Brystreduksjon -konsultasjon

[Suzy]

Jeg er forferdelig redd for å være forfengelig!

Klart jeg tenker på at jeg ville se mye bedre ut med pupper der oppe som de faktisk skal være... og jeg ville se mye nettere ut om de var noen hakk mindre. Jeg er ikke veldig høy jeg heller og dessuten veldig timeglassformet, med kort liv.

Det er klart jeg må ta avgjørelsen sjøl - vil bare så gjerne at han skal stille seg bak meg...

Amminga er jeg heldigvis ferdig med, så det er ingen bekymring - men det med stygge og rare pupper har jeg også tenkt på. Forresten er det ikke morsomt å være stinn av morsmelk i pupper som i utgangspunktet var F-kopp... Skjønner godt at du ikke vil vente!

Jeg er mest bekymra for nakken min og at jeg dovner bort i armene - særlig om natta. Tror det kommer av at skuldre og nakke er anstrengte og stenger av blodsirkulasjonen. Skikkelig ubehagelig uansett... :-?

Ryggproblemer er veldig skumle saker og det er lurt av deg å forebygge mest mulig!

[Gjest Første gjest]

Jeg har også vært tenkt og vurdert operasjonen opp og ned og in mente; tør påstå at tankeprosessen har tatt flere år. Også jeg har vært (er ennå) redd for å få stygt resultat, redd for at jeg bare er forfengelig, usikker på hva mannen min har syntes osv.

Nå som jeg har tatt beslutningen og fått time, kjennes det så riktig, og jeg gleder meg! Gikk for moro skyld innom en klesbutikk og tok en titt på de "ørsmå" bikinitoppene i 75C, og syns det er helt fantastisk at det faktisk skal være meg som skal møte sommeren utensvetteeksem under brystene, uten å gå lutrygget for å skjule meg litt på stranden med barnet mitt, uten å risikere blåveis når jeg tar meg en joggetur, uten spente nakkemuskler og røde hakk på skuldrene om kvelden.

Nei jenter- hadde for store bryster blitt ansett som et forfengelighetsproblem, hadde det ikke vært mulig å få operert seg på statens bekostning. Dere har helt sikkert andre kroppsdeler som heller ikke passer inn i noe skjønnhetsideal- uten at det ville falle dere inn å få dette korrigert hos en plastisk kirurg.

Nåvel, tankene om dette må jo enhver ta med seg selv. Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle at jeg kjenner det som en byrde er tatt av skuldrene mine nå som alt er bestemt. Etter konsultasjonen fikk jeg følelsen "Hei! Jeg har vært plaget av disse brystene i femten år, og nå skal jeg ENDELIG få gjort noe med det! HURRA!"

Så nå gjenstår det å se. Mannen min har vært litt lunken, og ment jeg er fin som jeg er. Han er nok også litt bekymret for at resultatet skal bli stygt, men han har ikke sagt stort om det, og har nok skjønt at dette ikke handler om ham, men om meg. Godt å vite at jeg nå har hans støtte.

Angående arrene så fortalte kirurgen at rundt brystvorten og ned som oftest blir nesten usynlig etter 1-2 år. De mest "risikable" stedene er i endene av arrene under brystet, men dette legges så det skal skjules av bikini etc.

Hvor fort man blir frisk, varierer mye fra person til person. De fleste har lite smerter og er fort på bena. Hvor lenge man må gå med sportsBH 24/7 er også tildels opp til den enkelte, men mange føler det mest behagelig å ha såppass støtte de første 4-6 ukene. Teiping er det en fordel å fortsette med så lenge som mulig.

Trening og fysisk aktivitet kan man ta gradvis opp ettersom man føler seg bedre. Selv gruer jeg meg til å være sykmeldt i tre uker uten å kunne være særlig fysisk aktiv, men det er likevel en liten pris å betale!

Har dere forresten sett de amerikanske foraene www.breastreduction4u.com og www.sisterstreet.com? Ikke helt samme forhold som i Norge, men det er alltid greit med litt ekstra info.

Lykke til videre, jenter - skal vi holde hverandre oppdatert?

[Suzy]

Tusen takk for mange nyttige tanker og kunnskap!

JA - jeg syns vi skal holde hverandre oppdatert. Dette er det godt å ha noen andre med seg på. Vil gjerne vite hvordan det går med deg og hvilke erfaringer du gjør deg etterhvert.

Når skal du opereres??

Jeg ringte for å få ny konsultasjonstime i går, men ringe tilbake etter påske. Greit nok det. Kunne tenke meg å vente med en eventuell operasjon til f.eks august slik at jeg slipper å styre med arr og annet rart denne sommer'n.

