Nav, aap og psyokolog

[AnonymBruker]

Jeg får aap fra nav og jeg går til psykolog. Jeg sliter med behandlingen fordi det er snakk om å utsette seg for det man er redd for og jeg vil ikke dette. Jeg er ikke klar for den behandlingen. Jeg har samtidig sagt til nav at jeg vil jobbe igjen og jeg skal bli innkalt til møte når det er noe ledig.

Det frister for meg å trekke meg fra behandlingen hos psykologen fordi det tærer veldig på psyken min og gjør ting verre for meg. Psykologen har sagt at det vil bli veldig vanskelig og tøft for meg.

Jeg blir også gal av og sitte hjemme og vil ut i felten kan man si. Men jeg er ikke klar for behandlingen som psykologen har satt opp....

Hvis jeg velger å si opp behandlingen, vil nav avslutte aap for meg?

Jeg sliter virkelig med dette om dagen og jeg merker at jeg trekker meg mer og mer unna behandlingen...

Anonym poster: 92c0066cb57026682aa47bc35269331a

[Gjest NozMonster]

her virker det som at psykologen har misforstått noe... forstår jeg det riktig at det

er psykologen som har satt opp et behandlingsopplegg til deg!?

[AnonymBruker]

her virker det som at psykologen har misforstått noe... forstår jeg det riktig at det

er psykologen som har satt opp et behandlingsopplegg til deg!?

Ja, det er det.

Anonym poster: 92c0066cb57026682aa47bc35269331a

[Gjest NozMonster]

Ja, det er det.

Anonym poster: 92c0066cb57026682aa47bc35269331a

da råder jeg deg til å bytte psykolog..

det er jo ikke de som skal lage behandlingen FOR deg..

Det er ingen andre enn deg selv som vet best hva DU vil, trenger og ønsker.

Du har helt og fult krav på selvbestemmelsesrett og desuten så er det lovpålagt at

du skal gi samtykke dersom de lager et behandlingsopplegg for deg ( samtykke til helsehjelp, kapittel 4 pasientrettighetsloven)

Søk opp helse og omsorgstjensteloven på lovdata!

[AnonymBruker]

Jeg vet dette fra før, men hva om man samtykket i begynnelsen, fordi man skal jo bli bedre på en måte, men når man har satt seg inn i det og psykologen forteller hva som skal skje fremover og man da treker seg fordi man finner ut at man er ikke klar likevel?

Jeg vil ligge psykologbehandling på is en stund og prøve meg i arbeidslivet først. Jeg smågruer meg hver gang jeg må gå til psykologen. Jeg har angst, panikkangst ( en sjelden gang ) og har utviklet fobi for omgangssyken. Jeg hater og være kvalm, men det er ikke sånn at jeg freaker ut av det, det er bare ekkelt og ubehagelig. Jeg sliter med dette, spesielt i forhold til barn. Men med voksne går det stort sett greit.

Men her må jeg se "trusselen" i øynene og jeg er ikke klar. Fordi jeg vil miste fullstendig kontrollen over situasjonen og få panikk. Jeg vil ta dette i MITT tempo, om det så tar flere år.

Men hvis jeg slutter, så stopper vel aap og, og da kan jeg ikke slutte.....

Anonym poster: 92c0066cb57026682aa47bc35269331a

[Gjest NozMonster]

i mitt tilfelle så er det ihvertfall et must at jeg går til behandling hos psykolog for å få aap.

det er egentlig ganske logisk.. NAV må jo vite at du gjør noe med problemene dine, så du

ikke ender opp som en evig NAV-klient.

er denne psykologen den eneste du har hatt før?

psykologer er som med andre mennesker.. noen har en kjemi med, andre ikke.

Man må ofte igjennom et par-tre psykologer før man finner den ene riktige..

[AnonymBruker]

Du kan ikke kutte ut behandling hvis aktivitetsplanen din går ut på behandling. Du kan bytte behandling om det ikke er spesifisert i aktivitetsplanen din. Du kan alltid bytte behandler.

Anonym poster: dcdc6675955c40bcd1423762d45b6f68

[Gjest NozMonster]

Du kan ikke kutte ut behandling hvis aktivitetsplanen din går ut på behandling. Du kan bytte behandling om det ikke er spesifisert i aktivitetsplanen din. Du kan alltid bytte behandler.

Anonym poster: dcdc6675955c40bcd1423762d45b6f68

så lenge ingenting er hjemlet i en tvangsparagraf, så kan hun vel avbryte når som helst..

det følger nok kjipe konsekvenser ut fra det, men det er ingen som kan tvinge henne i behandlingsopplegget videre...

men ts? en ting som du ikke har sagt noe om.. har du tatt dette her direkte opp med psykologen?

sagt at dette ikke er et behandlingsopplegg som du overhodet har motivasjon til å følge?

[AnonymBruker]

Jeg mente selvfølgelig at hvis TS slutter med behandlingen så mister hun nok AAP.

