Deprimert etter voldtekt

[AnonymBruker]

For noen år tilbake ble jeg brutalt voldtatt og holdt inne i en leilighet av to menn. Jeg var livredd, jeg gråt, jeg protesterte, jeg bad de slutte, tryglet de om å la meg gå. Men jeg turte ikke gjøre noe drastisk fordi de hadde kniv og pistol liggende synlig.

Etter flere timer slapp de meg, etter å ha overbevist meg om at det hele var min feil. Jeg dro hjem, og våknet mange timer senere i sjokk. Ei venninne jeg ringte tok meg med til legevakten. Jeg ringte også til mamma, og hennes første reaksjon var å spørre om hvordan jeg kunne være så dum, og at jeg ikke burde si noe til pappa for da ville han aldri klare å se på meg igjen. Etter legevakten sov venninnen min hos meg i flere dager. Jeg var forvirret, fortvilet og i dyp sorg.

Livet mitt har aldri gått tilbake til det normale etter dette. Men selv om jeg noen ganger føler at det hadde vært enklere om de tok livet av meg, så er jeg ikke suicidal. Bare dypt deprimert. Ingenting har mening lengre. Politiet henla saken selv om de fant mennene, selv om legevakten fant spor og kunne bekrefte blåmerker og at jeg var oppskrapt nedentil.

Det jeg lurer på er om noen har opplevd noe liknende, eller har kommet ut av en alvorlig depresjon før? Jeg har prøvd å dra til dixi, jeg går på antidepressive (ellers ville jeg ikke en gang ha kommet opp av sengen), og jeg går til psykiater. Jeg klarer å holde sporadisk kontakt med venner og jeg har en fin samboer, men de kan ikke hjelpe meg. Så hva nå? Er det noen som har tips for å komme videre?

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg. Så grusom historie.

Jeg har kommet ut av dyp og langvarig depresjon. Med hjelp av psykiater, psykolog og antidepressiva.

Jeg kom til slutt til en flink psykiater, som klarte å hjelpe meg.

Hvordan er din psykiater? og har du spurt han/hun om hvordan du skal komme deg videre?

Anonym poster: 051897b61983175f3f99444b0110244e

[AnonymBruker]

Min psykiater er flink. Han har mye erfaring når det kommer til min problemstilling, men han har ikke så mye tid. Er der annenhver uke og jeg får ingen råd om hvordan jeg skal komme meg videre. Vi bare snakker og han oppmuntrer meg, men jeg vet ikke lengre hva jeg egentlig får ut av det siden det ikke går noen vei....

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[AnonymBruker]

Husker ikke eksakte tall, men jeg tror minst 25% eller kanskje 50% sliter med posttraumatisk stresslidelse flere år etter en voldtekt. Hvis du googler litt blir du nok overrasket over hvor vanlig slike plager er.

Historien din høres helt forferdelig ut. Jeg tror dine foreldres reaksjon der og da kan være mye av grunnen til at du sliter såpass mye fremdeles. Mange voldtektsofre sliter med skyldfølelse, og hvis foreldrene dine i tillegg klandrer deg, virker det så godt som umulig å ikke føle både skam og skyld. Men det har ingenting med deg å gjøre. Når noen gjør noe slikt er det fordi noe er forferdelig galt med DEM, ikke deg! Det er trist at de ikke forstår det. Det sosiale kontaktnettet er noe av det viktigste når man forsøker å komme over hendelser som dette. Det er INGEN grunn til at du skal tro noe av dette var din feil. Det handler om å være på feil sted til feil tid, og ikke minst om dem som gjorde dette og ikke deg. Hvem har pistol og kniv liggende? Du må ha vært på virkelig feil sted. Hva enn du gjør, forstå at det ikke er din feil. Og det skjer med altfor mange kvinner og jenter.

