Delt bosted/omsorg forslaget

[Gjest Gjest]

Det er mor som går gravid i 9 mnd, og kjenner livet vokse helt fra begynnelsen.

Det er mor som går igjennom (en ofte lang og slitsom) fødsel.

Det er mor som ammer barnet.

Det er (som oftest) mor som barnet roper på om natta, når det er sykt eller har slått seg.

Hvem burde da ha hovedomsorgen for barnet? Far??

Faktisk så finnes det mange pappadalter også.. Så lenge far får komme til så knyttes like sterke bånd mellom far og barn.. Så: ER MAN TO OM ETT BARN SÅ ER MAN TO OM OMSORGEN OGSÅ!

Pussig at så mange mener at far skal måtte betale sin del av barnet, men de skal ikke ha hovedomsorgen .. Alenemødre assa.. Blir KVALM av dere .. En ussel gruppe jeg håper vi slipper å se om noen år ..

[Gjest Gjest]

Det er mor som går gravid i 9 mnd, og kjenner livet vokse helt fra begynnelsen.

Det er mor som går igjennom (en ofte lang og slitsom) fødsel.

Det er mor som ammer barnet.

Det er (som oftest) mor som barnet roper på om natta, når det er sykt eller har slått seg.

Hvem burde da ha hovedomsorgen for barnet? Far??

Beklager å si det men skjønner du trådstarten?

Er er du ikke helt på nett om hva dette handler om?

[Gjest Gjest]

Faktisk så finnes det mange pappadalter også.. Så lenge far får komme til så knyttes like sterke bånd mellom far og barn.. Så: ER MAN TO OM ETT BARN SÅ ER MAN TO OM OMSORGEN OGSÅ!

Pussig at så mange mener at far skal måtte betale sin del av barnet, men de skal ikke ha hovedomsorgen .. Alenemødre assa.. Blir KVALM av dere .. En ussel gruppe jeg håper vi slipper å se om noen år ..

Enig i at delt omsorg trolig er det beste der foreldrene samarbeider godt, begge gir barnet optimale oppvekstvilkår og foreldrene bor nær hverandre slik at barnet ikke belastes med lange reiser.

Dessverre er dette svært ofte ikke tilfelle. Det er klart at mor i regelen er den som knytter det tetteste båndet til barnet de første levemånedene, jfr argumentene til gjest 16.1. kl 19.21. Det er derfor rimelig at mors mening skal veie tyngst når det skal bestemmes hvor stor del av omsorgen faren skal ha når bruddet mellom foreldrene har skjedd på et tidlig tidspunkt i barnets liv. I tillegg er det ingen som bedre kan vurdere fars egnethet som omsorgsperson enn mor som kjenner farens gode og dårlige sider mer inngående enn de fleste.

Det bør derfor være mor som i de fleste tilfeller bestemmer hvor stor del av omsorgen det er rimelig at faren står for, samt om han i det hele tatt er egnet som omsorgsperson for barnet. De fleste mødre ønsker delt omsorg, om ikke nødvendigvis 50/50, så i hvert fall tilstrekkelig til at barnet også kan ha et godt forhold til faren sin.

Det er viktig at mor og far er konsekvente når det gjelder barneoppdragelse og rutiner. Det må derfor så langt mulig tilstrebes at barnet opplever presis de samme rutiner vedrørende mat, klær, døgnrytme og aktiviteter, og at barnet får presis samme regeler å forholde seg til hos begge foreldrene. Da det er mor som oftest har etablert grunnprinsippene for rutiner og oppdragelse, er det nødvendig at faren lojalt følger opp dette slik at barnet føler seg trygt og ikke opplever forskjellige signaler fra mor og far.

Fedre som ikke er villige til dette og dermed motarbeider mor, kan skade barnet og bør få sitt samvær med barnet vesentlig begrenset, evt kun få ha samvær under påsyn.

[Gjest Gjest]

Det er viktig at mor og far er konsekvente når det gjelder barneoppdragelse og rutiner. Det må derfor så langt mulig tilstrebes at barnet opplever presis de samme rutiner vedrørende mat, klær, døgnrytme og aktiviteter, og at barnet får presis samme regeler å forholde seg til hos begge foreldrene. Da det er mor som oftest har etablert grunnprinsippene for rutiner og oppdragelse, er det nødvendig at faren lojalt følger opp dette slik at barnet føler seg trygt og ikke opplever forskjellige signaler fra mor og far.