Godt å høre at du har hatt mange av de samme tankene som jeg har. Jeg kjenner to jenter som har hatt brystreduksjon og har tenkt å ringe en av dem (som jeg kjenner best) og høre om hennes erfaringer.

Fortalte Mannen om endring av time og tanker om å ringe noen med erfaring og han var enig i at det var en vanskelig beslutning og var mye mer åpen om det nå. Kanskje han tanken bare trenger å modnes litt i hodet hans? *krysser fingerene*

Skal se på sidene du lenket til. Har sett på mange ulike sider etter jeg begynte å tenke på dette for alvor. Greit med bilder og sånt...

[Gjest Poirot]

Jeg har ikke hakk i skuldrene (har brede stropper og lite fett å synke ned i), ikke eksem under brystet og ikke store nakke og ryggproblemer. Trene gjør jeg allerede.

Men jeg har dårlig holdning, har vanskelig for å finne god stilling å sove i, må opp i str 44 i skjorter og er noen ganger så sliten så sliten i rygg og skuldre. Har innimellom hatt en betennelse i det ene skulderbladet.

Er som sagt redd for å være forfengelig, og påføre meg unødvendig komplikasjoner. Er jeg bare sytete? Tenk når jeg får barn, hvordan blir E/F-pupper seendes ut da, fulle av melk?

Har jeg liksom god nok grunn for å bli operert?

[Suzy]

Er jeg bare sytete? Tenk når jeg får barn, hvordan blir E/F-pupper seendes ut da, fulle av melk?

Har jeg liksom god nok grunn for å bli operert?

DET kan jeg fortelle deg... Dag 3 etter fødsel hadde jeg pupper fra rett under skulderbladene (på ryggen ja) og rundt... Jeg klarte ikke ligge på siden bare på ryggen og klarte ikke få armene inntil kroppen... :-(

Så vel ut som en litt stusselig sumobryter der jeg tusla rundt...

Det ble selvfølgelig bedre etterhvert, men amming med store pupper gjorde meg konstant livredd for å kvelebabyen... det var jo så mye kstrapupp der som jeg måtte passe på at ikke stoppet til nesen... :-?

Jeg tror vi alle er gode grunner - når vi tar med i betraktiningen at vi er relativt nøkterne, oppegående kvinner med full peiling på risikoene ved et slikt inngrep - og når vi likevel vil utsette oss for det... Det burde være bevis godt nok for at det er snakkom reelle plager og ikke forfengelighet, ikke sant?

[Gjest Første gjest]

...og jeg fikk ikke til amming pga de store puppene; en ganske vanlig "bivirkning" kunne legen fortelle.

Hvilke plager/grunner man har, er det jo bare en selv som kan vurdere. Det er også verdt å tenke på hvilke plager man har om 10, 20 eller 30 år, når man ikke lenger har en ung sterk rygg eller når man kanskje blir tyngre (og får enda større bryster). Medisinsk påstås det å være en fordel å gjøre en slik operasjon så tidlig som mulig (innen rimelighetens grenser, selvfølgelig), nettopp for å forebygge bl.a. slitasjeskader som kommer over tid.

Jeg spurte en jeg kjenner ble operert da hun var 33 år, om hun noen gang hadde angret. Svaret jeg fikk, var:

- Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke gjorde det for ti år siden!

[Gjest Poirot]

Nå har jeg vært hos legen, og hun syntes det var rart at jeg ikke hadde hørt noe fra Ullevåll enda (sendt for over 6 mnd siden). Og hun har skrevet til Volvat, så da hører jeg fra de om en liten stund!

(Og jeg som ikke var sikker på om jeg skulle tørre å spørre!!)

*glad*

[Suzy]

Så flott Poirot!

Dette begynner å bli spennende :-)

[Gjest Poirot]

Så flott Poirot!

Dette begynner å bli spennende :-)

Ja, vi er riktig flinke!!

Jeg er oppriktig glad for å kunne utveksle tanker og erfaringer her inne, for jeg har ingen med dette problemet i min omgangskrets. De sier bare " pøh, du skal være glad du har pupper, og pass på holdningen så får du ikke vondt".

[Suzy]

Ja, vi er riktig flinke!!

Jeg er oppriktig glad for å kunne utveksle tanker og erfaringer her inne, for jeg har ingen med dette problemet i min omgangskrets. De sier bare " pøh, du skal være glad du har pupper, og pass på holdningen så får du ikke vondt".

Takk i lige måde!

Har diskutert en eventuell reduksjon med en av mine beste venninner og uttrykt at jeg er usikker på hva jeg vil gjøre - og hun mente at jeg burde la det være (og hun er selvfølgelig ikke særlig storbrystet selv).

