )