Ny kjæreste med store barn

[VesleBråka]

Jeg kjenner flere barn hvor foreldrene alltid har gått på tærne rundt dem for at de ikke skal begynne å skape seg. De er helt forferdelig å ha med å gjøre! Nytter ikke å holde på sånn. Selv om hun synes skilsmisse er vanskelig og trist, så må hun lære seg til at hun ikke er sentrum av alles liv. Faren har gjort stor innsats i å ta vare på hennes følelser i det hele. Nå er det hennes tur til å skjerpe seg litt, og akseptere hvilke veier livet har tatt. Jeg tror hun vil ha veldig godt av å bli stilt litt krav til. Dere vil vel ikke sitte der om 10 år og fortsatt må hele familien alltid ta masse hensyn til henne så hun ikke skal begynne å skape seg?

[Gjest Pterodactylkake]

Jeg er 18, det betyr ikke at jeg er for "stor" til å prøve å forhindre at pappa skulle fått seg ny dame (hvis foreldrene mine var skilt da vel å merke). enkelte ting er vanskeligere å takle enn andre, syns godt dere bør tenke at 19 år er ikke SÅ langt ut i livet.

[Gjest Madam Felle]

Det er lov og vise litt hensyn også vet du Bettan*' date=' ja en 19 åring er i utgangspunktet voksen men hun er sin fars datter og hennes følelser skal ikke ignoreres pga. hans nye kjærestes sexbehov.[/quote']

Du snakker om at folk svarer tåpelig. Hallo, er det bare snakk om sexbehov her eller? Det er vel mer at to voksne mennesker vil tilbringe litt tid sammen uten at en voksen, ja merk mine ord, en voksen dame skal bestemme hvordan de skal gjøre det.

Jeg anser en 19 åring som voksen, for de har lov til å stemme, de har lov til å gjøre hva de vil uten at foreldrene kan si noe på det, og heller ikke bestemme, og dermed er det voksen.

Selvfølgelig har en lov til å ha følelser når en er 19 år, men det er grenser for hvor mye sympati en skal gi en 19 åring. Hadde aldri falt meg inn at en 19 åring skulle styre mitt liv på den måten, og klarer ikke faren å sette henne på plass så er det jo synd for han. Her er det faktisk snakk om å ta "overhensyn" til henne, og det er ikke normalt når det er snakk om en 19 åring.

Lurer egentlig på om hun hadde likt at faren la seg i hennes liv på samme måte.

[Gjest Another Guest]

enkelte ting er vanskeligere å takle enn andre' date=' syns godt dere bør tenke at 19 år er ikke SÅ langt ut i livet. [/quote']

En 19 åring forlanger å bli behandlet som voksen på de fleste områder, man er jo myndig. Så hvorfor skal man plutselig være et barn når det gjelder fars rett til å finne seg ny kjæreste?

[Gjest Anonymous]

Det er utrolig nyttig å få de forskjellige synspunktene her. De gir meg nye vinkler å se situasjonen fra.

Når det gjelder påsken så har vi bestemt at jeg blir med siste halvdel (uten mine barn), så får jentene ha far litt for seg selv og benytte tiden til å prate sammen.

Hvis den unge damen på 19 da ikke vil være tilstede sammen med meg, så får hun bestemme det selv (selv om vi synest det er trist).

Dette synest vi er et akseptabelt kompromiss, og håper at hun også vil se at vi tar hensyn til hennes følelser.

[Gjest Pterodactylkake]

Tøys på deg! Det har noe med generasjoner å gjøre. Foreldrene har alltid vært der sammen, og det er slik ting fungerer med fare for å være for dårlig til å forklare; Barn SKAL ha nye kjærester, mens foreldre skal helst holde sammen (i barnets øyne) slik de alltid har gjort, og om det kommer en annen dame og skal være mamma, muligens kommende, er det da rart å reagere?

Jeg er utrolig dårlig på formulering, emn prøv å forstå.

[Bokalven]

Jeg var vel i begynnelsen av 20-årene (20? 21? Husker ikke...) da pappa fant seg ny kjæreste... Må si jeg ikke hadde noen problemer med dette overhodet. Hvorfor skulle jeg det? Så lenge han er glad, er ikke det det viktigste?

[Gjest Anonymous]

Tøys på deg! Det har noe med generasjoner å gjøre. Foreldrene har alltid vært der sammen, og det er slik ting fungerer med fare for å være for dårlig til å forklare; Barn SKAL ha nye kjærester, mens foreldre skal helst holde sammen (i barnets øyne) slik de alltid har gjort, og om det kommer en annen dame og skal være mamma, muligens kommende, er det da rart å reagere?

Jeg er utrolig dårlig på formulering, emn prøv å forstå.

Jeg forstår hva du sier, men det er da ikke meningen at jeg skal bli noen ny mamma!! Jentene har en mor og en far, og de rollene er det absolutt ingen som skal overta.