Da jeg fortalte henne at det ikke går ett eneste sekund i løpet av en dag som jeg ikke kjenner/er bevisst på brystene mine ble hun sjokkert. Slik hadde ikke hun det nei (bombe... )...

Som sagt - dette er spennende og skremmende. Godt vi er flere!

[Gjest Poirot]

Nå ringte sykehuset, har fått konsultasjonstime i morgen! Ja, det tok ca 2 uker, med påske i mellom... LITT raskere enn de 7 mnd jeg har ventet på Ullevåll uten å få time til nå!

Er spent.

[Gjest Lille Solstråle]

Lykke til!

[Gjest Første gjest]

Poirot: Lykke til! Fint det gikk så kjapt!

Det hadde forresten vært veldig ok om du legger inn en liten rapport her på KG .

(Jeg skal opereres neste uke og suger til meg all informasjon som en svamp).

[Suzy]

Lykke til Poirot!!! Spennende!

Jeg har fremdeles ikke fått ny konsultasjonstime. Må ringe til uka for å få en ny avtale :-?

Første gjest:

Du må også rapportere. Ikke bare du som er intressert i all mulig informasjon! Jeg er spent på å høre hvordan det går med deg.

Når skal du opereres?

[Gjest Poirot]

Ja....

Jeg får operasjon.

Var først hos en lege, som så på meg sittende , men mest stående. Kjente på de for kuler, snurpet litt på de for å se hvordan de kunne bli. Viste ingen bilder eller noe sånt. Spurte meg om opplysninger for skjema om helse.

Det viste seg plutselgi at jeg veide mer enn jeg trodde (trodde 62, var 66). Han sa at jeg som var så liten burde veie 50 kg. (Det ble jeg litt lei meg over, for det synes jeg slett ikke er noen selvfølge at man veier). Uansett sa han at jeg fint kunne gå ned 10 kg. (stønn, en gang brukte jeg 9 mnd på å gå ned 6 kg). Men såvidt jeg forstod var det ikke nødvendig å gå ned. imidlertid ville det bli et finere resultat og om man ville slanke seg burde man gjøre det FØR og ikke etter. 1 kg ned i vekt tok visst gjennomsnitlig av 20 g på hvert bryst.

Han sa han ville ta ca 500g at det ene brystet og 400 g på det andre. Det måtte visst tas minst 400g for at det skulle kalles en bryst reduksjon, mindre ville bli et brystløft (som ikke dekkes av det offentlige). Han mente egnetlig at det ene brystet var normalt, tatt min vekt i betraktning (ikke enig, for da jeg veide 60 kg var brystene like store som nå), men at det andre var stort. Og siden det var ca 1/2 cupstørrelse var det i seg selv delvis en medisnsk grunn.

Så ble jeg sent over til en annen som informerte meg mer om det praktiske. Hvis jeg ville kunne jeg avtale operasjon med en gang, men jeg vil drøfte litt her hjemme først. Ca 3 uker ventetid. Kommer inn på morgenen, operasjonen tar ca 2-3 timer, hviler litt etterpå og reiser hjem etter totalt 6 timer. Får lett narkose.

Siden jeg har sittende jobb skulledet holde med 1 ukes sykemleding, men måtte ikke løfte ol på mange uker. Etter 6 uker kunne jeg være som normalt. Sting tas etter ca 10 dager.

Det var ulikt hvor mye kjertelvev/fettvev man hadde, siden jeg ikke har fått barn var dette noe man prøvde å ta hensyn til når man fjernet deler av brystet , med tanke på amming.

Hm. Konklusjonen er: jeg vil fremdeles gjøre det, men er jo fint å gå ned litt først. Men det er så vanskelig, jeg har prøvd i årevis og trener alt 2-3 ganger i uken. Jeg skal jo gifte meg, hadde jeo vært fint å gå ned, også med tanke på blodtrykket. Men da trenger jeg tid. kanskej jeg skal gjøre det i august?

Bare stille spørsmål om dere lurer på noe, kanskej jeg har glemt noe.

[Suzy]

Det hørtes ut som en blandet opplevelse Poirot...

Bra at du får operasjon - men jeg tror jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde fått beskjed om å slanke meg så mye :-(

Hvor høy er du da? Jeg skjønner liksom ikke helt at du "burde" veie så lite som 50 kg. Det er da ikke mye!

Hvordan føler du deg nå? Hvordan har du det når du vet at valget er ditt og ditt alene (du får en operasjon)?

til deg

Gruer meg litt jeg nå... :-?

