~trøstetråd for oss med dårlig råd

[AnonymBruker]

Etter en hektisk og pengeslukende jul sitter jeg her og ser at jeg har forferdelig dårlig råd. Jeg får minstesats AAP hos nav og jobber når jeg er i stand til det.

Drømmen er å begynne å tjene mine egne penger. Finne en jobb jeg er tilfreds med.

Inntil videre sitter jeg her og sliter med å få endene til å møtes rent økonomisk når husleie og de andre faste utgiftene mine er betalt.

En venn av meg skal ut å reise noen mnd nå. Oppleve verden.

Min søster satte over 10 000 kroner på BSU-kontoen sin nå i jula. Selv kom jeg fram til at jeg hadde greid å spare 800 kr på BSU i fjor....

Hvordan ser dere andre med lav inntekt lyset i tunnelen når ting snurer seg til?

Plutselig blir man bedt med på noe og man finner ut at man må bruke samme kjole som man brukte både juleaften, nyttårsaften og 2 tidligere anledninger samme år av mangel på andre klær.

Jeg ser andre jenter med klesskapet proppfullt av kjoler i alskens farger og utførelser klage over at de ikke har noe å ha på seg, men hos meg er sannheten det at jeg har nesten ikke noe å ha på meg.

Likevel har disse årene lært meg mye. Har lært meg til å sette pris på små gleder i hverdagen. Kanskje er yndlingssjokoladen din på tikronerstilbud på lørdag og du ser du faktisk har råd til å legge den i handlekurven.

En venninner tenker på DEG før hun sender søplesekkene med klær hun aldri bruker til frelsesarmeen og du kan forsyne deg med det du vil ha.

Andre? Trenger litt motivasjon nå på nyåret. Det er kaldt og det er mørkt og jeg må snu på hver en krone for før man vet ordet av det dumper strømregninga ned i postkassa

Anonym poster: 5777d788dcc573db19acd0e401660e65

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det.

Jeg er gift og har barn, og er heldig som har bil og eget hus. Men pga (selvvalgt) studier og (ufrivillig) lite jobber, har det blitt mye vikariater i barnehage osv. Ikke sjans til å legge opp noen buffer til tross for svært lite utskeielser. Nå har vi som sagt barn, og de har det de trenger. Men det er så slitsomt i mnd etter mnd planlegge, snu på kronene, ha dårlig samvittighet for å kjøpe en bukse på salg til tross for at de to andre jeg har er nedtråkket, utvasket og slitt. Jeg blir nesten lei meg da vi blir bedt i brylluper og liknende, eller mange bursdager. Det betyr alltid enda en mnd eller to hvor alt vi eventuelt kunne hatt til overs går til gaver og andre ting.

Kan hende jeg skriver mer i kveld, må løpe nå.

Anonym poster: 8f9952380b9aed70f7adf736b5ee113e