Dåp uten inviterte barn?

[AnonymBruker]

Og foreldrene satt tafatte, og prøvde ikke å roe henne ned engang.

Anonym poster: f4752fe6b74c5a965a712f968b88b4d8

For min del er det foreldrene som er avgjørende for hvorvidt ei bråkebøtte ville vært velkommen eller ikke, og jeg ville ekskludert ungen med god samvittighet dersom foreldrene ikke engang forsøker å roe henne ned.

Om foreldrene derimot hadde innsett problemet, pratet med henne, kanskje tatt henne ut om det ble for ille f.eks ville hun vært velkommen. Selv om støynivået hadde gått gjennom taket ville hun vært velkommen, om bare foreldrene hadde vist vilje til å i hvert fall forsøke.

Men så lenge foreldrene gir F så kan de takke seg selv mener nå jeg.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

[Silfen]

Selv om det er absolutt ikke politisk korrekt, så hadde jeg glatt ikke invitert problembarn.

Det er en ting å la vær å invitere barn med diagnose, det er i utgangspunktet ikke greit.

Men det er noe helt annet å la vær å invitere et barn med diagnose OG som foreldrene ikke har noe som helst kontroll på og som ikke på noen som helst måte evner å oppføre seg noenlunde etter forholdene. Jeg har all forståelse for at barn er barn og litt bråk må man tåle, men enkelte ting er bare ikke greit. Som da jeg var i bryllup og det var en del barn der. Alle barna, unntatt ett, skjønte og godtok når de fikk beskjeder om å være rolig, f.eks under KORTE taler etc. Dette tok minimalt med tid i akkurat dette bryllupet, men det ene barnet løp vilt, ropte og hoiet og var generelt til sjenanse HELE tiden. Jeg hadde glatt valgt bort dette barnet, fullstendig uavhengig av diagnose. ADHD-barn KAN helt fint oppføre seg, med foreldre som oppdrar barnet skikkelig. Så ergo burde man ikke invitere verken foreldrene eller barnet, helt til de kan få fingen ut og få orden på tilstandene.

[AnonymBruker]

Inviter barnet! Hadde det vært konfirmasjon hadde jeg sett annerledes på det, med tanke på at h*n er i fokus. Men i dåp? Barnet er vel ca 3 måneder og skjønner og husker ingen ting.

Vi ble invitert uten barn i dåp, og endte med at vi ikke reiste. Hun var da kun ett par mnd.

Fikk beskjed om at det var h*ns dag, og h*n som var i fokus, så hun ikke kun bli med i tilfelle hun tok litt oppmerksomhet.

Kall oss smålige, men ingen gave ble kjøpt der.

Anonym poster: 337184199c4af397a1bb1719247f6150

[kaprifolen]

Ts: mye mer fair og langtidsvirkende å ta en prat med foreldrene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt å ha det uten, men vi hadde også en begrenset gjesteliste på vår dåp. Vi hadde faktisk kun voksne personer utenom dåpsbarnet tilstede.

Anonym poster: ec2ede35265c7a458f49659f7172ac02

[Bella21]

Ts: mye mer fair og langtidsvirkende å ta en prat med foreldrene.

Og hva i all verden sier man da?

Ærlig versjon: Adhd-kidden deres ødela vår 1. dåp og tok oppmerksomheten til vårt barn, så som straff skal hun ikke inviteres, og alle andre barn i familien skal også få lide for dette.

Sugarcoated versjon: ?

Jeg hadde bedt dem dra til helvete hvis det var min unge som "ødela".

Endret 16. februar 2013 av Bella21

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt dem dra til helvete hvis det var min unge.

Ja, det blir det jo fine familieforhold av.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

[Bella21]

Selv om det er absolutt ikke politisk korrekt, så hadde jeg glatt ikke invitert problembarn.

Det er en ting å la vær å invitere barn med diagnose, det er i utgangspunktet ikke greit.

Men det er noe helt annet å la vær å invitere et barn med diagnose OG som foreldrene ikke har noe som helst kontroll på og som ikke på noen som helst måte evner å oppføre seg noenlunde etter forholdene. Jeg har all forståelse for at barn er barn og litt bråk må man tåle, men enkelte ting er bare ikke greit. Som da jeg var i bryllup og det var en del barn der. Alle barna, unntatt ett, skjønte og godtok når de fikk beskjeder om å være rolig, f.eks under KORTE taler etc. Dette tok minimalt med tid i akkurat dette bryllupet, men det ene barnet løp vilt, ropte og hoiet og var generelt til sjenanse HELE tiden. Jeg hadde glatt valgt bort dette barnet, fullstendig uavhengig av diagnose. ADHD-barn KAN helt fint oppføre seg, med foreldre som oppdrar barnet skikkelig. Så ergo burde man ikke invitere verken foreldrene eller barnet, helt til de kan få fingen ut og få orden på tilstandene.

