Vurderer å skaffe oss hund, men hvilken rase?

[Gjest Gjest]

He he he, nå nei, gjesten, du er nok ingen ekspert når du evner å komme med slike utsagn.

Har aldri hevdet å være en ekspert, men ja, jeg har peiling på hund og å begynne med valp er det enkleste og det beste, da lærer man de tingene man skal ilag med hunden og man lærer rasen å kjenne fra begynnelsen av.

[Gjest Badebuksa]

Har aldri hevdet å være en ekspert, men ja, jeg har peiling på hund og å begynne med valp er det enkleste og det beste, da lærer man de tingene man skal ilag med hunden og man lærer rasen å kjenne fra begynnelsen av.

Uenig.

Men nok om det, håper uansett at trådstarter finner seg den perfekte hund!

[Gjest Gjest]

Uenig.

Men nok om det, håper uansett at trådstarter finner seg den perfekte hund!

Så du er uenig i at en førstegangshundeeier får en diger voksen rottweilerhann som kanskje har adferdsproblemer mellom hendene?

Eller er du uenig i at hvis man skal ha en rase som f.eks Rottweiler så er det best å ha dem fra de er valp?

Endret 3. mars 2013 av Gjest

[Gjest Badebuksa]

Så du er uenig i at en førstegangshundeeier får en diger voksen rottweilerhann som kanskje har adferdsproblemer mellom hendene?

Eller er du uenig i at hvis man skal ha en rase som f.eks Rottweiler så er det best å ha dem fra de er valp?

I all verden, som du finner på og skrøner du da?

Jeg kan fortelle deg en ting, som jeg egentlig har sagt tidligere:

Om man får en veloppdratt hund, er den enklere enn en valp. Av den enkle grunn at en valp ikke er veloppdragen, noen gang. Det er mye jobb, mer med enkeltindivider enn med andre.

Får man en hund med dårlig potensiale og er førstegangseier spiller det liten rolle om hunden er en "livsfarlig rottweiler" eller en "snill labrador", kan du ikke dine saker blir den en møkkahund.

Bedre å skaffe seg en ferdig hund som man kan kose seg med.

JA, jeg har hatt både voksen og valp, i forskjellige raser Valp sist gang - aldri mer.

[Gjest Gjest]

I all verden, som du finner på og skrøner du da?

Jeg kan fortelle deg en ting, som jeg egentlig har sagt tidligere:

Om man får en veloppdratt hund, er den enklere enn en valp. Av den enkle grunn at en valp ikke er veloppdragen, noen gang. Det er mye jobb, mer med enkeltindivider enn med andre.

Får man en hund med dårlig potensiale og er førstegangseier spiller det liten rolle om hunden er en "livsfarlig rottweiler" eller en "snill labrador", kan du ikke dine saker blir den en møkkahund.

Bedre å skaffe seg en ferdig hund som man kan kose seg med.

JA, jeg har hatt både voksen og valp, i forskjellige raser Valp sist gang - aldri mer.

Du er dummere enn jeg trodde var mulig. Nå går jeg på trening.

[AnonymBruker]

Du er dummere enn jeg trodde var mulig. Nå går jeg på trening.

Nei, DU er dummere.

Sier seg selv at det er lettere med en allerede vel oppdratt hund, enn det er men en valp.

Og med valp vet du aldri helt hva du får, for hunder som med mennesker er individer. Noen er mer sosiale enn andre, noen er mer lydig enn andre, noen er mer redd enn andre.

Anonym poster: 1a39338fc9d01f1131ee67832f79aea5

[Gjest Kimkat]

Jøss så hyggelig det var å lese deres "saklige" argumentasjon. Man trenger da ikke begynne med personangrep fordi noen er uenige, du med øyer i profilbildet? Er det virkelig så viktig å vinne en slik diskusjon? Man er ikke dum fordi man har en annen mening. Respekten for folk er liksom forduftet på slike forum som dette. Argumenterer du på samme måte face to face? Håper ikke det for din skyld...

Beklager, men følte bare virkelig for å si noe her. Makan... Nå syns jeg man heller skal komme med ordentlige kommentaret til trådstarter, og ta alt annet usaklig et annet sted. Start en ny tråd, så kan dere diskutere voksen hund/valp videre der så mye dere vil. Det var ikke det trådstarter ville ha råd om.

[Gjest pærecider]

Jeezes, for en diskusjon... Selv fikk jeg mine hunder når de var over valpestadiet fordi jeg ikke hadde ork til å klare valpetida. Er enig i at en stødig voksen/eldre godt oppdratt hund er perfekt for en helt nybegynner. Og det er mange av dem som trenger et hjem og kjærlighet de siste årene i deres liv. Men det er ikke det TS spør om, hun vil ha tips til en rase som passer hennes families livssituasjon, noe som tyder på at hun har litt mer omløp i skolten enn mange andre som bare skaffer seg en hund fordi den er så søøøøt, kul, sånn som de har i den og den filmen og glemmer at den kanskje er en krevende rase. Husker når alle skulle ha en dalmatiner etter 101 dalmatinerfilmen, eller når Jack Russel terrieren plutselig ble populær etter the Mask filmen. To supre raser, for all del, men de kan bli små hushelveter i feil hender. Skaffer man seg en valp (uansett rase) så bør man ta seg fri fra jobben i minst en måned, belage seg på masse arbeid inntil hunden er over unghundstadiet og passert andre puberteten (psykisk modning, gjerne rundt to års alderen) Ofte roer hunden seg ned da. Så det er faktisk en god ide å skaffe en voksen hund, og kanskje skaffe en valp senere når man har blitt mer erfaren som hundeeier.

