Barnevernet, melde eller ikke?

[Gjest navnelapp]

Eg kryssar fingrane for at du har meldt frå no! Dette høyrest heilt forferdeleg ut, og denne mora har heilt klart ikkje begrep om kva ansvar det medfører å ha barn. Og dei er så små! Dei treng akutt hjelp, og eg håper du melder frå slik at dei kan få det.

[AnonymBruker]

Så unge de var Hvis du uansett ikke er redd for å miste vennskapet med denne kvinnen, så ville jeg meldt det til barnetvernet.

Anonym poster: 218715b7b4d0d832b74cdd3cd157f633

[jabx]

Er du sikker på at barna får det bedre om du melder dem til barnevernet?

Er du sikker på at om du sammenliknet hvordan det gikk med barna som hadde tilsvarende foreldre som du beskriver, og som ble tatt vekk, sammenliknet med de som hadde drittmammaen sin videre, så ville du sett at de som fikk nye foreldre og barnevernsomsorg hadde det best?

Jeg er ikke sikker på dette.

Det er fordi du ikke sitter med relevant kunnskap. Disse barna kan risikere å bli fullstendig ødelagt hvis noe ikke gjøres. Selv om noe gjøres så vil de forstatt slite, men det vil gå bedre enn hvis ingenting gjøres.

I denne saken, så er det ikke utenkelig at det nettopp er DU som er den som er best skikket til å se hva som vil være best for ungene.

Det trenger hun ikke være heller, da dette overlates til fagfolk.

Det du derimot er opptatt av, det er å gjøre det riktige for "deg," slik at du ikke fikk dårlig samvittighet for at ungene ikke har det bra senere.

---- Det vil de nok ikke ha, uansett!!!! Har du noen gang hørt om de som har vært superglade for at barnevernet tok dem????

Det vil være bedre for dem å bli fjernet fra et slikt liv.

Ikke ha usunn tillitt til barnevernet (og noen statlige eller byråkratiske institusjoner). Se bare på hvilke skandaler som fins i helsevesenet.

Gjør deg selv en tjeneste og bare gi faen. Vær der for venninnen din. Jo bedre venninnen din har det, jo bedre har barna det. Barnevernet lager ikke ting enklere for venninnen din.

Du vil altså la barna gå til grunne. Fy faen.

[estrella]

Jeg hadde sagt i fra. Det er ikke sånn at BV bare tar barn fra hjemmet pga en melding. Men de sjekker det opp, de tar kontakt med de det gjelder o.l for å finne ut om det er noe i den meldingen de har fått. Det er i mine øyne, ikke ok å drive på slikt når man har barn, barna skal være første prioritet i de fleste tilfeller. Hva skjer når hun ikke har penger de 10-14 dagene? Hvordan får de mat? Har de rene klær o.l ting?

[AnonymBruker]

Går de i barnehage? Kan ikke de fange de opp der om de kommer i skitne klær og slikt. Får de mat? Rene klær og omsorg/trygghet? Huff, fikk vondt av disse barna.

Anonym poster: ab47d8b12b1ee37dde22e483e308bf9a

[AnonymBruker]

Jeg var en ekkel fæl drittunge når jeg var ungdom. Rundt 16 år meldte jeg foreldrene mine til barnevernet. Det ble mye styr, men heldigvis innså BV at jeg bare lagde kvalme fordi jeg ville ha penge støtte og bo på hybel slik som en vennine av meg, like gammel som meg, hadde fått. Det er det tåpligste og dummeste jeg noen gang har gjort mot foreldrene mine, men selv om jeg pushet og pushet så såg dem klinkende klart rett i gjennom bullshitten min. De oppdaget der i mot at jeg kanskje ikke hadde det så godt, uten at foreldrene mine stod i skyld for det. Og anbefalte meg psykolog. Jeg gikk, oppdaget at jeg hadde ekstremt mye angst for diverse og at jeg derfor utaggerte på idiotiske måter fordi jeg ikke klarte helt å tolke hva jeg egentlig ville. Jeg fikk behandling og ble frisk.

Det er jeg evig takknemlig for. Selv om det ble kvalme og hysteri så har jeg verdens flotteste mamma og pappa, og vi er i et tett og godt forhold i dag.

Og hun venninen som fikk penge støtte og hybel var en bekymrings melding det. Og det reddet henne. Hun kom seg bort fra faren som hadde alt for mange fremmed damer innom, alt for mange fester og alkohol og var ute og reiste alt for mye med henne alene hjemme en helg som 7år gammel osv. Han var aldri slem mot henne sånn sett, men han tok ikke så mye vare på henne som han burde. Hennes eneste ønske var at noen skulle meldt i fra tidligere. Dette er maaaange år siden. og den dag i dag har han innsett hvor gale alt han gjorde var for henne, og gjør sitt beste for å gjøre det opp igjen. De har et skjørt forhold, men de gjør mye sammen og er lykklige takket være BV og anonymen som meldte i fra.