[Gjest Poirot]

Det hørtes ut som en blandet opplevelse Poirot...

Bra at du får operasjon - men jeg tror jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde fått beskjed om å slanke meg så mye :-(

Hvor høy er du da? Jeg skjønner liksom ikke helt at du "burde" veie så lite som 50 kg. Det er da ikke mye!

Hvordan føler du deg nå? Hvordan har du det når du vet at valget er ditt og ditt alene (du får en operasjon)?

til deg

Gruer meg litt jeg nå... :-?

Jeg MÅ jo ikke slanke meg, men jeg oppfattet det vel som at det var det ideelle. Jeg er liten, bare 153 høy, og er fullt klar over at jeg burde veid litt mindre. (Og jeg er smellflott når jeg veier 50, er slettes ikke for tynt, er en person med tydleige kurver). Mamma er like høy som meg og veier 62. Hun er full av muskler og alldeles ikke overvektig, fast og fin i kroppen. Blir derfor feil å si at man burde veie så lite som 50 synes jeg. Jeg har ikke like mye muskler som mamma (som gjerne går 6 mil på ski og lpper marathon...), men er veldig sterk og tar mye mer eks armhevinger og benpress enn de fleste andre jenter jeg har trent med.

Som sagt så er det vanskelig for meg å gå ned, har jo alt prøvd i over ett år pga blodtrykket. (Trodde jeg liksom hadde gått ned fra 65 til 62, men det var jo feil da, siden jeg veier 66...). Trener jo flere ganger i uken, har ike bil = mye gåing osv.

Nå har jeg bestemt at jeg skal være så flink jeg kan, det ER bra for meg å gå ned, jeg skal jo gifte meg også. Men det er ikke bare å kutte ut godteri, jeg må kutte og legge om ganske mye for å gå ned (ikke som kamerater av meg som gikk ned 10 kg ved kun å droppe brus og potetgull). Dessuten føler jeg meg ikke 16 kg for tung!! (Men kunne fint veid 10 kg mindre).

Vil være i fin form til brylluppet i oktober, vil også kunne prøve kjolen (som syes og har spiler) uten å ha vondt. Vurderer derfor nå å bestille operasjon i slutten av juni, og se om jeg klarer å gå ned noe frem til det.

Glemte å si hva det ville koste. Betalte 245 for i dag, og operasjonen kostet mellom 300-400 kr. Det var alt som ble nevnt ihvertfall.

[Gjest Poirot]

Mer info: Kan ikke dusje de første 5-6 dagene etterpå, bør tape i 12 uker for å unngå brede arr, ikke løfte. Bruke sportsbh MED cup (ikke jogge) døgnet rundt i 12 uker. Ikke sole arrene på 3 mnd, helt ok å bruke bikini.

3 ukers ventetid på operasjon.

[Suzy]

Det var godt at det ikke er noe krav å gå ned...

Jeg begynte å trene i september i fjor - ganske hardt (med tanke på en eventuell operasjon) fordi jeg vet at jeg også er litt lubben. Jeg tror jeg veier omtrent 73 kg, men jeg er ca 167 cm høy og begynner å bli tememlig stram og fin i kroppen nå.

Skal jeg opereres vil jeg vente til etter sommeren. Orker ikke tanken på svette, varme og bandasjer.

Dessuten skal vi bygge om et hus, snekre uthus og male vinduer i sommer (og anlegge hage) så jeg kan nesten ikke gjøre noe som ødelegger en hel arbeidssesong...

Har lurt på om jeg skulle skaffe meg en badevekt og virkelig gå inn for å slanke meg, men jeg er akkurat som deg Poirot. Jeg går ikke ned i vekt lett - det tar tid og det hjelper ikke på bryststørrelsen.

[Gjest Poirot]

Har lurt på om jeg skulle skaffe meg en badevekt og virkelig gå inn for å slanke meg, men jeg er akkurat som deg Poirot. Jeg går ikke ned i vekt lett - det tar tid og det hjelper ikke på bryststørrelsen.

Med hus og alt skjønner jeg godt du vil vente. Jeg skal ikke ha noe ferie i sommer, så for meg spiller det ingen rolle.

Jeg prøvde å si at jeg ikke gikk ned i bryststørrelse ved slanking, da sa han bare strengt at "det er bevist ved forsøk på 1000vis av kvinner, og slik er det."

(Klart jeg går ned om jeg slanker meg 20 kg, men det e rikke som om jeg mister pupper først, slik andre jeg kjenner klager over. Da jeg gikk på slankekurs klaget alle over det, mens jeg var lei meg fordi ingenting forsvant.)