mislykket som mor.

[AnonymBruker]

hva i alle dager feiler det dere?

er da ingen normale mennesker som blir sint på en baby. er dere totalt klin hakkende gale?

babyer er det mest uskyldige som finnes her. de har ikke bedt om og komme til verden, men dere som foreldre har bedt om det. ikke kom og fortell meg det er normalt og bli sinna på de. da skjønner dere lite.

deres egen skyld i at dere er sliten. pga dere ikke har planlagt godt nok.

om man merker babyen ikke sover så lenge på natta, som gjør dere blir vekt. javell da får dere legge der litt på kvelden, sove når man kan.

nå får dere skjerpe dere.

Anonym poster: 5598c4fd8fb5ac02478ec01640d8b60c

[hjertetihånden]

hva i alle dager feiler det dere?

er da ingen normale mennesker som blir sint på en baby. er dere totalt klin hakkende gale?

babyer er det mest uskyldige som finnes her. de har ikke bedt om og komme til verden, men dere som foreldre har bedt om det. ikke kom og fortell meg det er normalt og bli sinna på de. da skjønner dere lite.

deres egen skyld i at dere er sliten. pga dere ikke har planlagt godt nok.

om man merker babyen ikke sover så lenge på natta, som gjør dere blir vekt. javell da får dere legge der litt på kvelden, sove når man kan.

nå får dere skjerpe dere.

Anonym poster: 5598c4fd8fb5ac02478ec01640d8b60c

Deg skulle jeg gjerne ha sett livet til. Hva gjør deg et spøtt bedre enn de du skriver så nedlatende til? Du innehar jo ingen empati for pressede situasjoner du heller!

[Gjest Gjest]

Jepp du må nok levere ungen din til barnevernet,ingen kan skrike til barnet sitt. barn er jo så søte og snille.awww <3

-er imponert over hvor menge som innrømmer at dem kjefter på barna sine(les skriker) all fornuft og all barneoppdragelse seier :snakk rolig med barnet ditt. jepp det sjer i minimalt av hjemmene!!!

[Missy1]

hva i alle dager feiler det dere?

er da ingen normale mennesker som blir sint på en baby. er dere totalt klin hakkende gale?

babyer er det mest uskyldige som finnes her. de har ikke bedt om og komme til verden, men dere som foreldre har bedt om det. ikke kom og fortell meg det er normalt og bli sinna på de. da skjønner dere lite.

deres egen skyld i at dere er sliten. pga dere ikke har planlagt godt nok.

om man merker babyen ikke sover så lenge på natta, som gjør dere blir vekt. javell da får dere legge der litt på kvelden, sove når man kan.

nå får dere skjerpe dere.

Anonym poster: 5598c4fd8fb5ac02478ec01640d8b60c

Hva med de som har barn som nesten ikke sover? Barn som krever konstant tilsyn, når man ikke får satt seg ned et minutt en gang fordi man må passe på så barnet ikke skader seg. Det er ikke alltid det er så mye rom for egentid og avslapping, ikke alle som har barn har det rosenrødt hele tiden. Alle mennesker er forskjellige. Selvom man har kjent på å være så sliten at irritasjonen har bobla over så betyr ikke det at man går og kjefter på ungen sin konstant. Du kan umulig ha barn.

Hvis du har lyst å se hvor tungt det faktisk kan være å ha barn så får du komme på besøk til meg. Jeg har en 2,5åring som mentalt er 8mnd gammel. Han har barneautisme, refluks, store innsovningsvansker, epilepsi og selvskadende atferd. Han er også veldig aktiv, fysisk sterk og veldig flink motorisk, ser jeg bort et sekund så skal jeg love deg at jeg finner han hengende på tven som henger på veggen og da mener jeg hengende med hele vekta si på tven. En dag prøvde jeg å kle på meg jakka uten å holde han på armen mens jeg kledde meg og da stupa han ned trappa, jeg så bort i 2sekunder.

