Jeg må fortelle noen..

[Lena_84]

Såe, en uke siden bruddet og null kontakt, ikke en eneste sms. Etter å ha vært i lag i nesten ett år så skjønner jeg ikke hvordan man går ann å være så kjølig og barnslig og bare slutte å snakke med meg. Og han er godt voksen.

Jeg tenker på han konstant, det første jeg tenker på og den siste jeg tenker på. Og jeg savner han masse, det å ligge inntil ham, kjenne hannes sterke armer rundt meg og når han stryker på meg. Jeg fatter ikke. Julaften sa han at han elsket meg over alt på jord og våres forhold var det beste forholdet han hadde hatt på lenge. Jeg vet han sliter med eksen og det forrige livet hannes men det føles ut som det er jeg som må lide for det hun gjør mot ham.

faen ta han!

Etter å ha låst meg inne hos mamma i 2 uker må jeg dra tilbake til byen jeg bor i. Gruer meg så innmari, tilbake til ensomheten, tilbake til hannes bygd. Jeg vet jeg kommer til å fyke ned i vekt, trekke meg unna alt og bare eksistere. Jeg, uten ham. Jeg har ikke så mange venner der og føler meg isolert og alene. Fryktelig alene.

[annannas]

Kjærlighetssorg er virkelig ikke noe god følelse.

Det eneste jeg kan si, som du sikkert har hørt mange ganger før - er at tid leger alle sår.

Det kommer til å være tøft i en periode, men etter en stund vil du merke at det går seg til og ting begynner å falle på plass igjen.

God klem fra meg!

[Lena_84]

Takk nybegynner!

Ja jeg vet, prøver å holde meg okkupert men mine tanker er hos han. Og jeg klarer ikke å fokusere meg på noe.

Men life goes on og ting blir litt letter for hver uke håper jeg.

I morn bærer det rett til frisøren og få en makeover, og ta litt sol.

Håper han innser at han har mista noe verdifullt og at han angrer.

[Lena_84]

Eksamen om noen dager og jeg klarer ikke å lese noe, er totalt forstyrret. Tenker og tenker og håper. Jeg så han hadde sett ett innlegg jeg hadde skrevet på face men hadde ikke svart på den. Faen!

Trodde jeg skulle være ferdig med slikt fjortiss tull( er snart 30) og endelig finne meg en voksen mann som var ferdig med tidligere forhold og ville starte ett nytt liv med meg. Faen at jeg trodde på alt han sa og alle planene han la for oss. Hus, hytte, barn og bryllup. Kanskje den eneste måten å komme over ham er å skrive her, til hvem en som leser dette så er det terapi for meg. Omså jeg bare skriver for meg selv.

why why why? Hvorfor skal det være så jævla vanskelig? Hvorfor må han være så kald og bare stenge meg helt ut av livet hannes, sånn helt uten videre? Hva med meg? Hva med barna?

[Lena_84]

Ja, nå gjør han den samme driten mot meg igjen.. Alt var normalt til søndag, siden har jeg ikke hørt en dritt fra han. hadde bursdag i går og eneste han gjorde var å sende en lousy grattis med dagen melding. Virkelig, etter 1 år sammen, jeg har støttet han i hanens hverdag og lekt stemor med HANNES barn, så fortjener jeg det her? Jeg blir behandlet som en dørmatte, men jeg som alle andre idiotkjerringer tror han kan forandre seg. Jeg lærer aldri..

[Lena_84]

Ikke hørt noe siden 15 april. Skjønner fortsatt ikke en dritt og har ikke sovet ordentlig siden det. Alt jeg gjør er å drømme og har mareritt på mareritt. Hvorfor skriver han ikke? eller hva skal jeg skrive?