Kanskje det kunne hjulpet å bytte psykiater eller psykolog? Hvis dette har okkupert tankene dine i flere år kan det være at du trenger hjelp til å tenke annerledes igjen. En psykolog kan hjelpe deg med det.

Anonym poster: 080a94ce7fda473367846da320cc9af0

[Djungelvrål]

For en forferdelig opplevelse! Hvorfor i all verden ble saken henlagt?

[AnonymBruker]

Husker ikke eksakte tall, men jeg tror minst 25% eller kanskje 50% sliter med posttraumatisk stresslidelse flere år etter en voldtekt. Hvis du googler litt blir du nok overrasket over hvor vanlig slike plager er.

Historien din høres helt forferdelig ut. Jeg tror dine foreldres reaksjon der og da kan være mye av grunnen til at du sliter såpass mye fremdeles. Mange voldtektsofre sliter med skyldfølelse, og hvis foreldrene dine i tillegg klandrer deg, virker det så godt som umulig å ikke føle både skam og skyld. Men det har ingenting med deg å gjøre. Når noen gjør noe slikt er det fordi noe er forferdelig galt med DEM, ikke deg! Det er trist at de ikke forstår det. Det sosiale kontaktnettet er noe av det viktigste når man forsøker å komme over hendelser som dette. Det er INGEN grunn til at du skal tro noe av dette var din feil. Det handler om å være på feil sted til feil tid, og ikke minst om dem som gjorde dette og ikke deg. Hvem har pistol og kniv liggende? Du må ha vært på virkelig feil sted. Hva enn du gjør, forstå at det ikke er din feil. Og det skjer med altfor mange kvinner og jenter.

Kanskje det kunne hjulpet å bytte psykiater eller psykolog? Hvis dette har okkupert tankene dine i flere år kan det være at du trenger hjelp til å tenke annerledes igjen. En psykolog kan hjelpe deg med det.

Anonym poster: 080a94ce7fda473367846da320cc9af0

Takk for innlegget ditt!

Jeg vet at mye av problemet i ettertid har vært reaksjonen til min mor. Det gjorde like vondt som voldtekten i seg selv. Vi har heldigvis fått snakket ut om det og hun er sjokkert over sin egen reaksjon, men det tok lang tid før hun innrømte hva hun hadde sagt og før jeg fikk noen unnskyldning. Jeg tror aldri vi vil få tilbake forholdet vi hadde...

Min psykiater er flink, men jeg vet ikke hva planen hans er i det lange løp. Kanskje jeg skal sjekke muligheten for å gå til noen andre i tillegg.

Selv om jeg vet innerst inne at det ikke er min feil, så er det vanskelig å ikke føle skyld innimellom. Jeg tenker på hva jeg burde eller kunne gjort annerledes, men jeg vet ikke. På en måte var det kanskje måten jeg handlet på som gjorde at det ikke gikk verre.

Ts

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[AnonymBruker]

For en forferdelig opplevelse! Hvorfor i all verden ble saken henlagt?

Henlagt etter bevisenes stilling eller hva det heter? Jeg vet ærlig talt ikke... Jeg hadde så mye informasjon å gi til politiet, pekte ut hvilken leilighet når de tok meg med dit, jeg kunne beskrive mennene og leiligheten, funnene fra legevakten, en pille de prøvde å putte i meg...

I ettertid vet jeg at de som gjorde det tilhører et gjengmiljø i Oslo. Jeg vet ikke om det er av betydning.

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[Gjest hjelper]

Henlagt etter bevisenes stilling eller hva det heter? Jeg vet ærlig talt ikke... Jeg hadde så mye informasjon å gi til politiet, pekte ut hvilken leilighet når de tok meg med dit, jeg kunne beskrive mennene og leiligheten, funnene fra legevakten, en pille de prøvde å putte i meg...

I ettertid vet jeg at de som gjorde det tilhører et gjengmiljø i Oslo. Jeg vet ikke om det er av betydning.

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

Kunne du gitt meg navnene privat ...jeg kan ta de.

