Når barnet ikke vil i barnehagen

[Gjest Anonymous]

Holder dere barna hjemme fra barnehagen når barna ikke vil gå)altså selv om de ikke er syke), og dere har mulighet til å ha barnet hjemme? Og hvorfor tror dere barnet ikke vil gå?

[Gjest Xavia]

Hmmm... jeg tror nok ikke jeg ville barnet være hjemme bare fordi det ikke ville gå i barnehagen. (Ja, så sant jeg ikke hade fri, og vi kunne ha en kosedag hjemme.) :klem2: Ville du , gjest, la skolebarnet ditt også være hjemme fra skolen, dersom barnet ikke hadde lyst til å gå en dag? Blir du hjemme fra jobb dersom du ikke hadde lyst til å gå dit? :-? Men selvsagt, er det ofte/alltid at barnet vegrer seg for å gå må du jo finne ut hvorfor. Det kan jo også være av den enkle grunn at barnet er ekstremt knyttet til deg...

[Gjest Anonymous]

Nå er det jo ikke lovpålagt å gå i barnehagen, selv om det av og til virker slik. Man har vel også et vist lojalitet til arbeidsgiver, og man vet jo konsekvensene om man uteblir for ofte....Barnet er faktisk like mye om ikke mere knyttet til andre enn til meg.

[Gjest Xavia]

Skjønner hva du sier...

Dersom barnet ditt ikke trives i barnehagen, og du likevel er hjemme, så hvorfor ikke la barnet være litt mer hjemme da?

Kanskje barnet etterhvert heller vil gå i barnehagen, fordi der skjer det mye spennende i forhold til det å være hjemme. (Ja, så sant ikke du gjør ditt ytterste for at de dagene hjemme skal være fylt med action og gøy!)

[Lille Rosin]

Har du fri en dag så kos dere hjemme! Men jeg advarer deg, la ikke barnet slippe barnehagen for at det ikke vil dit. Da tror jeg du gjør både deg og barnet en stor bjørnetjeneste. Sjekk heller hva som gjør at barnet vegrer, det behøver ikke å være noe som helst. Alle barn vegrer seg i perioder. Noen gjør det også for å teste grenser :-?

[Gjest Anonymous]

Dattera mi, (på 4 år), sier ganske ofte at hun ikke vil i barnehagen.

Hun spør meg på morgenen; "Skal jeg i barnehagen i dag?". Sier jeg ja, svarer hun ofte med: "Årh, kjedelig!!!"

Dette opfatter jeg mer som en form for trass, og at hun vil "teste" meg, enn at hun faktisk ikke vil i barnehagen.

Jeg begynner ikke å krangle med henne, men snakker om Emma, (bestevenninnen), som sikkert savner henne om hun ikke kommer. Og om de gøye tingene de kanskje skal gjøre i barnehagen i dag. Da er det ofte hun ombestemmer seg, og vil gå likevell.

Hvis jeg merker at hun er ekstra trassig, lar jeg bare være å terpe på det, og vi gjennomfører morgenritualet med stell og frokost.

Innen vi er kommet til å ta på yttertøyet, har hun nesten alltid glemt at hun ikke ville gå. (I de tilfellene hun fremdeles ikke vil, foreslår jeg at hun tar med seg en bamse e.l, som hun kan vise de andre. Det funker bra).

Dattera mi har full barnehageplass, men går som regel tre ganger i uka. Jeg er dagmamma, så jeg har mulighet til å ha henne hjemme hver dag, men det vil jeg ikke. Hun har altfor stor glede av barnehagen, til det!

De kan tilby et mye større miljø enn meg, og det er sunt å komme litt vekk fra "skjørtene til mamma", litt.

Hun er alltid fornøyd, og har hatt en fin dag, når jeg henter henne.

Jeg ville ha hørt med de voksne i barnehagen, om hvordan barnet ditt er/ har det, i barnehagen. (Det har du sikkert gjort).

Hvis ikke barnet ditt, av en eller annen grunn, misstrives i barnehagen, tror jeg du gjør ham/ henne en bjørnetjeneste, om du lar ham bli hjemme, hver gang han ber om det.

På den annen side kan jeg jo godt forstå at barna kan bli lei av barnehagen, spes. hvis de går full uke med lange dager. Da hadde jeg latt ham/henne, være hjemme innimellom. (Hvis muligheten er der).

[Naken]

Meg over. Pluttselig logger jeg ikke inn automatisk lenger :-x

[vilja]

Dattera mi på snart 4 år, ville ikke gå i barnehagen. Men det var fordi at jeg gikk hjemme. (Gravid)- Ville vel være i lag med meg.

Så vi ordnet halv barnehageplass, og det funker veldig godt.

[kimmi]

har to barn på 1,5 og 3. har fått fulle barnehageplasser fra høsten av, men i dag har vi takket nei til disse plassene. dette gjøres etter diskusjoner i heimen, om hvordan vi ønsker å ha det nå mens ungene er små...

resultatet er at vi ønsker å beholde roen i barna så lenge som mulig (altså ett år til), å ikke ha dem i barnehage. hos oss var alternativene at de skulle ha full plass hver dag, eller ikke i det hele tatt (økonomisk betinget). ungene går i steden på åpen barnehage (sammen med meg) tre dager i uken til neste år som i år. der stortrives de, alt er kjent og kjært samt at vi er heldige som har et vidunder av en pedagog der

vi syntes det var en vanskelig avgjørelse å ta, men nå er den tatt og vi er svært fornøyde med det. har vondt for å se for meg at vi skulle vekke ungene og stresse på morgenen for å få dem i barnehage til 0730, for så å hente dem igjen mellom 16-1630... sånn ville vi altså ikke ha det.

alt bra om barnehager, de skal jo gå der neste barnehageår (men altså ikke førstkommende).

[majan]

min sønn var i en slik periode at han ikke ville i barnehagen, jeg prøvde alt jeg kunne for og få han dit men han ville ikke

siden barnehagen han går i følger skolens ferier hadde han nå for en stund siden vinterferie, og etter det har han gledet seg til og reise i barnehagen. KAnskje våre barn trenger litt ferier fra barnehagen slik som vi voksne trenger ferie fra jobben, Det går jo i ett hele dagen så det er kanskje noe og tenke på for oss voksne.

[Naken]

min sønn var i en slik periode at han ikke ville i barnehagen, jeg prøvde alt jeg kunne for og få han dit men han ville ikke

siden barnehagen han går i følger skolens ferier hadde han nå for en stund siden vinterferie, og etter det har han gledet seg til og reise i barnehagen. KAnskje våre barn trenger litt ferier fra barnehagen slik som vi voksne trenger ferie fra jobben, Det går jo i ett hele dagen så det er kanskje noe og tenke på for oss voksne.

Det tror jeg du har rett i. Barn trenger også ferie.