Man har lov å være sliten, noen ganger kan det resultere i at man sier ting man angrer, om det har skjedd er det viktig at man snakker med barnet slik at barnet ikke sitter med en vond følelse etter opplevelsen. Man kan ikke spole tilbake, men man lærer av det. Jeg kan vedde ræva mi på at ts elsker barnet sitt over alt på jord, hun angrer og da hjelper det ikke at du sitter og leker bedreviter bak anonym bruker

[~white lady~]

Stakkars baby!!

Håper du klarer å ta deg sammen, og oppsøke hjelp hvis du ikke klarer å være balansert nok.

Anonym poster: 28082169eaf240668951696c54d7e806

Fy flate, hva er det du mangler? Lære et kontaktsøkende og fullstendig hjelpeløs barn at det ikke nytter å gråte? Skrekk.

Anonym poster: 08b99966000d3afd9a92f2686dbe0c4b

hva i alle dager feiler det dere?

er da ingen normale mennesker som blir sint på en baby. er dere totalt klin hakkende gale?

babyer er det mest uskyldige som finnes her. de har ikke bedt om og komme til verden, men dere som foreldre har bedt om det. ikke kom og fortell meg det er normalt og bli sinna på de. da skjønner dere lite.

deres egen skyld i at dere er sliten. pga dere ikke har planlagt godt nok.

om man merker babyen ikke sover så lenge på natta, som gjør dere blir vekt. javell da får dere legge der litt på kvelden, sove når man kan.

nå får dere skjerpe dere.

Anonym poster: 5598c4fd8fb5ac02478ec01640d8b60c

Har på følelsen av at du er samme person. Da lurer jeg veldig på; har du barn??

Det er vanskelig å sette seg inn i ts´ situasjon om man ikke har opplevd det selv. Jeg kan garantere at alle som har skrevet i denne tråden er en god og omsorgsfull forelder, men som i alle andre stressende situasjoner over lengre tid der ens egne primærbehov ikke blir dekket;nok (sammenhengende) søvn, tid til å spise i fred, gå på toalettet i fred, alenetid) vil en oppleve at presset blir for stort og det må få utløp et sted. Da er det nærliggende å la det gå utover den som forårsaker problemet, nemlig babyen. Jeg synes nybakte mødre er flinke, og det er ikke skadelig for en baby å bli skreket til én gang, eller at han blir overlatt til seg selv for et par minutter mens mor tar seg en pustepause.

Sleng på eventuell fødselsdepresjon, fysiske plager etter fødselen/keisersnittet og lite voksenkontakt, så er det i grunn helt enestående at man holder ut spedbarnstida.

[-lykke-]

Du er ikke mislykket. Sånt kan skje den beste. Så lenge ungen din får masse kjærlighet og trygghet fra deg ellers, så overlever han/hun et slikt utbrudd. Bare gi en ordentlig kos, tilgi deg selv og si at det ikke skal skje igjen.

[lygekryss]

Du er en god mor.

Mulig du er uenig, men du fortjener å høre det.

[plix]

Om du lar barnet ditt (etterhvert spesielt, selvsagt) vokse opp med at det å ha en dårlig dag, det å gi uttrykk for vonde følelser generelt er fy fy, så vil barnet i verste fall aldri lære seg at det er MENNESKLIG å få slike følelser i diverse situasjoner. Det er kjempeviktig lærdom å kunne gi uttrykk for disse, og ha en måte å kunne takle situasjonene uten å måtte gjemme det vekk.

Håper dette er en påminnelse om at du må slappe av; helt mennesklig at begeret kan bli fullt. Du er på ingen måte en dårlig mor utifra det jeg leser. Jeg skjønner samvittigheten blir svart, ettersom barnet ikke er gammelt. Men ha i bakhodet at dette ikke skal definere deg som mor, utifra et enkelt tilfelle;)