Innvilget ufør.

[AnonymBruker]

For 11 måneder siden var pappa frisk og sprek. Han hadde en god jobb, var sosial og den beste pappaen man kan tenke seg. Men så ble han syk. Det har vært 11 tøffe måneder hvor han har vært sykemeldt. I dag fikk han brevet om at han var innvilget varig ufør.

Gjorde vondt at det brevet kom, nå er han liksom skikkelig syk, det er ingen vei tilbake. Har jo visst det hele tiden, men brevet "bekreftet" det liksom.

Huff, måtte bare få det ut.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

[Gjest Funky Punk]

Å få innvilget ufør betyr ikke at livet er over

Dersom han f.eks med tiden kan klare å prøve seg ut i jobb igjen så har han muligheten til det. Man kan faktisk fryse uføretrygda i 4-5 år uten å måtte søke på nytt dersom man finner ut at det ikke gikk så greit å jobbe likevel.

[AnonymBruker]

Å få innvilget ufør betyr ikke at livet er over

Dersom han f.eks med tiden kan klare å prøve seg ut i jobb igjen så har han muligheten til det. Man kan faktisk fryse uføretrygda i 4-5 år uten å måtte søke på nytt dersom man finner ut at det ikke gikk så greit å jobbe likevel.

Det kommer nok dessverre ikke til å skje.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

[Gjest Funky Punk]

Det kommer nok dessverre ikke til å skje.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

Uansett så er ikke livet over

Å få varig uføre kommer gjerne som et slag i ansiktet selv om man har søkt og ønsker å få det, men med tiden så klarer de fleste å ommøblere livet sitt og finne andre gleder i livet som man kan ta tak i

[HvittHus]

Å få innvilget ufør betyr ikke at livet er over

Dersom han f.eks med tiden kan klare å prøve seg ut i jobb igjen så har han muligheten til det. Man kan faktisk fryse uføretrygda i 4-5 år uten å måtte søke på nytt dersom man finner ut at det ikke gikk så greit å jobbe likevel.

Når man får innvilget varig ufør på så kort tid, har vedkommende en svært svært alvorlig sykdom/lidelse type terminal kreft, als, alvorlig ms.

TS: Trist å høre om faren din. Jeg håper dere får hjelp, både du og han og resten av familien til å bearbeide tanker og spørsmål rundt sykdommen. Klem

[AnonymBruker]

Uansett så er ikke livet over

Å få varig uføre kommer gjerne som et slag i ansiktet selv om man har søkt og ønsker å få det, men med tiden så klarer de fleste å ommøblere livet sitt og finne andre gleder i livet som man kan ta tak i

Takk for svar Men det er ikke uføren i seg selv som er problemet, jeg er selv ung ufør så vet hvordan det er. Det er bare det at vi ikke aner hvor lenge vi får ha han her, de kan ikke si noe sikkert. Og det gikk på en måte litt opp for meg at jeg skal miste han da brevet kom. Aner ikke hvorfor jeg fikk en så sterk reaksjon på det.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

[AnonymBruker]

Når man får innvilget varig ufør på så kort tid, har vedkommende en svært svært alvorlig sykdom/lidelse type terminal kreft, als, alvorlig ms.

TS: Trist å høre om faren din. Jeg håper dere får hjelp, både du og han og resten av familien til å bearbeide tanker og spørsmål rundt sykdommen. Klem

Takk

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

[Gjest Funky Punk]

..

Endret 9. februar 2013 av Funky Punk

[Gjest Funky Punk]

Takk for svar Men det er ikke uføren i seg selv som er problemet, jeg er selv ung ufør så vet hvordan det er. Det er bare det at vi ikke aner hvor lenge vi får ha han her, de kan ikke si noe sikkert. Og det gikk på en måte litt opp for meg at jeg skal miste han da brevet kom. Aner ikke hvorfor jeg fikk en så sterk reaksjon på det.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

Da forstår jeg jo litt mer.

Å få varig ufør kan bety så mangt

Skjønner at dette er vanskelig for deg da. Du får tilbringe så mye tid du kan sammen med ham. Skape flere gode minner og latter og du kan prate med ham om dette også, som regel syns den syke at det er bedre om de pårørende prater åpent rundt dette enn å late som at alt er greit

[AnonymBruker]

Ja, er klar over at det kan være så alvorlig. Med at livet ikke er over så mente jeg at man ikke nødvendigvis trenger å gå rett i kjelleren og bare sitte å glane i veggen.

Man kan finne positivt i det meste om man er innstilt på å gjøre det beste ut av det.

For å ta meg som et eksempel:

Jeg elsket å gå turer. Ikke i nabolaget, men gjerne med telt, mat og bikkjer og så forsvinne på fjellet og ikke komme tilbake før et par uker senere.

I dag klarer jeg knapt å gå fra stua til soverommet på en dårlig dag. Likevel er jeg ute i naturen, men langt ifra på samme måte som før. Jeg kjører (eller blir kjørt om jeg ikke selv klarer å kjøre den dagen) ut til skogen. Eller kjører ATV for å komme meg rundt.

På denne måten så slipper jeg å miste mitt gamle liv helt og holdent.

Og man må tilpasse seg sitt nye liv ellers vil man iallefall ikke få det noe bra

Flott at du har en ok hverdag og klarer å tilpasse deg

Pappa gjør absolutt det beste ut av det, han er en kjemper, men er begrenset hva man får gjort fra en sykeseng.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

[Sugerøret]

For 11 måneder siden var pappa frisk og sprek. Han hadde en god jobb, var sosial og den beste pappaen man kan tenke seg. Men så ble han syk. Det har vært 11 tøffe måneder hvor han har vært sykemeldt. I dag fikk han brevet om at han var innvilget varig ufør.

Gjorde vondt at det brevet kom, nå er han liksom skikkelig syk, det er ingen vei tilbake. Har jo visst det hele tiden, men brevet "bekreftet" det liksom.

Huff, måtte bare få det ut.

Anonym poster: 21033e42326d50a5863457b5d9171480

Da jeg ble varig ufør, hadde jeg miksa følelser.Glad og lettet = slippe mas og stress med sykdommer,leger,spesialister,møter osv.) samtidig en stor skuffelse som gav meg en liten depresjon.Utrolig lei meg for at jeg ikke klarte å jobbe,mistet kontakt med venner og kollegaer.

Følte at jeg nå var en byrde for samfunnet.

Men nå i dag,2 år etterpå har jeg endelig funnet "roen" . Jeg har godtatt at jeg er syk,selv om jeg selv mener jeg har rest evner til å jobbe.

Det er en prosess en må igjennom.

Jeg ønsker deg og pappan din masse lykke til.

Endret 9. februar 2013 av Kårky