Hvordan forhold har du til tenåringen din?

[AnonymBruker]

Jeg og to gode venninner satt og snakket sammen her om dagen om dagens ungdom. Vi er alle midt i førti åra og har alle barn på videregående og høyskole.

Den ene venninnen min har to døtre, begge i videregående alder, men hun har svært forskjellig forhold til de begge. Hun står veldig nær den ene dattera mens hun har vansker med å komme overens med den andre. Den andre venninna mi har en sønn på 21 år som hun står mer nær enn det hun noengang har gjort med sin fjortenårige datter.

Er det kanskje en forskjell på mor-sønn forhold og mor-datter forhold? Jeg har muligens fått inntrykk av at mor og sønn kommer lettere overens enn mor og datter. Noen kommentarer?

Jeg selv har to sønner, en på 19 og en på 12 år. Jeg står begge svært nær, men det er kanskje ikke så rart da pappaen dems sjeldent var hjemme (han jobbet i millitæret). Han døde av hjertestans i fjor, så jeg er alenemamma nå. Det har vært et vanskelig år for oss alle tre så klart.

Min eldste sønn mistet også nylig barnet sitt (kjæresten hans og han ble foreldre til en dødfødt datter for to uker siden) og de tok det svært tungt. Jeg er også dypt lei meg over mitt barnebarns død, men jeg føler meg fæl som tenker at det kanskje var meningen på en måte. De er jo fortsatt bare 19 år gamle og har hele livet foran seg. Ekstra fæl følte jeg meg her om dagen når sønnen min og jeg snakket sammen og han fortalte hvor klar han var for å bli pappa. Han var så lei seg, gråt og var fortvila. Det var virkelig vondt for meg å se han sånn, kanskje spesielt fordi det er så lenge siden han har åpnet seg sånn for meg. Var også godt å kunne holde rundt han lenge og det med god grunn.

Vil gjerne høre deres historie om barna deres. Hva slags forhold har du til hver og en av barna? Er det likt, eller veldig forskjellig?

Anonym poster: 9dfe13cf8aeb02529ad922a88f61885e

[frøkna]

Som datter må jeg si at forholdet mitt med moren min forbedret seg betraktelig da jeg flyttet hjemmefra!

[AnonymBruker]

Virkelig? Ikke engang "åssen"? Hvilket.

Vi har det bra.

Anonym poster: 55e2b9dc0224b6195e1bf2bfc6b6aa2c

[AnonymBruker]

Virkelig? Ikke engang "åssen"? Hvilket.

Vi har det bra.

Anonym poster: 55e2b9dc0224b6195e1bf2bfc6b6aa2c

Kvelden er sein og jeg er trøtt, da blir det fort slik. Ser nå at jeg slurva litt med overteksten.

Anonym poster: 9dfe13cf8aeb02529ad922a88f61885e

[Gjest navnelapp]

Eg føler meg veldig nær begge mine tenåringar, men på litt ulik måte. Dei er ulike og, den eine er varm, den andre er ganske "kald", let seg ikkje lett rive med, bli forelska osv., men vi trenar saman og gjer masse som vi begge har glede av. Vi snakkar masse saman. Den andre er varm, omsorgsfull, vil ha kos, men er forsåvidt meir lukka, held ting for seg sjølv. Vi kan prate på sengekanten, i mørket, eller i bilen.

Så lenge ein ikkje praktiserer "one size fits all" og ikkje avviser dei, så får ein stort sett ein god relasjon til tenåringane sine. Eg beundrar begge mine tenåringar, og prøver å sjå dei for den dei er, ikkje slik eg skulle ynskje dei var. Men eg kan vere knallhard med grenser, hentar dei alltid og har god oversikt over kvar dei er til ei kvar tid.

[Gjest annemor30]

Jeg har et godt forhold til alle mine barn og de vet at de kan komme til meg hvis det er noe. Like godt forhold til guttene som jentene