[Joplaya]

Neivel, det er ikke snakk om sexbehov. Så hvorfor så sterkt behov for at mannen skal overnatte?

Som 19-åring er man etter loven myndig, ja. Men følelseslivet er langt fra voksent. Hos noen er dette lett å møte, at pappa eller mamma finner nye kjærester. For andre er det svært vanskelig. Og jeg kan godt tenke meg at den jenten på 19 år kan føle at den nye kjæresten er viktigere enn henne. Og hun kan lett tenke på at akkurat nå har pappa sex med henne. Når man er så voksen vet man at sex er involvert, og det kan være en ekkel tanke å venne seg til, at pappan skal ha sex med noen andre enn mamman. Og i alle fall om pappan heller har sex med sin nye kjæreste enn å være hjemme.

Selvfølgelig skal ikke nittenåringen styre livet til pappan. Men det er en overgangsfase. Og jeg ser ikke det store problemet her. Hun har møtt den nye kjæresten, sier den nye kjæresten er ok. Er man ikke på rett spor da? Kan man ikke da vente litt lenger med overnattinger hver gang kjærestens barn er ute av huset? Til relasjonene er litt bedre og jenten takler bedre at pappan reiser og sover hos den nye?

Som forelder. Ser man ikke på sine barn som små og uskyldige, selv når de er godt voksne? Vil man ikke fremdeles av og til ønske å kunne beskytte dem mot alt vondt osv osv, slik som når de var små? Hvorfor skal man slutte å ta hensyn til sine barn den dagen de fyller det magiske året: 18?

Denne påsketuren er et skritt på veien. Det er opp til jenten om hun vil være der eller ei. Og jeg ville i hennes sted latt være å dra, fordi jeg hadde innbilt meg at det ville bety å ligge og høre på lyder om natten. Som 19-åring vil man ikke det. Kanskje hun ikke engang orker se pappan klemme og kysse sin nye kjæreste, fordi det rett og slett er for tidlig.

[Gjest Myumi]

Neivel, det er ikke snakk om sexbehov. Så hvorfor så sterkt behov for at mannen skal overnatte?

Dette spør jeg meg også om. Hvorfor er du så gira på overnattingsbesøk hvis det ikke er sex du er ute etter?

Hvorfor skal man slutte å ta hensyn til sine barn den dagen de fyller det magiske året: 18?

Dette skjønner ikke jeg heller.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor enkelte er så hissige på å snakke om hvor de var i livet da de var 19 bare for å sette jenta det her snakkes om i ett ekstra dårlig lys. Det er nemlig utrolig stor forskjell på folk i den alderen følelsesmessig sett. Det er vanskelig og se at familien splittes og nye mennesker kommer inn uansett om man er 10 eller 19.

[Nabodama]

Hei, hei, ro dere ned litt da!

Det er vel ikke akkurat sexbehovet til hovedinnlegger som er poenget i denne tråden?

Jeg skjønner godt at men gjerne vil ha litt mer tid sammen enn bare noen timer på kvelden. Forresten kan de jo ha sex da også, sånt foregår da ikke bare ved overnattinger?

De to viser faktisk mye hensyn til jentas følelser, og nå spør hun om gode råd. Gi henne det da.

[Gjest Golosa-uinnlogget]

Jeg har noen venninner med foreldre som ble skilt da de var paa den alderen og litt eldre.

Det tok laang tid for dem aa takle det og enda lenger tid aa akseptere foreldrenes nye partnere.

Jeg har venninner med foreldre som ble skilt for 15 aar siden som enda sliter.

Og jeg har venninner som har taklet alt helt ok.

Det er mye som spiller inn, og det er vanskelig aa svare naar man ikke vet hvor lang tid det er siden kjaeresten din ble separert fra sin kone og under hvilke omstendigheter.

Det har jo mye aa si paa hvordan man reagerer.

Jeg skjoenner godt at en jente paa 19 ikke takler alt superfantastisk og det synes jeg absolutt ikke man skal kreve heller. Egentlig er det vel bra at hun reagerer som hun gjoer saa blir man "tvunget" til aa snakke om det og ta litt hensyn. Da faar hun bearbeidet sorgen.

Etter en stund vil hun vende seg til at mamma og pappa er skilt og pappas nye kjaereste, men man kan ikke bare knipse.

Alle er vi forskjellige og reagerer forskjellig.

Det viktigste naa er at dere snakker mye, saerlig hun og faren sin, og kanskje ta med store soester ogsaa i samtalene. Det er jo ikke sikkert alt er fryd og gammen for henne heller, selvom det kan se sann ut paa utsiden.

Skilsmisser kan gi "varige mén" selvom man er voksen. For aa unngaa dette er samtale viktig.

Lykke til. Jeg tror det kommer til aa gaa kjempe fint om hun blir med paa hyttetur eller ikke. Du trenger bare boetter med taalmodighet og saa maa dere ta et skritt av gangen.