[Djungelvrål]

Henlagt etter bevisenes stilling eller hva det heter? Jeg vet ærlig talt ikke... Jeg hadde så mye informasjon å gi til politiet, pekte ut hvilken leilighet når de tok meg med dit, jeg kunne beskrive mennene og leiligheten, funnene fra legevakten, en pille de prøvde å putte i meg...

I ettertid vet jeg at de som gjorde det tilhører et gjengmiljø i Oslo. Jeg vet ikke om det er av betydning.

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

De hadde så mye bevis også tar de de ikke...?? Jeg hadde forsøkt å gjenoppta det...men skjønner at det må være tøft........Har egentlig ikke ord..........

[Sugerøret]

Har du en advokat? Hvis nei, få deg en.

Og om du har en psykolog som ikke hjelper deg vidre, så skift!

Jeg vet hva du går igjennom, ikke gi opp! Det finnes andre antidepr. du kan prøve om de du er på nå,ikke har særlig virking.

Det å ikke orke å snakke om en voldtekt er faktisk normalt.

Har du fått en diagnose? Eller " kun" deprimert? Har du flashbacks?

Synes som sagt, at du burde finne noen du kan klare å snakke med.Samt en advokat som har erfaring med slike saker.

At saken din blir henlagt når de har bevis og gjerningsmenn,høres sykt ut

til deg. Det blir bedre,det tar tid.

[AnonymBruker]

De hadde så mye bevis også tar de de ikke...?? Jeg hadde forsøkt å gjenoppta det...men skjønner at det må være tøft........Har egentlig ikke ord..........

Jeg fikk tilbud om å anke innen en måned, men jeg var så langt nede at jeg ikke klarte det.

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[AnonymBruker]

Har du en advokat? Hvis nei, få deg en.

Og om du har en psykolog som ikke hjelper deg vidre, så skift!

Jeg vet hva du går igjennom, ikke gi opp! Det finnes andre antidepr. du kan prøve om de du er på nå,ikke har særlig virking.

Det å ikke orke å snakke om en voldtekt er faktisk normalt.

Har du fått en diagnose? Eller " kun" deprimert? Har du flashbacks?

Synes som sagt, at du burde finne noen du kan klare å snakke med.Samt en advokat som har erfaring med slike saker.

At saken din blir henlagt når de har bevis og gjerningsmenn,høres sykt ut

til deg. Det blir bedre,det tar tid.

Jeg hadde en advokat, men det er en stund siden nå og jeg orker ikke tanken på å ta opp kampen. Jeg har nok med å komme meg opp av sengen hver morgen.

Jeg vet ikke om psykiateren hjelper, jeg tror egentlig at jeg trenger mer. Et skikkelig behandlingsopphold eller noe. Jeg har fått diagnosen alvorlig deprimert og engstelig personlighetsforstyrrelse.

Alle sier at det vil bli bedre, men dette har vart noen år nå. Jeg er så sliten. Jeg går på skole nå, men det tar all min energi. Hvis jeg skal på skolen får jeg ikke gjort noe mer den dagen. Alt er et slit, og hver dag er en kamp.

Anonym poster: a78144093be7e9c30e6066d3da40d692

[Amiliora]

Huff, dette var trist å lese =(. Jeg sier som noen andre, kanskje lurt å bytte psykiater? kanskje prøve psykolog? Selv om psykiateren din virker flink, så tror jeg det er en idé å prøve noe nytt hvis du ikke har fått framgang på mange år. Er det mulig å snakke med psykiateren om å søke om innleggelse kanskje? Har slitt med depresjon i mange år selv, men har kommet meg et godt stykke ut av det nå med hjelp av en god psykolog og antidepressiva over tid. Skjønner godt at du ikke orker å fortsette straffesaken, pass på deg selv i stedet, hold ut! Kunne ønske jeg kunne si no lurt men.. får sende deg en klem i stedet <3