Til TS, har du vurdert whippet? Enkel og liketil hund, lite lukt og pelsstell, rolige inne, aktive ute, ekstremt kjærlige, og en ufattelig morsom hund. Whippeten er riktignok en myndehund, som krever endel aktivitet, men de er ikke så ekstreme som en greyhound eller så spretne og rampete som en italiensk mynde.

[AnonymBruker]

Jeg har to stk blandinger; såkalt "cockerpoo" (cocker/puddel). Har hatt begge fra åtte ukers alder og de er glade, lettlærte og harmoniske hunder. De klarer fint litt alenetid uten å gå bananas og de elsker unger.

Har hatt diverse raser opp gjennom, og gladere hunder skal man lete lenge etter.

Anonym poster: 5b8ae785cea04c3ecdeb551aea4d8633

[AnonymBruker]

Jeg har Japansk spisshund, og vil absolutt anbefale det!

Det positive med dem er at de er lettlærte, familiekjære og tilnærmet allergifri. Jeg mener å ha lest en plass at 1 av 500 allergikere reagerer på dem.

Hannhunden min elsker å lære nye ting, og å bruke de triksene han har lært fra før. Jeg ser utrolig godt hvor stolt han blir når han får til en kommando, og han vil bare gjøre den om igjen og om igjen. Om han holdt på med noe han ikke skulle som valp (og nå) var det enkelt å avlede han, bare jeg sa navnet hans slapp han alt og kom løpende. Det tok 1 uke å trene han på å være hjemme alene, med bjeffing dag 1 og 6 timer alene på dag 8. Dette gjorde vi når han var 11 uker gammel. Han er såppass selvstendig at han trives i eget selskap, og selv om han kan protestere litt når vi drar så innfinner han seg kjapt med situasjonen. Dette vet jeg, har filmet han med jevne mellomrom

Han elsker å gå tur, og selv om han blir sliten vil han sjeldent bli med inn igjen når vi kommer hjem. Er jeg syk så gjør det ikke han noe å ligge i sengen med meg hele dagen heller, så lenge han ihvertfall får én lang tur.

Han røyter nesten ikke heller. Underpelsen kjennes som ull, og denne må gres en gang i uka. De røyter 1 gang i året, men så vidt jeg har forstått så må de klø seg mye for at pelsen skal falle av, så da hjelper jeg til med en slik furminator, for min klør på seg sår. Man kan bade/dusje dem en gang i måneden, min er nesten aldri skitten. Jeg klipper også pelsen på ørene, bakfotene, rumpa og på potene for at det skal være behagelig for han å gå, det blir fort floker her. De har skitavstøtende pels. Min klarte å skli i sin egen bæsj her en dag, og gnei den utover isen, men den hadde ikke spor av bæsj i pelsen

Snill og grei førstegangshund. Blir mellom 8 og 12 kg, hannhundene større en tispene. Det er ingen vits i å bruke noe annet enn positiv trening på disse, da de kan være veldig sta.

De kan bjeffe, men om den vokser opp med og blir trent på å tåle ringeklokke, biler, sykler, buss, folk som går forbi, bråk fra felles oppgang osv. så vil den ikke bjeffe. De er ingen voktere, som regel elsker de alt som går og står. Jeg øvde en del med min på at slike ting som hunder kan bjeffe på skal være ok, så det eneste han bruker bjeffing til er å si fra når han er utålmodig, eller går til ytterdøra og vi ikke ser han. Vi har ikke brukt noen form for straff ved bjeffing, vi bare passet på at han ble vant til situasjoner og ting. Han blir utålmodig når vi lager mat til han, når katta ikke gidder å leke eller når andre hunder ikke vil hilse på han.

Anonym poster: 07bd44f3e84d7d854c095816971a5ea8

[enmederfaring]

Vi ønsker en som er barnevennlig, lett å oppdra (lydig), en som ikke bjeffer så mye, en som kan være alene opp til 7 timer (når vi er på skole og jobb). Vi ønsker en som kan være med på fjellturer. Den bør ikke røyte så mye. Må ikke være for store.

Dette er altså dine "krav" til en hund. Alle hunder kan være barnevennlige, det kommer helt an på hvordan man velger å ta avgjørelser som eier. Det samme gjelder bjeffing og boffing - finnes ingen hunder som ikke bjeffer, det er jo slik hunder skal være. Spør du meg, er dette litt "urealistiske" krav til en hund, men det er min personlige mening. Prøv å lån dere en hund først, før dere skaffer dere egen.