Sykdom og små barn

[isbjørnungen]

Hadde det vært meg, hadde jeg gjort som mamma gjorde meg min bror hvis han ville spille PC-spill istedenfor å hjelpe til; Tatt lader/strømkabel og gjemme den vekk, så kan han sitte og stirre på en svart skjerm.

Masse god bedring til deg, og lykke til med oppdragelsen av "eldstemann" :/

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg er lite imponert over familien din, TS, både mannen din, svigerfamilien og din egen famile. Er det slik at man ikke hjelper hverandre lenger?

Uansett, god bedring, og håper du klarer deg

Vel. Familien på begge sider er vel også fullt klar over at det er en frisk far som er hjemme der i huset, og derfor kvier seg for å utsette seg for smitte når det er fullstendig unødvendig.

De fleste besteforeldre, tanter og onkler er også på jobb, i motsetning til TS og hennes slubbert av en mann.

Anonym poster: b5d00cb93269aae02377a970d66f0970

[Gjest Sunheart]

Hvorfor være alene mor for tre, når du kan være alenemor for to? Kvitt deg med den udugelige dusten av en mann du har. Eier jo ikke empati eller omsorgsevne!

[Gjest Gjest]

Hei Ts

Jeg har en mann som høres ut som din mann.

Selv om du er syk og egentlig burde holdt senga.

Tar du deg da av barna uansett hvor mye feber eller dårlig du er. Stemmer det ?

Det mannen din SER da, er at du mestrer barna likevel, han trenge ikke bidra. Kan godt tenkes han tror du ikke er så syk som du sier du er engang. Du klarer det jo likevel og trenge ikke hjelp.

Sier ikke det er din skyld. Men har gjort samme feilen selv. Mannen min har en oppfatning av at om en ikke er så syk at en ligger i sengen, ja,,, så er en ikke syk nok. Spiller ingen rolle om jeg var så dårlig at jeg knapt klarte holde meg på bena. Min egen samvittighet sa at barna måtte jo ha mat, klær på, holdes i aktivitet og ting i huset måtte jo gjøres. Jeg tok meg ikke tid til å være syk. Resultatet ble jo at jeg ble syk lenge og til slutt ble syk oftere. Hadde jo ingen energi og immunforsvar igjen til slutt.

Hvordan er din mann når han er syk. Er han som mange andre menn (deriblant min) ligger han langflat i sengen av en liten forkjølelse, sutrer, klager og forlanger oppvartning. Skulle nesten tro de var døds-syk. Klarer ikke engang hente et glass vann og febernedsettende selv.

Og du... ja du duller og ordner. Lager mat som kan være fristende, henter og bringer. Holder ungene unna, ber de være stille og ikke forstyrre mannen. Følger med og varter opp på alle tenkelige måter. Kjenner du deg igjen i dette ?

Hehe.. ja da har du det ganske likt til hvordan det var her i huset.

Det du bør tenke på at han er like mye foreldre til barna som det du er. Ungene, hus og hjem er like mye hans ansvar som ditt.

Du sier han er hjemme og arbeidsdeling. Hærligtid... da har han jo all mulighet til å ta over. Uten at det går ut over jobb også.

Du lar han faktisk få lov til å være et bortskjemt forvokst baby han. Vil du ha det slik om 5-10--20 år ?

Tror du heller bør gjøre tiltak så snart som mulig.

Det jeg gjorde her. (Måtte ta helgene jeg da, siden mannen jobbet)

Jeg ordnet meg febernedsettende, noe lett å spise (kjeks) og en stor mugge vann som jeg satte på nattbordet.(Lurte unna noe å lese på, i tilfelle formen var så god at jeg ikke klarte sove)

Krøp under dyna og ble værende der HELE helgen. Sto kun opp for å gå på do, dusje eller pusse tennene.

Sto IKKE opp selv om ungene og ikke minst mannen maste. Latet ikke som jeg var friskere en jeg var (slik jeg pleide) men gjorde meg heller litt sykere. Uansett hva som skjedde sto jeg IKKE opp.

Mannen ble rett og slett tvunget til å håndtere ungene, hus og annet. Kan love deg at han ikke var blid for det. Måtte gi klar beskjed om at jeg var for syk til å gjøre noe rimelig mange ganger. En må bare ikke gi opp. (He he... han lukket opp døren ørten ganger, for at ungene skulle gå inn til meg og være der. Men da fikk ungene beskjed av meg om å gå ut. Mamma var syk og pappa var den de måtte gå til, så lukket jeg døren igjen "enkelt" og greit.)

Var ganske tøft å gjennomføre. Spesielt når jeg hørte situasjoner med ungene. De maste på faren uten å få respons, gikk aaaltfor lenge uten mat og gikk i pysjen mesteparten av dagen.

(et tips der er å ha kjeks liggende i skapet, enkelt for ungene å hente selv. Søler og griser de så er det så er det IKKE du som skal ta det opp. Bare så de ikke sulter for mye.) Noen dager uten faste mattider og kanskje litt lite mat skader ikke ungene.

Må bare si at huset så ut som en bombe hadde ramlet ned, klesvasken svømte over. Så ikke ut her etter en slik helg.

Likevel begynte jeg ikke ordne opp, før etter at jeg var helt frisk igjen. Kunne gå en del dager.

Det som gjorde utslaget på dette var at vi fikk besøk av familie like etter en sykeperiode på meg. Mens vi hadde besøk passet jeg på å nevne at jeg hadde vært sengeliggende og syk, mens det var mannen som måtte ta seg av resten. (Joda han ble både flau, sur og grinete av at jeg sa det. Men var det noe løgn... nei)

Det tok noen runder med slik "behandling" før mannen min begynte skjønne at familie og unger var like mye hans ansvar.

Det var en ganske så tøff periode, men det var verd det.

[AnonymBruker]

Når fyren er arbeidsledig så ville jeg virkelig forventet at han tok mesteparten av ansvaret for hus og hjem. ikke minst nå du ligger utslått med influensa. For en dott.

Anonym poster: 00938e7404eb2cc90ea3855672474188