Psykologen...What to do?

[AnonymBruker]

Herregud, det er så flaut!!!

Jeg har gått til psykolog noen måneder nå, en 50-60 år gammel dame. Selv er jeg en jente i begynnelsen av 20-årene. Jeg har veldig god kjemi med henne på kontoret og føler meg trygg på å åpne meg for henne.

Men så, når jeg kommer hjem, begynner fantasien å løpe.

Jeg blir så fryktelig flau over meg selv! Jeg har nelig begynt å fantasere om henne seksuelt! Jeg ønsker ikke selv å ha sex med henne, men forestiller meg at hun har sex med mannen sin. Når jeg tenker på dette kommer jeg i full fart. Etterpå skammer jeg meg så fryktelig at det gjør helt vondt!!

Er jeg virkelig blitt helt skrullete, eller kan noen fortelle meg at dette er "normalt"??? Noe med at hun er en autoritet, snill osv?? Hvordan skal dette stoppe???? Jeg kan ikke slutte hos henne, for hun er veldig godt egnet til å ha meg som pasient.

Herregud! Flere som har det sånn??

Anonym poster: c943d355fe01993344aef8d9260a418c

[kathen]

har ikke fantasert sånn om psykologen min men jeg kan få tanker jeg ikke liker,se for meg scenarioer som jeg ikke vil se. Jeg veit ikke helt hva du skal gjøre,men jeg pleier si stopp til meg selv og prøve bytte ut bilde med noe annet enten mentalt eller fysisk gjøre noe så jeg bytter fokus

[BunnyBlue]

Jeg tror det er forholdsvis vanlig å tiltrekkes av autoritetsfigurer. Hvem har vel ikke vært småforelska i den unge, kjekke læreren, den søte vennen til storesøster, eventuelt betatt av den staute legen sin?

Jeg har slitt med noe av det samme, tanker og fantasier om relasjoner uforenelig med all form for seksuell samhandling, samt mennesker jeg mislikte og som virket frastøtende på meg. Dess mer tabu og uaksepterte tankene ble, dess. vanskeligere ble det å la være å tenke på det, ironisk nok! Følte meg nesten voldtatt av mitt eget hode, jeg ble hverken pirret eller tent av fantasiene.

I dag har jeg ingen slike tvangstanker, heldigvis. Dukker de opp, prøver jeg å flytte fokus over på noe som engasjerer meg, da begynner ofte tankene å spinne rundt dette i stedet. Kanskje det virker for deg også?

Så lenge du ikke selv føler at det er såppass vanskelig at du ønsker å bytte psykolog, kan jeg ikke se for meg at det skjer. Tankene kan du ikke noe for, ikke trakasserer du noen, og det hun ikke vet har hun uansett ikke vondt av. Dog tror jeg ikke dette fenomenet vil være helt ukjent for henne, dersom du skulle spørre:)

Endret 26. januar 2013 av BunnyBlue

[AnonymBruker]

Burde jeg fortelle henne det??! Det er svært forstyrrende og noe jeg helst hadde fortalt om det ikke var for at det er henne jeg tenker på... Vil ikke det bare bli veldig ubehagelig i så fall??

Anonym poster: 83fb133a5b85f8475868629545dc1a7d

[Gjest Yellow Taxi]

Du kan godt fortelle henne det, men det er en mulighet at hun da henviser deg til noen andre.

[AnonymBruker]

nei ikke fortell det, det blir helt feil. har vært borti noe av det samme og fortalte det ikke. det går over det blir megakleint og ubehagelig for begge om du forteller det!!

Anonym poster: 21246a5924c8f2389ebaa6555b6bb8eb

[AnonymBruker]

Hei, jeg er i denne problemstillingen av og til. Det er ikke rart om du synes dette er for vanskelig å drøfte med psykologen. samtidig kan det hende det sier noe viktig om deg og ditt forhold til andre mennesker, og sånn sett er det noe som kan brukes for å forstå deg bedre. Og det er jo derfor du går der, ikke sant? Mitt råd er å utforske henne litt, og føler du deg trygg er dette noe det går an å fortelle. Du kan også pakke det inn litt, være litt indirekte, se om hvordan hun reagerer. Uansett høres det ut som dere er godt på vei inn i et viktig område, så hold deg fast og fortsett :-)

Anonym poster: bc27f349352aeea6e30a711617af51a2

[Anonymine]

.

Endret 21. desember 2018 av Anonymine