Min elskede bor for langt borte

[AnonymBruker]

Jeg ser nå at han er 5 år, skal du reise og hente han annenhver helg da eller skal en 5-åring reise alene. Fy søren jeg blir dårlig innvendig, DETTE er egoisme.

Anonym poster: 7c5e5b68bc140e1a62fe86af4d26a310

[AnonymBruker]

Spesielt hvis dama kan være hos deg annenhver uke.

Anonym poster: c27c37cb4d399ea1d57287fb14616e67

[Stenka Razin]

Jeg ser nå at han er 5 år, skal du reise og hente han annenhver helg da eller skal en 5-åring reise alene. Fy søren jeg blir dårlig innvendig, DETTE er egoisme.

Anonym poster: 7c5e5b68bc140e1a62fe86af4d26a310

Jeg kan hente han annenhver uke, han elsker å snakke mens vi kjører,.... på bussen kan jeg da gi han mye oppmerksomhet. Mener du at foreldre som feks jobber på Nordsjøen eller i andre jobber langt borte fra hjemmet også er egoister siden de er så lenge borte fra barna sine? Endret 18. februar 2013 av Stenka Razin

[Kontormus]

Hva ser du for deg her? At du skal hente gutten på fredag kveld, kjøre tillbake i 4-5 timer og gjenta dette på søndag, annenhver helg? I så fall vil jeg påstå at det går ikke!!

Skjønner godt at det er vondt og vanskelig å innse at et forhold vil få dårlige kår pga. av avstander. Men du er ikke den første som opplever det. Det er liksom en av konsekvensene av å få barn, og en avgjørelse om å flytte langt unna kan fremkalle dårlige følelser både for deg og sønnen som vil prege dere resten av livet.

Jeg foreslår to ting: slå dere til ro med at dere bare ser hverandre i ferier og i høytider, eller dropp dette forholdet. Hun er ikke den eneste rette for deg selv om du akkurat nå tro det. Når den rosa skyen lettner vil du se at det finnes flere interessante kvinner som er tilgjengelige.

[Gjest alille]

Jeg kan hente han annenhver uke, han elsker å snakke mens vi kjører,.... på bussen kan jeg da gi han mye oppmerksomhet. Mener du at foreldre som feks jobber på Nordsjøen eller i andre jobber langt borte fra hjemmet også er egoister siden de er så lenge borte fra barna sine?

Kjære, kjære deg. Ikke plag gutten med å sitte 10 timer i bil/buss annenhver helg. Jeg bruker ca 4 timer på det annenhver helg, og det er veldig slitsomt, spesielt etter noen år.

Foreldre som jobber på Nordsjøen kan tilbringe hele dagen med ungene sine i 4 uker i strekk (eller lignende, avhengig av rotasjon) før de reiser bort igjen for et par uker. Det kan ikke sammenlignes med 2 helger i måneden

[Gjest alille]

For å si det slik: Hvis gutten din kan klare seg med å kun se sin far 2 helger i måneden, så greier garantert et voksent menneske å treffe sin kjæreste 2 ganger i måneden mye, mye bedre. Da kan de voksne være ansvarlige, og være de som pendler. Det vil si at du reiser til kjæresten din de helgene du ikke har samvær, og motsatt.

Høres det grusomt ut? Tenk hvordan det føles for en liten gutt.

[AnonymBruker]

Jeg kan hente han annenhver uke, han elsker å snakke mens vi kjører,.... på bussen kan jeg da gi han mye oppmerksomhet. Mener du at foreldre som feks jobber på Nordsjøen eller i andre jobber langt borte fra hjemmet også er egoister siden de er så lenge borte fra barna sine?

de som jobber i Nordsjøen lar ikke barna sine dra 5 timer hver vei ved hvert skifte. DU vil flytte, DU bør ta konsekvensen. Trist for sønnen din at konsekvensen blir at han ser pappa mye mindre, for du kam ikke seriøst mene at du skal reise 10 timer annenhver fredag og søndag? For at dere skal være sammen en lørdag?

Anonym poster: 7c5e5b68bc140e1a62fe86af4d26a310

[estrella]

Jeg ville ventet litt lenger. For å se om forholdet varer (bare for å være sikker, siden det er relativt små barn med i bilde). Hvis dere virkelig passer sammen så klarer dere pendling ei stund fremover (til sammenligning, min venninne bor i USA og kjæresten bor i Tyskland, de har vært i lag siden 2 året på high school..nå er hun straks ferdig på college, så det er mulig med rett holdning).

Det er vanskelig å ta et valg i slike situasjoner, man bør jo ikke prioritere å flytte når man "mister" barnet. Du vil jo se han sjeldnere og det kan være problemer med det når han blir eldre og har behov for at pappa skal være tilstede litt oftere. Samtidig er det ikke bare-bare å ikke få lov å iallefall bo i nærheten av kjæresten.

Jeg ville pendlet. Eventuelt flyttet til midt i mellom Oslo og Kristiansand, hvis det er et alternativ. Så er det litt kortere begge veier. Til både han og henne.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke egentlig et valg mellom sønnen min og kjærligheten, men heller hvor ofte jeg får se han. Hun har det sammen problemet ift sin datter, men hun er bostedforelder og har litt mer rettigheter enn jeg har, selv om vi begge må ta hensyn til samvær med barnet ift våre ekser.

Om jeg flytter dit får jeg bare se sønnen min på ferier, fridager og helger. Om hun flytter til meg får eksen hennes samme problem, med mindre han blir helt vrang og engasjerer advokat for å stoppe flyttingen.

Wtf....unnskyl meg.

Så valget er tatt allerede?

Du velger kjæreste framfor barn....!

Hva med det opplagte spørsmålet: hvor ofte får jeg se henne??

Anonym poster: 759b0e0ed8a9318c9807cc8871ee202b

[Rotemor]

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke kan fatte og begripe at noen i det hele tatt vurderer å flytte så langt unna ungen sin.

Faren til min sønn flyttet 2 timer unna oss, og jeg ser hvor vanskelig bare det gjør det. Nå er sønnen min bare to år, men plutselig kommer den tiden der han må gå glipp av samvær med faren eller den bursdagen som alle vennene hans skal på. Og blir han eller faren syke, går det plutselig en mnd. mellom hver gang de ser hverandre, det er alt for lang tid, også for eldre barn.

Relasjonen blir veldig sårbar når man ikke kan sees ofte nok, og den som taper mest er barnet. Det er vondt når den ene av de to viktigste menneskene i verden, bor langt unna. Det er ikke noe annet enn et enormt svik i mine øyne å velge dama forran ungen sin.

Jeg er så enig!

Fatter ikke at man kan vurdere det engang. Spesielt når man er voksen nok til allerede å a et samlivsbrudd bak seg. Man har da "elsket for evig og alltid" minst en gang tidligere..