Anonym poster: dcdc6675955c40bcd1423762d45b6f68

[Gjest Thymus]

Dette må du si fra om til psykologen! H*n vil/kan ikke presse deg til noe du overhodet ikke er klar for. Det vil bare gjøre vondt verre. Utfordringen for deg og psykologen er å finne en balansegang og det er viktig at du sier ifra når du merker at øvelsene er for vanskelige. Dersom du er interessert i å jobbe litt igjen vil. Nok både nav og psykologen like det. Det å gå på jobb kan også fungere som angsttrening (selvsagt litt avhengig av hva du sliter med). Jeg vil ikke råde deg til å slutte med terapi, men evt ta opp at du vil jobbe og at treningsopplegget ikke fungerer/føles riktig. Evt kan du tenke på å bytte psykolog. Om du kutter terapien fullstendig, risikerer du mer angst/fortsatt angst og at nav kutter aap-en.

Jeg forstår at dette må være vanskelig, men prøv så godt du kan å snakke om hva du føler med enten/både psykologen, fastlegen og din saksbehandler på nav.

Lykke til!!

[AnonymBruker]

Hvordan skal du bli bedre når du ikke vil ta imot behandling? Ja, eksponeringsterapi er tøft, men det gjøres da i trygg setting under tett oppfølging. Og jo lenger du venter med å begynne med det, jo dårligere vil du være og jo verre vil behandlingen bli.

Anonym poster: 81f8235df627195a04b53093561f9085

[Gjest Raggy]

For å få AAP så må du enten gå i behandling eller være ute i tiltak, alternativet er at du begynner å jobbe igjen.

Din behandling er nok ikke feil og dette er helt vanlig, skal du bli bedre så må du slite og jobbe for det, det å bli bedre psykisk handler om skikkelig hard jobbing med de tingene en fryket mest. Sånn er det og du vil nok aldri føle deg klar for noe sånt, for hvem er vel klar for å møte det de frykter? En behandler som utfordrer deg og legger et visst press på situasjonen gjør en god jobb, ingen blir frisk av at en behandler sitter å bukker og nikker å sier uff og huff... Ja så sant du ikke er ekstremt traumatisert, da har jeg hørt at eksponering ikke alltid er bra.

[AnonymBruker]

Hvordan skal du bli bedre når du ikke vil ta imot behandling? Ja, eksponeringsterapi er tøft, men det gjøres da i trygg setting under tett oppfølging. Og jo lenger du venter med å begynne med det, jo dårligere vil du være og jo verre vil behandlingen bli.

Anonym poster: 81f8235df627195a04b53093561f9085

Signerer denne 100 % !! Jo fortere du kommer igang jo bedre. Sett opp en skala fra 0-100 hvor 100 er de største fryktene dine . Kutt den trygghetssøkende adferden , så begynner du lavest på stigen og jobber deg oppover. Dette er faktisk det eneste som nytter! Man blir ikke bedre av å bare prate med psykologen. Lykke til!

JA det er tøft og vanskelig osv. men det er det eneste som nytter! Tenk på det positivt. Du kan påvirke sykdommen din selv Har du en fysisk sykdom er det opp andre faktorer om du blir bra. Her kan du bli bra med egen innsats

Anonym poster: c005e8c6a83f86e56e9654a52854739a

[AnonymBruker]

Når du har angst er den mest effektive behandling kognitiv terapi- altså eksponering. Om du ikke eksponerer deg for det du er redd for vil du ikke bli kvitt angsten, den vil bli værre og du vil ikke klare å jobbe.

Det er ditt liv og ditt valg: vil du ha endring bør du følge behandlingen. Det er iallefall raskeste vei mot jobb!!

Anonym poster: fdb693b93218921b8cecdb3e74a7a2a1

[Gjest Thymus]

Ja, man må dessverre gjøre ting man ikke liker for å bli kvitt angst. Det er imidlertid viktig at du gjør denne treningen i ditt eget tempo. Om du føler at du presses/presser deg selv FOR HARDT, så kan eksponeringen virke mot sin hensikt. Men virkelig, snakk med psykologen din om dette! H*n prøver vel å følge med/snakke med deg om hvordan du opplever angsttreningen??

[AnonymBruker]

Hei,

noen ord. Ingen psykologisk behandling funker om ikke pasient og behandler er enige om problemforståelse og behandlingstilnærming. Det er helt basic innenfor all behandling. Kognitiv adferdsterapi er langt i fra en mirakelkur, og dersom du ikke har behandler som har minimum av forståelse for dine vansker med også å tilnærme deg behandlingen så skal du finne deg en annen behandler.

Umiddelbart.

Det er nok av tilfeller etterhvert av kognitive behandlere som ikke eier fleksibilitet overfor pasienten. Hørte nettopp om et eksempel fra Bergen hvor en psykolog kranglet med en pasient FORAN ANDRE om hvorvidt pasienten skulle stikke hånda i do eller ikke (eksponering for tvang). Helt horribelt hva enkelte av de folka kan gjøre (eksponering er en ting, men foran andre? håper pasienten melder psykologen til fylkeslegen).

Anonym poster: a52847de7f1043ee5076059a19574fd3

[AnonymBruker]

Vurdert å søke deg hit? http://www.stolav.no/Om-oss/Avdelinger/Ostmarka/Enheter/Spesialposter/Spesialpost-4/95707/

Anonym poster: 81f8235df627195a04b53093561f9085