Liv etter døden?

[eagle7]

Hva tror du skjer etter at kroppen dør? Det er en teori som sier at mennesker har en sjel/ånd eller energi som ikke kan forsvinne, men skifte form. Isåfall kan dette bevises?

Endret 31. juli 2014 av eagle7

[AnonymBruker]

Det finnes tusenvis av teorier om hva som skjer etter døden. Blant annet tror noen at man har sjel og drar til himmelen, andre tror på gjenfødelse, osv..osv..

Men ingen vet hva som skjer etter døden. Det eneste vi vet, er at kroppen vår råtner i kista og blir spist av mark og biller.

Har hørt at mange folk som har hatt en nærdødopplevelse, og de sier hva som skjedde. De gikk ut av kroppen (sjelen/ånd) og dro opp i en tunnel med lys, og veien går opp videre til himmelen. Men de ble dratt tilbake til sin kropp. Og mens de var død, kjente de ingenting.

Men "jeg vet ikke" er det eneste svaret. Det viktigste er at du selv velger å tro som gir mening i livet ditt.

Anonym poster: 1b7b8bafcab6d086edb1997e609ed29a

[eagle7]

Det finnes tusenvis av teorier om hva som skjer etter døden. Blant annet tror noen at man har sjel og drar til himmelen, andre tror på gjenfødelse, osv..osv..

Men ingen vet hva som skjer etter døden. Det eneste vi vet, er at kroppen vår råtner i kista og blir spist av mark og biller.

Har hørt at mange folk som har hatt en nærdødopplevelse, og de sier hva som skjedde. De gikk ut av kroppen (sjelen/ånd) og dro opp i en tunnel med lys, og veien går opp videre til himmelen. Men de ble dratt tilbake til sin kropp. Og mens de var død, kjente de ingenting.

Men "jeg vet ikke" er det eneste svaret. Det viktigste er at du selv velger å tro som gir mening i livet ditt.

Anonym poster: 1b7b8bafcab6d086edb1997e609ed29a

Endret 31. juli 2014 av eagle7

[Ghost Hunter]

Jeg tror ikke det skjer noen ting. Jeg tror bare vi mennesker er utrulig flinke til å berolige oss selv om at vi aldri blir helt borte.

Vi har vel et slags overlevelsesinstinkt som kanskje spiller litt inn? Og det at vi trenger noe å tro på for å ha det bra.

Og bare det å tro at vi møter igjen vår familie og venner.

Jeg har store problemer med å virkelig tro at det er noe mer. Vi er alt for mange mennesker, og tenk hvor mange det har vært gjennom tidene. Føler at det er alt for mange av oss til at vi virkelig betyr noe stort. Er ikke akkurat noe magiskt over å få en unge heller. "alle" kan det.

Og om hvert menneske har en sjel, hvordan blir en sjel til, og hvor mange sjeler finnes det?

Sånn at det er sagt, så tror jeg allikevel litt på gjenferd. Så jeg motsier meg selv.

Endret 26. februar 2013 av Ghost Hunter

[FruLuna]

Jeg skulle virkelig ønske at jeg trodde på et liv etter døden, men innerst inne klarer jeg ikke det. Prøvde også å tro på reinkarnasjon en periode da jeg var liten, men det blir for ulogisk. Jeg tror ikke det er noe som heter "sjel" som kan forsvinne fra kroppen og eksistere for seg selv. Men jeg forstår godt at mennesket behøver en form for benektelse av det som egentlig skjer: ingenting. Til evig tid. Det er vanvittig skremmende.

Jeg har faktisk hatt en nær døden-opplevelse med tunnel og lys og det hele, i forbindelse med en ulykke. Likevel tror jeg ikke dette er reelt, men noe som skjer i hjernen når man blir utsatt for slike hendelser. Altså et sansebedrag.

[Gjest TrickyA]

Jeg tror at når vi dør så forlater sjelen vår den fysiske kroppen. Personlig tror jeg at sjelen vår finner veien til den andre siden, den åndelige verdenen. Her tror jeg at vi kanskje ser tilbake på livet vi har nettopp levd, hvilke ting vi gjorde og valg vi tok, hvilke konsekvenser det fikk for oss selv og for andre og for resten av verden. Vi blir konfrontert med livet fra et annet perspektiv og vi vurderer hvilke utfordringer vi har møtt og hvordan vi har vokst på dem, og hvilke feil vi har begått. Videre tror jeg at man enten lever i åndeverdenen, kanskje en liten "stund" eller en lengre stund, noen går kanskje videre til et "høyere" åndelig nivå basert på ens visdom fra tidligere liv og erfaringer, mens andre kanskje har mange flere nivåer å komme gjennom og returnerer til jorden, eller kanskje en annen planet, og starter et nytt liv - en ny erfaring.

Jeg tror jeg heller mot ideen og troen om at vi planlegger livet vårt før vi kommer til jorden og blir født. Jeg tror vi planlegger hvilke utfordringer vi skal støte på, og jeg tror vi har plan A, B, C, D osv osv.

En annen teori jeg finner veldig interessant er den at vi har våre "åndeforbindelser". Altså at man er en "gjeng" med sjeler på den andre siden som er involvert i hverandres fysiske liv på et sett. F.eks. lurer jeg på om min mor var min søster i et tidligere liv, eller noe lignende. Videre f.eks. at noen spesielle mennesker jeg støter på (eller har allerede støtt på selv) i løpet av livet har påvirket meg på en dypere og mer gripende måte, enten vi har hatt et venneforhold eller det har vært et "flyktig" møte. Jeg tror dette er relasjoner som har vært planlagt og som man åndelig er kjent med.

Livet er så fascinerende, og det har virkelig grepet meg de gangene jeg har falt dypt inn i refleksjonen og mistet fotfeste slik at jeg har kunne sett livet mitt i et helhetlig perspektiv. Da virker alt så meningsfullt, med en rød tråd og så skjebneslikt - på en god måte. Jeg har liksom kunnet se alt for det det er, og hvordan alt henger sammen, som om det er et resultat av noe mer og kommer fra en dypere kilde.

[Gjest TrickyA]

Jeg har faktisk hatt en nær døden-opplevelse med tunnel og lys og det hele, i forbindelse med en ulykke. Likevel tror jeg ikke dette er reelt, men noe som skjer i hjernen når man blir utsatt for slike hendelser. Altså et sansebedrag.

Anbefaler deg boken Proof of Heaven. En neurosurgeon som skriver om sin nær-døden opplevelse.