Faren og jeg kom aldri over ens, men han har sagt til meg etter jeg ble voksen at han var så lei seg for det som skjedde når vi var små, og at han var glad jeg var venninen til datteren hannes. Han hilser alltid nå og spør hvordan jeg har det. Når vi var små fikk jeg alltid stygge kommentarer fra ham, og unngikk ham koste hva det koste vil.

Det er mine to erfaringer hvor det var en falsk kontakt med BV og en reel, og de ordnet seg veldig for oss begge. Jeg kjenner andre tilfeller hvor BV har ordnet opp og alle er like glade.

Meld i fra. Men gjør det klinkende klart for vennina di at dette er ikke et angrep, eller en trussel. Det er fordi barna hennes trenger hjelp, og de er kun innvolvert for å hjelpe. Hun kommer nesten definitivt ikke til å ta det som positiv hjelp nå, men kanskje hun gjør det når hun selv klarer å innse hva hun gjør er galt. Og da vil hun være veldig glad for at du meldte i fra.

Anonym poster: 3a9e8cc37896b36a7434b7f0f261e835

[Orchideae]

Bekymringsmelding til Barnevernet kan du vel og gjøre anonymt?

Ja, det kan gjøres anonymt, men det gir mer troverdighet til meldingen om man vil gi navnet sitt, fikk jeg vite da jeg meldte. Du kan være anonym for de som blir meldt da, men om det blir rettsak vil navnet komme frem om man vil kunne bli innkalt som vitne.

Jeg har selv meldt nær familie. Jeg gråt i telefonen de første 10 minuttene når jeg snakket med barnevernet. Apsolut ingen morsom ting å gjøre, men man må tenke på barna!

[robotkalle]

Det er fordi du ikke sitter med relevant kunnskap. Disse barna kan risikere å bli fullstendig ødelagt hvis noe ikke gjøres. Selv om noe gjøres så vil de forstatt slite, men det vil gå bedre enn hvis ingenting gjøres.

Det vet jeg ikke. For som du korrekt påpeker, så har alle forskjellige grader av kunnskap, også trådstarter. Hvorfor skal hun stole på deg? Hvordan vet hun at hun kan stole på barnevernet? Selv påtalemyndigheten i Norge opptrer umoralsk, lekker som en sil til pressen når det ansees som fordelaktig for dem selv. Skattemyndigheter som truer og lager ubehag pga slett arbeide og mangelfull research/kunnskap - hvorfor skulle man da ha noen som helst tiltro til barnevernet? Hva faen verner de om lissom, annet enn egen prestisje og egne interesser? Det er logikken. I hvor stor grad den er sann, det er vel vanskelig å vite når man ikke har førstehåndskunnskap, og jeg håper jeg slipper å få det.

Endret 5. mars 2013 av Alice i Eventyrland

[AnonymBruker]

Jeg har også litt ambivalens ifht barnevernet. Meldte mine egne foreldre til barnevernet da jeg var 7 år, i samarbeid med lærer på skolen. Jeg var livredd ganske lenge for å bli tatt fra foreldrene mine..som var både snille, kjærlige men svært psykisk syke. Det endte opp med at jeg fikk et avlastningshjem og det fungerte bra. Så tiltross for redselen over å bli sendt bort var de verste med BV der.

Men en vennine av meg hadde en grusom opplevelse.. Hvor hun ble sendt i fosterhjem hos folk som ikke brød seg om den. Fikk meg til å tenke at BV umulig kunne ha kvalitetstestet fosterhjemmet særlig godt!

En annen

Anonym poster: f2d2ad3aaa614965f75c03ab3d311b76

[Rabarbr@]

Om du er helt sikker på at situasjonen i hjemmet er slik du beskriver, og ikke noe du bare tror, og du har forsøkt å snakke, i direkte ordelag med mor, så synes jeg det er på sin plass med en bekymringsmelding til BV.

[Vera Vinge]

Har du noen gang hørt om de som har vært superglade for at barnevernet tok dem?

Og hvor har du vært? Det er da stadig voksne barn som står fram og sier at de skulle ønske barnevernet kom på banen tidligere enn de gjorde.

Endret 5. mars 2013 av Alice i Eventyrland

[Gjest Ekstase]

Om du er i tvil så ringer du barnevernet i kommunen hun bor og så forteller du dem hva du ser, og spør om dette er noe du burde melde. Du kan diskutere saken med dem anonymt, du trenger hverken si deres navn eller ditt eget. Mener de at du bør melde, så gjør du det.

Inntil du gjør det kan du gjerne notere ned hendelser med dato, for eksempel "Fredag 1.mars. Var innom på besøk hos XXX. Barna hadde på seg skitne klær, og barna selv så møkkete ut. Minste barnet på fem måneder gikk med morgenbleia enda, klokka var da 13.00. Mor sa hun var blakk, hadde brukt opp pengene på to nye kjoler."

For barnas beste må du tørre å tenke det verste. Barna har ingen som kan tale deres sak om bestemor og tanter har gitt opp.

