Brutalt stebarn

[Gjest Rådvill stemor]

Hei!

Jeg har et stebarn på snart 13. Hun blir mye mobbet, har stort fravær på skolen og sliter med angst og depresjoner(hun har ikke fått noen diagnose enda, men for oss virker det som om hun har begge deler). Som sagt så er det en jente som sliter selv, men hun lar problemene sine gå ut over andre. Hun er rett og slett brutal overfor søsknene sine, hun kan gå umotivert bort og slå,sparke eller lugge. Hun tar ting fra søsknene som de holder på med og ødelegger ting de har laget.Når vi konfronterer henne med brutaliteten sier hun bare at hun ikke bryr seg. Hva skal vi gjøre? Vi har prøvd å få henne på BUP, men hun nekter.

[Gjest Myumi]

Vi har prøvd å få henne på BUP' date=' men hun nekter.[/quote']

Hun er 13 år og kan ikke nekte. Når det går utover de andre barna må dere sette foten ned. Hvis dere er redde for reaksjonen hennes tar dere kontakt med BUP og da kan det komme profesjonelle hjem til dere og snakke med henne eller evt. ta henne med så hun kan få begynt på behandling.

Du/dere kommer ingen vei med å bare sitte og være frustrerte og når de andre barna får unngjelde da er det bare og få ut fingern selv om det blir tøft.

[Brunhilde]

Hun er 13 år og kan ikke nekte.

Der er jeg stygt redd for at du tar feil. En 13 åring kan skrive seg ut av barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, kan nekte behandling og kan nekte å gå til samtaler ved BUP.

Horribelt? Ja, men slik er realiteten.

[Gjest Anonymous]

Eldstesønnen min er til tider ganske brutal mot lillebroren. Og han kan også finne på idiotiske ting som å kline toy i bilen, på genseren til lillebroren (skjedd 1 gang, skjer neppe igjen) osv.

Hver gang han finner på fanskap mister han goder. Selvfølgelig blir det også kjefting av ren frustrasjon. Men det mest effektive er å ta fra han goder. Å miste ukepenger 2 uker på rad er ikke artig når han sparer til noe....

Han er 7 år, så han er stor nok til å vite at slike ting gjør man ikke.

Man trenger en god porsjon tålmodighet ,men det hjelper faktisk. Det er også lurt å finne på noe med bare han. Han er sjalu på lillebroren. Så hvis dere får det til, kan det jo være aktiviteter en av dere kan gjøre med bare denne jenta. F.eks svømming? Kjempepopulært for mine unger.

[liv]

Den handlingen hun gjør blir negativt forterket igjennom oppmerksomhet. Altså det hun gjør kan det være hun gjør fordi hun vil ha oppmerksomhet samme hva. Og ved at dere gir henne oppmerksomhet da så blir det forsterket og hun vil fortsette i samme dur.

Prøv å husk å gi oppmerksomhet til hverdagslige ting som å sitte rolig rundt middagsbordet og sånt for å bryte ut av den sirkelen

[Mrs. K]

Kanskje dere sammen med skolen må ta kontakt til PP-Tjenesten og gjennom dem få gang i en utredning på BUP.

Kanskje problemene på skolen er så store at hun ikke takler hverdagen i hjemmet heller og er kommet i en ond sirkel.

Hvis dere er redde for reaksjonen hennes tar dere kontakt med BUP og da kan det komme profesjonelle hjem til dere og snakke med henne eller evt. ta henne med så hun kan få begynt på behandling.

Nå er det altså bare ikke sånn at man bare kan ta en telefon til BUP og så kommer de og ordner sakene. BUP har lange ventelister og veien til dem går gjennom henvisning fra lege.

Prøv å lese litt på denne side.

Hilsen Trille

[Gjest Rådvill stemor]

Det er satt opp en ansvarsgruppe, så skolen samarbeider med ppt og bup. Men det blir mest snakket om henne og ikke med henne. Hun gråter ofte, men vil ikke fortelle hvorfor. Hun sier ofte at alt er så vanskelig, men ikke noe mer. Som sagt så vil hun ikke snakke med bup heller. Jeg håper jo bup skal få henne i tale og de driver i hvert fall med litt kartlegging.

Det gir trygghet å vite at bup og ppt er på banen, men det er fryktelig vanskelig for oss som foreldre å vite hva vi skal gjøre når hun plage søsknene. I går satte vi oss ned og laget husregler. Da fortalte vi til alle ungene at ingen har lov til å slå, sparke, lugge, ta eller å ødelegge andres ting. Da ble hun som jeg har beskrevet bare sur og sa at hun skulle fortsette å slå. Dessuten er hun sur for at hun får mer kjeft enn de andre, men grunnen til at hun får kjeft er jo fordi det er hun som slår, tar ting og ødelleger ting. De andre småknuffer og blir ferdig, men hun slår til den andre ligger å griner sv smerte. Det er så fryktelig vanskelig, spesilet ettersom vi tror at brutaliteten er et uttrykk for noe annet enn sinne på småsøsknene.

Hun er generelt veldig stille, bortsett fra når hun gjør disse tingene. Vi har tenkt på adhd, og det kan godt være det er en adhd uten h(som er vanligst blant jenter med adhd). Vi håper bup finner ut av det og kan hjelpe henne selv om hun ikke vi prate med noen nå. Men det er fryktelig slitsomt å hele tiden vurdere når man skal kjefte og når man ikke skal det. Vi har ikke lyst til å straffe henne på noe vis heller, det kan gjøre det enda verre tror vi.

Takk for svar. Det finnes vel ikke noen fasitsvar, men det er godt å få litt råd i hvert fall.