Å takle avvisning :(

[Nettinettet]

Må tilføye at jeg skal på konsert med et av mine favorittband i kveld, noe som hjelper veldig på humøret akkurat nå

Men, noen velmenende ord fra andre er alltid gull verdt i en slik situasjon!

Anonym poster: 64d211fad16b48e72458ea147527eb2e

Så deilig at du har en konsert å glede deg til i dag! :D Og selv om det er kiipt å bli avvist så må du tenke at det var bare fordi det venter noe bedre på deg der ute.

[AnonymBruker]

Det er utrolig deilig å høre på musikken og glede seg til i kveld! Enn så lenge distanserer det meg fra å tenke alt for mye på det som har skjedd.

Vi skulle egentlig på en liten tur sammen neste helg, men det er jo selvfølgelig lagt på is nå. Satser heller på å være supersosial og dra ut med gode venner da

Anonym poster: 64d211fad16b48e72458ea147527eb2e

[AnonymBruker]

Det er utrolig deilig å høre på musikken og glede seg til i kveld! Enn så lenge distanserer det meg fra å tenke alt for mye på det som har skjedd.

Vi skulle egentlig på en liten tur sammen neste helg, men det er jo selvfølgelig lagt på is nå. Satser heller på å være supersosial og dra ut med gode venner da

Anonym poster: 64d211fad16b48e72458ea147527eb2e

Hei - så bra at du kommer deg videre. Går ikke like bra med meg :/

Hilsen TS.

Anonym poster: 4e7161e0451202ba41d8be5b8b2d59e3

[PrimoFanten]

Hei dere. Nå har jeg lest litt her på singelforumet og har fått en del "hjelp" allerede fra dere som skriver her. Men likevel så lurer jeg på en ting:

Hvordan komme seg gjennom en avvisning? Hva gjør dere konkret?

Jeg opplever dette nå, av en jeg har vært veldig interessert i. Vi har ikke hatt mye kontakt siden før jul, men jeg klarer likevel ikke å legge dette helt bak meg. Til hverdags går det "sånn høvelig", men det kommer av og til noen bølger av "sorg" over meg som gjør at jeg er nødt til å være alene, gråte, bli sinna eller bitter. Jeg kjenner også at det nok går utover humøret mitt, arbeidsprestasjon på jobb og det sosiale forøvrig.

Jeg tror denne avvisningen har gjort meg nedstemt, mer asosial og tatt fra meg troa på meg selv. Det er ikke bare tapet av en flott mann, men også tapet av "illusjonen" om en livssituasjonssendring som plager meg (jeg langtidssingle).

Hva gjør man? Hva gjør dere? Og hvordan unngår dere å ta slike ting personlig? Jeg tror det er det jeg har gjort denne gangen, nemlig. Føler meg flau og dum over at jeg i det heletatt har trodd det kunne bli noe med ham.

Poster som anonym denne gang, hilsen dame på 32år

Anonym poster: 92f61a0e8a22b643185cdab1d4f39c27

Er like gammel som deg bare mannfolk ...hvem er andre til å bedømme verdien av den vi kjenner oss best selv som ?. Har vi virkelig tid til å ta innover oss den destruktive negativiteten i vår alder ?.

Man får mer *nei* enn *JA* i livet, den som kan si noe annet er ikke fra denne planeten uansett.

Så lenge man vet å sette pris på de gode øyeblikkene som oppstår og utnytter dem til det fulle så trenger man bare et *BRA* øyeblikk for kompansere for alt helvete en har vært igjennom for å komme dit.

[AnonymBruker]

Avvisningen jeg har fått var ikke kjæresteavvistning eller noe slik. Men en annen type avvisning av en person som betydde - og egentlig fortsatt betyr - utrolig mye for meg.

Men uansett, jeg var veldig lei meg og synes det var veldig vanskelig. Visste ikke hvordan jeg skulle klare det og hadde veldig tunge hverdager. Men hjalp å snakke med folk om det og vite at det var folk som brydde seg i nærheten av meg. Og hjalp litt å høre positive sider ved meg når jeg var veldig nedstemt.

Anonym poster: ec5b0d31cd99aec8c3fc1afe56c58967