[Gjest Tex]

Jeg har venninner med foreldre som ble skilt for 15 aar siden som enda sliter.

Da har foreldrene gjort langt større feil i barneoppdragelsen enn å ikke rettlede dem i folkeskikk.

Voksne jenter som sliter femten år etter foreldrenes skilsmisse burde seriøst finne seg en ny hobby.

[Titti72]

Da har foreldrene gjort langt større feil i barneoppdragelsen enn å ikke rettlede dem i folkeskikk.

Voksne jenter som sliter femten år etter foreldrenes skilsmisse burde seriøst finne seg en ny hobby.

15 ÅR ETTER??? Hva er det dem sliter med da? Å venne seg til at de ikke skal bo sammen? At de har fått ny kjæreste? Hallo, nekter å tro at noen sliter etter 15 år!!! Og ikke bare en men flere av dine venninder?! Ja jøss!!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

På generelt grunnlag vil jeg faktisk si at dersom mine foreldre i dag kom og sa at de skulle skilles ville jeg ta det veldig hardt. Jeg tror faktisk jeg ville oppleve det som at mye av fundamentet i mitt liv ble revet bort. Og jeg er 36......

Derfor skjønner jeg godt at 19-åringen sliter. Det ER vanskelig å akseptere at noe du tar for gitt som evigvarende pluselig ikke er det lenger. Og så skal man i tillegg takle at de får nye partnere......

Jada - foreldre har rett på et eget liv, de er tross alt ikke "bare" foreldre. Samtidig tror jeg at de fleste barn - uavhengig av alder - mener at foreldrene er mest foreldre, og at de skal være som de alltid har vært. Og det betyr bl.a. gift med hverandre!

Jeg mener absolutt ikke at 19-åringen skal få "bestemme" (f.eks. at far ikke skal ha ny kjæreste) men prøv å se at dette faktisk er en sak som ialler høyeste grad har og får innvirkning på hennes liv. Itillegg rokker det antakelig ved hele hennes tilværelse, hvordan hun opplever seg og sin bakgrunn.

[Gjest Myumi]

men prøv å se at dette faktisk er en sak som ialler høyeste grad har og får innvirkning på hennes liv. Itillegg rokker det antakelig ved hele hennes tilværelse' date=' hvordan hun opplever seg og sin bakgrunn.[/quote']

I følge enkelte her er ikke slike følelser tillatt etter fylte 18 år.

[Gjest Madam Felle]

Må si at jeg er overrasket over enkelte mennesker her inne. Så alle må ha sex når de overnatter sammen med kjæresten sin? Jaja, som man ser på seg selv, ser en på andre.

For min del så behøver en faktisk ikke ha sex selv om en sover sammen. Men det er koselig med nærheten til en person en er glad i, og rett og slett bare sove på armen.

Jeg ville latt 19 åringen vært hjemme om hun absolutt ikke ville blitt med, for hvorfor skal alle føye seg etter en person.

[Gjest Another Guest]

Jeg blir skremt av å lese at en 19 åring ikke skal være i stand til å takle realitetene ved et brudd hos sine foreldre når hun er godt voksen selv.

Tenk om alle hadde tatt like stort hensyn når det gjelder små barn som opplever samlivsbrudd hos foreldrene, nei da får man høre at barn er flinke til å tilpasse seg nye situasjoner. En 19 åring derimot, hun skal kunne nekte far å ha en overnattingsgjest, fordi datteren skal være redd for at de har sex!

Verden er gal :-(

[punkyB]

Nå er det vel ikke meningen at hun på 19 ikke skal få lov til å være lei seg for at foreldrene er skilt og at faren finner seg en ny kjæreste - men det er IKKE greit at hun ikke aksepterer det.

Slik er jo livet at forhold ryker og at man finner seg nye partnere.

[vivi]

Dette her må jeg bare kommentere. At en 19-åring til de grader skal dirigere livet til faren er tull! Og hun som skrev hit og ba om råd har da ikke beskrevet deres mangel på sexliv som problem. Det er faktisk ikke nevnt. Ikke angrip henne for det. Det som er problemet er 19-åringen som manipulerer faren til de grader! Gråte seg i søvn? Herregud,er det mulig! At det er veldig trist å få livet snudd opp-ned , som en skilsmisse jo vil gjøre, det forstår jeg godt. Mine foreldre ble skilt da jeg var 14 år. Men å ikke la faren få leve sitt voksenliv,eller ikke vil tillate at han er mere en bare pappa, det er superegoistisk. Tror nok at å ta med jenta i terapi er en god løsning. Det er godt å få fagfolk/nøytrale til å vinkle problemer fra nye sider.

Håper virkelig dere klarer dette. Det er jo synd på jenta som har slikt eiebehov overfor pappaen sin.