AnonymBruker Skrevet 7. februar 2013 #1 Skrevet 7. februar 2013 Hei! Har en gutt som til tider har endel tics- eller rykninger i ansiktet og litt i nakken. Prøver å overse det, han sier han ikke kan kontrollere det. Har lest litt om dette og det står at det er normalt. Har noen erfaring med dette og bør jeg evt ta han med til legen? Anonym poster: 71f1e8b49b558d584acc5bb2b6fe68a3
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2013 #2 Skrevet 7. februar 2013 Selvfølgelig tar du kontakt med lege. Anonym poster: 0dab481424d2c1e8549389e6a078388e 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2013 #3 Skrevet 7. februar 2013 Tror ikke det er så mye legen kan gjøre med det, men du kan jo gjøre et forsøk. Tror det eneste alternativet er medisiner, og da med så store bivirkninger at det trolig ikke vil være verdt det. Ungen kan vokse det av seg, men kan også slite med det resten av livet. Har selv hatt tics fra jeg var i den alderen og sliter fremdeles med det i voksen alder. En av ungene mine hadde tics i 8-9 års alderen, men ticsene varte bare i omlag et halvt år. Etter det har ungen ikke vært plaget av det, heldigvis. Det er nå ca 10 år siden. Anonym poster: 45a86d295dea9cdee7488f89bfa7ebc8
Gjest Kaninpus Skrevet 7. februar 2013 #4 Skrevet 7. februar 2013 Noen barn kan ha tics i små perioder av livet sitt, og vokse det av seg akkurat som stamming og stotring. Samtidig så er det vanlig at f.eks. Tourettes syndrom gjerne viser seg i den alderen barnet ditt er i. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen og hørt hva han/hun sa. De kan henvise deg videre til BUP for utredning dersom det er behov for det. Jeg ville hvertfall ikke ignorert det. Jeg kjenner til noen med Tourettes, hvor begge har slitt veldig som ungdom/voksne fordi det ble ignorert av foreldre. Du ignorerer jo ikke dette siden du tar det opp her, så jeg ville bare fulgt det videre opp jeg. Det er ikke alle med tics som trenger medisiner for det, men noen er så ekstremt plaget at de får kroppslige vondter av det. Kjenner til en med det som i perioder ikke orker å gå ut av huset pga plagene i forhold til det. Ellers finnes det teknikker og strategier mange med tics kan lære seg for å ikke bli helt utslitt av det:)
Gjest myr Skrevet 7. februar 2013 #5 Skrevet 7. februar 2013 Er det ellers andre "ting" ved han du legger merke til? Hvordan klarer han å konsentrere seg, hvordan fungerer han med jevnaldrende fks? Er du bekymret tar du kontakt med fastlege for mulig henvisning til Bup. Enkelte har forbigående tics uten at det nødvendigvis ikke er noen spesiell grunn bak. Uansett kan han ikke kontrollere det og de første vokser det av seg. Ikke kommenter det eller få han til å slutte, det kan eskalere
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2013 #6 Skrevet 7. februar 2013 Hei og takk for svar! Det er en aktiv gutt med mange venner og han er flink på skolen. Han klarer å konsentrere seg og er ikke plaget av ticsene selv. Skal høre med fastlege hva han mener. Har jo lest endel om det, at det i mange tilfeller går over og at det er ganske vanlig blant gutter i den alderen. Anonym poster: 71f1e8b49b558d584acc5bb2b6fe68a3
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2013 #7 Skrevet 7. februar 2013 Hei og takk for svar! Det er en aktiv gutt med mange venner og han er flink på skolen. Han klarer å konsentrere seg og er ikke plaget av ticsene selv. Skal høre med fastlege hva han mener. Har jo lest endel om det, at det i mange tilfeller går over og at det er ganske vanlig blant gutter i den alderen. Anonym poster: 71f1e8b49b558d584acc5bb2b6fe68a3 Jeg hadde også noen slike perioder rundt 10-årsalderen. Det skiftet litt på hva slags tics det var, noen varte kanskje max 1 år. Jeg merket etter hvert at det ble bare verre av å fokusere for mye på det.
Alina X Skrevet 7. februar 2013 #8 Skrevet 7. februar 2013 Hei. En i min familie har hatt tics siden han var i ungdomsskolealder og nå er han voksen. Han har ikke tourettes, eller dvs, han har ikke blitt diagnosert med tourettes. Husk uansett hva det er så er ikke dette en "farlig"sykdom.
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2013 #9 Skrevet 7. februar 2013 Tiks er normalt og topper seg gjerne i 10-12 års alderen for så å reduseres og forsvinne hos mange. Om barnet ellers er normalt, fungerer sosialt og i skole, ikke har konsentrasjonsvansker eller tvangstanker/handlinger er det lite vits med en større utredning. Dersom tiksene derimot tar overhånd og blir platsomme og et sosialt problem kan det være hensiktsmessig å kontakte fastlege for hencisning til BUPA. Anonym poster: 2fc8328cb39f84e45c459d45929e948c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå