Må tatoveringer bety noe?

[Gjest Funky Punk]

Grunnen til at det er så mye fokus på at tattoveringen skal ha en dyp mening er pga alle disse tåpelige programmene. Joda, mange tattoveringer har en mening, men ikke nödvendigvis så dypt og hjerteskjärende som man skal ha det til.

Mine tattos betyr ikke så mye. Noen har jeg tegnet selv og syns de ble fine så jeg ville tattovere dem på meg, andre har jeg funnet når jeg har stått hos tattovören og kikket gjennom bildene de har.

En har jeg fordi den representerer en del av livet mitt.

Det viktigste er ikke om den betyr noe spesielt, men at det er en tattovering som man har lyst på og som man vet man kan leve med resten av livet

[Eriks]

Det er jo bare pågrunn av de programmene (som forøvrig er fake) at dette med betydning har blitt så himla vitkig. En kompis av meg som er tatovør merker forskjellen veldig godt, nå de fleste kunder plutselig bretter ut livshistorien sin for å rettferdiggjøre tatoveringen de tar.

Helt legitimt å ta en tatovering som betyr noe, men det er også helt legitimt å ta en tatovering bare fordi den ser bra ut. Jeg synes ikke de trenger å bety noe for å være vakker kroppskunst.

Sa tatovøren at det er pga. TV-programmet, eller bare at han har merket forskjellen? Det må jo ha vært en grunn til at så og si alle som ble med på programmet hadde en historie bak tatoveringen i begynnelsen?

Uten å ha lest noe om det tror jeg heller at det er fordi tatoveringer har blitt så utrolig mainstream, og folk likevel vil føle seg unike og spesielle selv om de går med sånn ca. det samme som alle andre.

[Gjest Wilhelmine]

Det viktigste er ikke om den betyr noe spesielt, men at det er en tattovering som man har lyst på og som man vet man kan leve med resten av livet

Veldig enig. Jeg synes en tattovering bør være gjennomtenkt, siden man skal ha den resten av livet. Det bør ikke være noe du tar på impuls, tenker jeg. Når det er sagt, jeg synes det er synd om det er sånn at folk med en tragisk fortid eller en tårevåt/utrolig lykkelig historie skal ha monopol på å få lov til å tattovere seg, og at andre skal kunne "dømme deg" hvis du ikke har det.

[Noir]

Sa tatovøren at det er pga. TV-programmet, eller bare at han har merket forskjellen? Det må jo ha vært en grunn til at så og si alle som ble med på programmet hadde en historie bak tatoveringen i begynnelsen?

Uten å ha lest noe om det tror jeg heller at det er fordi tatoveringer har blitt så utrolig mainstream, og folk likevel vil føle seg unike og spesielle selv om de går med sånn ca. det samme som alle andre.

Grunnen til at de alle har en historie å fortelle er fordi alle som er med er castet til programmet. Gjennom først å sende inn et skjema (der et av punktene som skal fylles ut er meningen bak), deretter blir noen plukket ut til audition og noen av dem igjen får bli med. Det er ikke egentlig sånn at det bare er noen som tilfeldigvis ramlet innom tatoveringsstudioet den dagen.

[Gjest Raindrops]

Grunnen til at de alle har en historie å fortelle er fordi alle som er med er castet til programmet. Gjennom først å sende inn et skjema (der et av punktene som skal fylles ut er meningen bak), deretter blir noen plukket ut til audition og noen av dem igjen får bli med. Det er ikke egentlig sånn at det bare er noen som tilfeldigvis ramlet innom tatoveringsstudioet den dagen.

Nettopp.

Fra et intervju med Ami James:

All I tried to do in the beginning was have a reason why you’re getting a tattoo, but it snowballed into something ridiculous. Everybody wanted to invent a story about what their tattoo meant. They forgot that some people just love the art. For me, it wasn’t about having a great story or meaning. I really fucking liked dragons. I wanted to get a dragon. I don’t need no fucking story. I love dragons, I love Asian art, and I love black and gray. The whole thing snowballed to where these poor motherfuckers were forcing themselves to come up with stories to get tattoos. Some of them weren’t even fucking true. People would fucking lie just to get on the show.

http://tattoo.yoso.eu/interview-with-ami-james-from-miami-ink

[Gjest celebi]

Jeg ler like mye hver gang noen viser frem en tatovering av et kinesisk tegn og forteller om den oh-så-dype betydningen bak. De kan ikke kinesisk engang!

[Noir]

Nei, de trenger ikke noe dyp mening. Men det er jo gjerne mer gjennomført og gjennomtenkt enn noe man kan velge fra første siden i en tatovørbok.

Anonym poster: fa942216e516fcf1f5ebf6a7421f4926

Man har ikke nødvendigvis plukket de ut fra en flashbok bare fordiman ikke har en historie bak dem. Jeg har hvertfall tatoveringer som er unike og custom laget, tegnet ut fra min ide eller mine stikkord til tatovøren.

[Gjest loren]

Den ene tatoveringen min tok jeg som 17åring fordi jeg likte den, ikke noen større mening bak. Den andre er ordene i signaturen min, og har større betydning for meg enn tribalen jeg tok som 17åring. Men den ble også delvis tatt fordi jeg synes skrifttatoveringer er kule og hadde ønsket meg en lenge før disse ordene ble de jeg bestemte meg for.

[Noir]

Nettopp.

Fra et intervju med Ami James:

http://tattoo.yoso.eu/interview-with-ami-james-from-miami-ink

Jepp. Så skjemaet for håpefulle til LA Ink på nettet da de laget det. Mye info de skulle ha, og tipper nåløyet er ganske trangt.

Kan jo lett tenke seg det selv også. Når noen har blitt kanskje verdens mest kjente tatovør er det ikke bare å traske inn, da er det ventelister herfra til helvete, og tatovøren velger bare å gjøre det arbeidet han/hun selv synes er mest spennende.

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes det er best at de ikke betyr noe som helst annet enn at personen som har dem synes de er fine. Det er så sentimentalt og kvalmende med sånne asiatiske tegn som "betyr sååå mye for meg" og fødselsdatoer på barn. Hvis jeg skal være helt ærlig.

[AnonymBruker]

Den ene tatoveringen min tok jeg som 17åring fordi jeg likte den, ikke noen større mening bak. Den andre er ordene i signaturen min, og har større betydning for meg enn tribalen jeg tok som 17åring. Men den ble også delvis tatt fordi jeg synes skrifttatoveringer er kule og hadde ønsket meg en lenge før disse ordene ble de jeg bestemte meg for.

Nå måtte jeg virkelig se to ganger på signaturen din, lurte et øyeblikk på om det var quoten av Semper du hadde tatovert. Haha!

Anonym poster: b49d4b06f68f61cc3039976078e991f7

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint når det ligger små historier bak tatoveringer, men jeg syns ikke det er en nødvendighet. Har selv en bitteliten en som ha stor betydning, men om det blir mer så tror jeg at jeg vil ha noe stort og pent, bare som en slags dekorasjon.

Synes sånt som dette kan være utrolig pent og føler ikke at de trenger å ha noen dypere mening: http://media-cache-ec3.pinterest.com/upload/29906784995020056_D1z1EUkI_c.jpg

http://media-cache-lt0.pinterest.com/upload/4151824627949890_1CqmEG0Z_c.jpg

http://media-cache-ec4.pinterest.com/upload/198932508511477845_SfPT9wbg_c.jpg

Anonym poster: bbb478784253509bf2a95b2f0ff84394

[Gjest loren]

Nå måtte jeg virkelig se to ganger på signaturen din, lurte et øyeblikk på om det var quoten av Semper du hadde tatovert. Haha!

Anonym poster: b49d4b06f68f61cc3039976078e991f7

Haha, ja det hadde vært noe.. Da tror jeg jeg hadde fyki rett inn i "overly-atttached-båsen"

[Snurrebart]

Nei de må jo ikke det. Hvis man liker tatoveringer så kan man fylle kroppen med de uten at hver og enkelt har noen spesiell betydning.

Mine er store, og har jo en skalgs betydning for meg, men mest har jeg de fordi jeg er interessert i "temaet" de tilhører og kunsttypen og historien.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint når det ligger små historier bak tatoveringer, men jeg syns ikke det er en nødvendighet. Har selv en bitteliten en som ha stor betydning, men om det blir mer så tror jeg at jeg vil ha noe stort og pent, bare som en slags dekorasjon.

Synes sånt som dette kan være utrolig pent og føler ikke at de trenger å ha noen dypere mening: http://media-cache-ec3.pinterest.com/upload/29906784995020056_D1z1EUkI_c.jpg

http://media-cache-lt0.pinterest.com/upload/4151824627949890_1CqmEG0Z_c.jpg

http://media-cache-ec4.pinterest.com/upload/198932508511477845_SfPT9wbg_c.jpg

Anonym poster: bbb478784253509bf2a95b2f0ff84394

Nederste var fin!

Anonym poster: 7f6322b3ecfc0ae29e5f586074530e46

[missdior]

Mine tattoveringer er hundre prosent musikkrelaterte, og betyr mye for meg, siden de er hentet fra yndlinssangene/bandene mine. Er ikke sikkert at Blink 182 fortsatt er mitt yndlingsband om 20 år, men jeg vil alltid ha minnene om en god tid i livet mitt i form av en tattovering

[AryaUnderfoot]

Min tatovering har en betydning for meg som kan være litt sippete om en legger godviljen til. Men jeg gidder ikke å diskutere det med randoms som kun er ute etter den sippehistorien for da blir liksom valget mitt om å ta tatovering legitimt for de. Whatever, det er min kropp, og mest av alt så kommer den alltid til å minne meg om hvor jeg var i livet, den perioden jeg tok den. Og det syns jeg er ganske fint i seg selv.

[AmandaVI]

Ble selv tatovert som en gave til meg selv da jeg fylte 24. Det er en liten trollmann-figur på høyre underarm. Selvfølgelig ble det en del pepper fra familien min, før øvrig er jeg den eneste i hele familien som har en. Den ble ikke plukket ut fra noe vindu - jeg "designet" den selv på bindet på matteboken i niende og voktet artisten med argusøyne gjennom hele prosessen. Jeg har aldri hatt for vane å spørre andre om andres tatoveringer, fordi hvis de ikke er øyeblikkelig gjenkjennelige, som kinategn og tribal, tigre osv. kan en regne med at de er personlige. Det gjelder meg også. Hver gang noen spør, får jeg lyst til å bare si: "Trollmannen er vakker!" Men for å ikke bli oppfattet som en raring, sier jeg at det er et godt minne. Det er jo sant og jeg slipper å gå i detalj (hvis jeg klarer å skifte samtale emne fort nok.)

Når det gjelder dette med å angre, tror jeg det i mange tilfeller dreier seg om noen få som faktisk har bæsja på leggen (google "starface" for et ille eksempel) og dermed ødelegger tatoveringskunsten og dens rykte for alle andre. Hvis motivet er gjennomtenkt og personlig er det kanskje mindre sjanse for at noen angrer. Men jeg kan ikke snakke for alle andre. Jeg kan bare si at mitt eget motiv har alltid betydd noe positivt. Det har alltid hatt en mening/betydning, og selv om det har forandret seg, har det alltid vært like viktig.