[Gjest Violetta]

Barna trenger noen som spiller på deres lag. Jeg synes du skal melde fra, men ikke forvent at venninnen din takker deg...

[Gjest Magdalene]

Ingen barn fortjener å vokse opp i er alkoholisert hjem, med masse festing og fremmede menn!

Stakkars, stakkars barn. Jeg gråter inni meg for dem.

Håper virkelig du har meldt!

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann ble meldt til bv, er ikke sur på noen for det vi!

Vi ble raskt frikjent fra anklagene, da de så fort at det ikke var hold i klagen.

Men samtidig så kunne de se at vi hadde et barn som er ekstremt krevende, og tydelig mangler en evnt diagnose.

Så til vår glede og favør så gjorde anmeldelsen til at det ble litt mer fortgang og oppfølging fra forkjellige distanser.

Vi ble også anbefalt støttekontakt til vårt barn!

Det er ikke sikkert bv tar din venninnes barn ut av hjemmet, men hun kan få råd og veiledning til å kunne skjøtte de selv.

Eks på ting jeg har hørt er, foreldre-veiledning, kost-veiledning og avlastning.

Kjenner noen som er helge avlaster for et søskenpar, så moren som er alene skal kunne ta bedre vare på barna sine. Gjør henne ikke til noen dårlig mor for det.

Men i dette tilfelle som du beskriver, så virker det som om barna lider. Å de er så små at det må være en som deg som kan tale for dem og være den ene som ser de og bryr seg

Lykke til!

[Alice123]

Jeg har bare lest hovedinnlegget.

Det er IKKE greit at hun har fest med barna i samme leilighet! Meld i fra.

[jabx]

Det vet jeg ikke. For som du korrekt påpeker, så har alle forskjellige grader av kunnskap, også trådstarter. Hvorfor skal hun stole på deg? Hvordan vet hun at hun kan stole på barnevernet?

Hun kan stole på fakta. Faktum er at barn som f.eks. misbrukes må fjernes fra foreldrene. De får det mye bedre ved å bli fjernet, selv om de kanskje allerede er ødelagt.

Selv påtalemyndigheten i Norge opptrer umoralsk, lekker som en sil til pressen når det ansees som fordelaktig for dem selv. Skattemyndigheter som truer og lager ubehag pga slett arbeide og mangelfull research/kunnskap - hvorfor skulle man da ha noen som helst tiltro til barnevernet? Hva faen verner de om lissom, annet enn egen prestisje og egne interesser? Det er logikken. I hvor stor grad den er sann, det er vel vanskelig å vite når man ikke har førstehåndskunnskap, og jeg håper jeg slipper å få det.

Skal man tenke slik kan man like gjerne flytte ut i skogen og holde seg unna alt av folk.

Endret 5. mars 2013 av Alice i Eventyrland

[jabx]

Folk som har det vanskelig, og du gjør det enda vanskeligere for dem, ved å ta fra dem unga.

Her er det barna som er det viktige. Det er de som har det vanskelig, og som man må hjelpe.

[AnonymBruker]

Jeg skal fortelle anonymt om ei bekjent jeg var hos fest hos. Vi hygget oss, og utover kvelden ble det mer og mer festligheter.

Plutselig mot midnatt sier vertinnen: "Jeg må finne barnevakt nå... hikk... for nå schaal vi jo UUUT!! Noen som vet om noen som kan komme bortover på kort varsel?"

Hun hadde en BABY sovende i naborommet til stuen, type 6-8 mnd gammel! Jeg ble kjempesjokkert, og hjertet mitt blødde for det lille uskyldige barnet.

Jeg ble igjen, for å forsikre meg mot at barnet fikk en edru barnevakt som kunne stoles på, så ringte jeg min søster. Heldigvis kom hun, og jeg følte meg så hjelpesløs. Jeg var for full til å kunne være der (vertinnen var dritings..) og ta ansvar. Og stakkar baby som ikke kjente noen av oss! Heldigvis er søsteren min en rolig og snill jente, så da barnet våknet litt så fant søsteren min frem til melken som kunne gis, og tok godt vare på den babyen til moren var edru nok utpå ettermiddagen dagen etter.

I ettertid vet jeg at denne vertinnen hadde et barn på 2 år som var tatt av barnevernet med makt tror jeg, og plassert hos far, samt at denne lille nye babyen ble plassert hos sine besteforeldre på farssiden på samme måte. Dette var en annen far enn til 2åringen. Både jeg og søsteren min ringte barnevernet for å høre med de om dette var noe de var klar over. De var visst allerede på gang med denne saken, men da vi fortalte hva vi opplevde så ble det satt igang tiltak nesten på dagen.

Deler denne erfaringen fordi dette var veldig vondt å lese, og at dette er alvor. Denne venninnen din trenger hjelp!

Anonym poster: 75633c814fde73cea19893cc15a5ca45

[Claudette]

Selvfølgligt skal du melde fra. Det er rett og slett ditt ansvar.