Hva er galt med pappa

[AnonymBruker]

Jeg er 15 år og bor "alene" med pappa. Hver gang jeg gir han komplimenter ignorerer han det eller kommer med selvgode svar som "jeg vet" eller lignende. Han gir meg aldri klem eller sier at han er glad i meg. Han klager på ting jeg gjør hele tida, og hvis noe galt skjer så legger han alltid skylda på meg. Aldri får jeg høre noe positivt om meg selv. Jeg er deprimert (går på medisin) og har det vanskelig, og for å være ærlig så ønsker jeg at jeg hadde en far som brydde seg mer.

Anonym poster: 69553c5d9873ed4db9bbccde071d1359

[AnonymBruker]

Anonym poster: 948c70d799287bd9c0f0eda43a80c844

[AnonymBruker]

Anonym poster: 69553c5d9873ed4db9bbccde071d1359

[AnonymBruker]

Noen?

Anonym poster: 69553c5d9873ed4db9bbccde071d1359

[vix.]

Dette var trist å lese, TS. Du skal få en stor og god klem av meg, og du må vite at du er verdt så mye mer enn hva din far gir deg følelsen av

Endret 15. januar 2013 av Wish

[AnonymBruker]

Slik er min far også.....men prøver å se alt det gode i han og det han har gjort, gjør og kommer til å gjøre for meg, for egentlig så vet jeg at han går gjennom ild og vann for meg, for jeg måtte faktisk spørre han om han var glad i meg, og da begynte han å gråte å tok rundt meg

så kanskje det finns håp for deg også

Anonym poster: 01c743a85f854ea71c63f69ef6d361a2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg ble litt bekymret for deg.. Jeg slet med depresjon når jeg var på din alder og jeg vil bare si at du er verdt så utrolig mye mer enn hvordan du føler deg. Om det er godt ment eller ikke, så føles det negativt for deg og slik skal det ikke være. Jeg håper du har en voksenperson som du kan finne støtte i?

Alt jeg kan komme med er min egen erfaring.

Første gang pappa sa at han var glad i meg var når jeg var 16. Spurte han rett ut om han brydde seg om meg.

Hadde en lang samtale med han hvor jeg forklarte at jeg savnet at han viste at jeg var verdt noe for han og at allt maset hans tok jeg personlig når han sa det som han gjorde. Vel samtale og samtale, var vel heller en monolg fra min side.. Han kremtet bare og sa innimellom ja, klarte ikke å se meg i øynene en gang, men han tok det til seg og prøvde litt hardere hvertfall.

Pappa maser og gnager, for ikke å snakke om de evinnelige formaningene. Har forstått at det er fordi han bryr seg at han kommer med det. Han gjør det fortsatt, og jeg er 28.

Han blir fortsatt litt rar når jeg sier at jeg er glad i han, sist fikk jeg: "samme her, gulle" med en tykk følelsesladet stemme. Så noe mirakel ble ikke utrettet for 12 år siden

Mitt råd er å fortelle pappan din hva du føler og hva du trenger av han, om han reagerer på en negativ eller positiv måte så har du prøvd.. Det er uansett ikke din feil at han ikke gir deg det du har behov for.

Ønsker deg alt god og jeg håper virkelig at det ordner seg for deg

Anonym poster: ce3595fd5a777527943dda895479a72b

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tror kanskje jeg skal ta det opp med han, men er litt nervøs på hvordan han kommer til å reagere...

-TS

Anonym poster: 69553c5d9873ed4db9bbccde071d1359

[96ern]

Takk for svar. Tror kanskje jeg skal ta det opp med han, men er litt nervøs på hvordan han kommer til å reagere...

-TS

Anonym poster: 69553c5d9873ed4db9bbccde071d1359

Ser ut som du trenger svar. Du må rett og slett hoppe i det, ikke tenk på hvordan din far vil reagere. Uansett vil det bli bedre når du har spurt han. Du vil få et ærlig svar fra han og slipper å gå rundt å tenke og lure på om han faktisk bryr seg om deg.

Blir svaret negativt, så har du iallefall vært modig nok til å ta opp dette emnet, og da er det hans feil at han ikke bryr seg om deg. Men ikke tenk på det negativet som kan skje, tenk på det positivet og at dette kommer til å årne seg, skal du se.

IKKE gå rundt og mate tankene dine, det gjør bare vondt værre.

Lykke til

Endret 16. januar 2013 av 96ern

[AnonymBruker]

Jeg er ei skikkelig pappajente og pappa er kjempeglad i meg (vi drar blant annet på ferie sammen bare oss to hvert år), men han har aldri sagt han er glad i meg. Vi er ikke en familie som sier sånt. Så jeg ville bare tipse deg om å ha andre 'mål', altså ikke at han nødvendigvis skal klemme deg og si at han er glad i deg, men at han skal oppføre seg mer som en omsorgsperson.

Anonym poster: 77f3e851dbc33b9e5efe9b5edcbd0375