Fedre som ikke er villige til dette og dermed motarbeider mor, kan skade barnet og bør få sitt samvær med barnet vesentlig begrenset, evt kun få ha samvær under påsyn.

Så det du sier er altså at om far har andre rutiner enn mor, så bør han kun få samvær under påsyn?

okeeeeeei.....

[Gjest Gjest]

Enig i at delt omsorg trolig er det beste der foreldrene samarbeider godt, begge gir barnet optimale oppvekstvilkår og foreldrene bor nær hverandre slik at barnet ikke belastes med lange reiser.

Dessverre er dette svært ofte ikke tilfelle. Det er klart at mor i regelen er den som knytter det tetteste båndet til barnet de første levemånedene, jfr argumentene til gjest 16.1. kl 19.21. Det er derfor rimelig at mors mening skal veie tyngst når det skal bestemmes hvor stor del av omsorgen faren skal ha når bruddet mellom foreldrene har skjedd på et tidlig tidspunkt i barnets liv. I tillegg er det ingen som bedre kan vurdere fars egnethet som omsorgsperson enn mor som kjenner farens gode og dårlige sider mer inngående enn de fleste.

Det bør derfor være mor som i de fleste tilfeller bestemmer hvor stor del av omsorgen det er rimelig at faren står for, samt om han i det hele tatt er egnet som omsorgsperson for barnet. De fleste mødre ønsker delt omsorg, om ikke nødvendigvis 50/50, så i hvert fall tilstrekkelig til at barnet også kan ha et godt forhold til faren sin.

Det er viktig at mor og far er konsekvente når det gjelder barneoppdragelse og rutiner. Det må derfor så langt mulig tilstrebes at barnet opplever presis de samme rutiner vedrørende mat, klær, døgnrytme og aktiviteter, og at barnet får presis samme regeler å forholde seg til hos begge foreldrene. Da det er mor som oftest har etablert grunnprinsippene for rutiner og oppdragelse, er det nødvendig at faren lojalt følger opp dette slik at barnet føler seg trygt og ikke opplever forskjellige signaler fra mor og far.

Fedre som ikke er villige til dette og dermed motarbeider mor, kan skade barnet og bør få sitt samvær med barnet vesentlig begrenset, evt kun få ha samvær under påsyn.

HAHA det du sier her et mor skal få lov å diktere hvordan samvær far skal ha. Det er ikke mulig å kunne godta noe slike lover,forskrifter og regler.

[Gjest Gjest]

Enig i at delt omsorg trolig er det beste der foreldrene samarbeider godt, begge gir barnet optimale oppvekstvilkår og foreldrene bor nær hverandre slik at barnet ikke belastes med lange reiser.

Dessverre er dette svært ofte ikke tilfelle. Det er klart at mor i regelen er den som knytter det tetteste båndet til barnet de første levemånedene, jfr argumentene til gjest 16.1. kl 19.21. Det er derfor rimelig at mors mening skal veie tyngst når det skal bestemmes hvor stor del av omsorgen faren skal ha når bruddet mellom foreldrene har skjedd på et tidlig tidspunkt i barnets liv. I tillegg er det ingen som bedre kan vurdere fars egnethet som omsorgsperson enn mor som kjenner farens gode og dårlige sider mer inngående enn de fleste.

Det bør derfor være mor som i de fleste tilfeller bestemmer hvor stor del av omsorgen det er rimelig at faren står for, samt om han i det hele tatt er egnet som omsorgsperson for barnet. De fleste mødre ønsker delt omsorg, om ikke nødvendigvis 50/50, så i hvert fall tilstrekkelig til at barnet også kan ha et godt forhold til faren sin.

Det er viktig at mor og far er konsekvente når det gjelder barneoppdragelse og rutiner. Det må derfor så langt mulig tilstrebes at barnet opplever presis de samme rutiner vedrørende mat, klær, døgnrytme og aktiviteter, og at barnet får presis samme regeler å forholde seg til hos begge foreldrene. Da det er mor som oftest har etablert grunnprinsippene for rutiner og oppdragelse, er det nødvendig at faren lojalt følger opp dette slik at barnet føler seg trygt og ikke opplever forskjellige signaler fra mor og far.

Fedre som ikke er villige til dette og dermed motarbeider mor, kan skade barnet og bør få sitt samvær med barnet vesentlig begrenset, evt kun få ha samvær under påsyn.

STALINISTISK FEMINIST SOM ØDELEGGER FOR NORMALE KVINNER.