Du har vel garantert ikke barn selv...

Ja, hvorfor ikke dra fram belte å slå ungen helseløs, that'll teach her!

Endret 16. februar 2013 av Bella21

[Bella21]

Ja, det blir det jo fine familieforhold av.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

HVILKET FAMILIEFORHOLD ?

[AnonymBruker]

HVILKET FAMILIEFORHOLD ?

Familieforholdet som du ødelegger ved å la ungen din hyle rundt og bråke i vertskapets hjem uten å gidde å løfte en finger for å stoppe det.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

[kaprifolen]

Og hva i all verden sier man da?

Ærlig versjon: Adhd-kidden deres ødela vår 1. dåp og tok oppmerksomheten til vårt barn, så som straff skal hun ikke inviteres, og alle andre barn i familien skal også få lide for dette.

Sugarcoated versjon: ?

Jeg hadde bedt dem dra til helvete hvis det var min unge som "ødela".

Nei, man sier "jeg skjønner at det er utfordrende å være Thea i kirken og selskaper, at hun har mye energi som må ut. Men kanskje vi kan finne en løsning som gjør at vi fortsatt kan ha en forholdsvis rolig dag og at filmingen ved døpefonten ikke blir overdøvet av henne? Og kanskje vi kan lage en kosekrok med film på en pc under middagen, for eksempel?"

Det er da ens egne søsken dette, man må da kunne snakke sammen.

[AnonymBruker]

Så så lenge noen er syke så er det greit at de ødelegger andres (dåpsbarnets) spesielle dag? Ufattelig egoistisk sagt, for ikke å glemme diskriminerende ovenfor ditt eget barn som "alle" MÅ tolerere fordi h*n er syk. Stakars unge....kan ikke være lett å bli påtvunget å dra på eventer pga foreldrenes trass når de fleste ikke ønsker det der i den ene spesielle anledningen. Må være enklere for ungen å få lov til å være hjemme....Unger er smarte, de skjønner når de ikke er ønsket ett sted.....Kan ikke være gøy å bli snakket om som "ungen som alltid ødelegger andres spesielle dager"

Anonym poster: dbe8b4062e4c97acdcddb1d09c7fb9b8

Dette er hvorfor jeg gruer meg til å sende mitt barn på skolen. Følelsen av å være usynlig og følelsen av å bli ekskludert er noe behagelig når du er barn. Usynlig mobbing fordi at du er annerledes, og ikke som alle andre......

Det er aldri ungene sin feil, men det er foreldrene som påvirker sine unger med meninger og holdninger om at annerledes er stygt.

Anonym poster: a0ef1ac268c0673722891845c42bacfe

[Bella21]

Familieforholdet som du ødelegger ved å la ungen din hyle rundt og bråke i vertskapets hjem uten å gidde å løfte en finger for å stoppe det.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

Var du der? Så du det, nope

Ingen vil at ungen sin med adhd skal bli kveldens midtpunkt på den der måten. Så jeg tror hver eneste forelder hadde faktisk prøvd å roe ned ungen. At ungen har adhd vil gjøre det vanskeligere å roe h*n ned, det er da enda verre med foreldre som drar i ungene sine og kjefter og skriker åpenlyst til dem. Barn er barn! Barn med adhd er enda tøffere å håndtere. Men tenk deg da hvis ungen hadde hatt downs syndrom, gjerne sittet pent på stolen sin men skreket en del o.l. Det hadde vel plaget deg det og, og hvordan sier man da ifra til en sånn unge? Roer ned? Valium?

Og ikke faen om jeg ville hatt et familieforhold til noen som mener mitt barn er uønsket i FAMILIESAMMENKOMSTER, legg merke til ordet familie, fordi h*n var høylytt, det hadde jeg da ikke tålt om ungen var frisk en gang!

[Bella21]

Nei, man sier "jeg skjønner at det er utfordrende å være Thea i kirken og selskaper, at hun har mye energi som må ut. Men kanskje vi kan finne en løsning som gjør at vi fortsatt kan ha en forholdsvis rolig dag og at filmingen ved døpefonten ikke blir overdøvet av henne? Og kanskje vi kan lage en kosekrok med film på en pc under middagen, for eksempel?"

Det er da ens egne søsken dette, man må da kunne snakke sammen.

Sett hun i et bøttekott så ungen som skal døpes kan få Oscaren sin.

Nettopp! Det er dine søsken, og du tåler ikke dems barn og setter ditt først, men de skal ekskludere sine egne for dine?

[Gjest chariot]

Personlig syns jeg at barnedåp uten inviterte barn blir et tåkete konsept. I mitt gammeldagse hode er dåpen en kristen handling. "Og Gud sa: La de små barn komme til meg."... "Du skal elske din neste som deg selv".

Nå til dags syns jeg ofte dåp blir en overfladisk greie, hvor det er viktigere at dekorasjonene og cupcakene matcher. Og ikke minst at de barna som er så heldige å bli invitert er funksjonsfriske, renslige, veloppdragne og for "Guds" skyld ikke har noen syndromer.

Endret 16. februar 2013 av chariot

[AnonymBruker]

Var du der? Så du det, nope

Ingen vil at ungen sin med adhd skal bli kveldens midtpunkt på den der måten. Så jeg tror hver eneste forelder hadde faktisk prøvd å roe ned ungen.

Altså, sakens kjerne er jo nettopp det at foreldrene IKKE FORSØKTE å roe ned ungen. Det er det som gjør hele forskjellen her. Jeg var ikke der nei, men forholder meg til det TS skriver for å kunne gjøre meg opp en mening.

Om en unge skriker, hyler og ødelegger hele dåpen mens foreldrene sitter med henda i fanget og gjør ingenting kan de faktisk bare skylde på seg selv dersom ungen ikke er velkommen.

Og foreldrene satt tafatte, og prøvde ikke å roe henne ned engang.

Anonym poster: f4752fe6b74c5a965a712f968b88b4d8

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

[Bella21]

Altså, sakens kjerne er jo nettopp det at foreldrene IKKE FORSØKTE å roe ned ungen. Det er det som gjør hele forskjellen her. Jeg var ikke der nei, men forholder meg til det TS skriver for å kunne gjøre meg opp en mening.

Om en unge skriker, hyler og ødelegger hele dåpen mens foreldrene sitter med henda i fanget og gjør ingenting kan de faktisk bare skylde på seg selv dersom ungen ikke er velkommen.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

Og jeg sa nettopp at det er vanskeligere å roe ned en slik unge. Foreldre gir opp til slutt når det ikke fungerer, prøv å roe ned en unge med downs syndrom, be h*n holde kjeft og være stille, for deretter å få 0 respons, og senere vite at han er uønsket av "alle".

Har du forresten noengang vært med et barn? I mer enn en halvtime?

Endret 16. februar 2013 av Bella21

[AnonymBruker]

Og jeg sa nettopp at det er vanskeligere å roe ned en slik unge. Foreldre gir opp til slutt når det ikke fungerer, prøv å roe ned en unge med downs syndrom, be h*n holde kjeft og være stille, for deretter å få 0 respons, og senere vite at han er uønsket av "alle".

Har du forresten noengang vært med et barn? I mer enn en halvtime?

Man kan muligens forsøke litt andre metoder enn "sitt ned, hold kjeft og vær stille" tror du ikke? Kaprifolen hadde gode forslag, og jeg synes du svarte henne på en temmelig ufyselig måte.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

[Celtic Heart]

Og jeg sa nettopp at det er vanskeligere å roe ned en slik unge. Foreldre gir opp til slutt når det ikke fungerer, prøv å roe ned en unge med downs syndrom, be h*n holde kjeft og være stille, for deretter å få 0 respons, og senere vite at han er uønsket av "alle".

Har du forresten noengang vært med et barn? I mer enn en halvtime?

Ja det er nok vanskeligere å roe ned en unge med ad/hd, men det er ikke umulig. Min oppgave som mor til 2 gutter med diagnosen er å oppdra dem til å kunne fungere i dagliglivet sammen med andre. Dårlig oppførsel er IKKE godtatt bare pga diagnoser.

Jeg vet det meste som kan skje i sammenkomster, vet hvilke tegn jeg skal se etter og har ALLTID med meg avledningsmanøvre i fleng til slike begivenheter. Så er det falkeblikk under selve sammenkomsten for å være i forkant av slike situasjoner.

Men når det er sagt synes jeg det ts planlegger å gjøre faktisk er mobbing. Å snakke med foreldrene og forklare pent hvordan deres barns oppførsel påvirker sammenkomster er veien å gå. Å være så feig at du ikke kan snakke med foreldrene og heller vil ekskludere ett uskyldig barn, som vil møte nok fordommer senere i livet, har jeg dessverre ingen respekt for.

[Bella21]

Man kan muligens forsøke litt andre metoder enn "sitt ned, hold kjeft og vær stille" tror du ikke? Kaprifolen hadde gode forslag, og jeg synes du svarte henne på en temmelig ufyselig måte.

Anonym poster: d24b5b5097bc502238cfade5bb1817dd

Det var ironisk ment

Selvfølgelig svarte jeg sånn, jeg syns også hennes meninger er ufyselige, det er snakk om barn her.

Endret 16. februar 2013 av Bella21