"Knipse på fingra"

[Mafalda]

Du kan jo knipse samboeren din på fingrene om han gjør noe du ikke liker, så får du se hva han synes om det...

Ikke sant.

Jeg tror riktignok ikke at knipsing er nødt til å føre til verken dyreplageri eller store arr på sjela, men jeg lurer veldig på hvorfor man ønsker å benytte en så hjelpeløs og lite konstruktiv strategi. Hva i all verden er det barna liksom skal lære ved et knips som de ikke kan lære ved hjelp av snakking, at man fjerner dem fra situasjonen, eller gjør andre meningsbærende tiltak? Å tro at barna lærer noe raskere eller bedre ved å knipse på fingrene, nærmer seg det absurde for meg.

[Batteri]

Jeg mener det kan påføre barn stor usikkerhet når de opplever at deres omsorgspersoner påfører dem fysisk smerte med vilje. Når noen gjør oss vondt så reagerer vi instinktivt negativt på det, det er en naturlig forsvarsreaksjon. "Jeg kan ikke stole på deg". Vi aksepterer det jo ikke mellom voksne, selv når voksne oppfører seg helt bak mål - så hvorfor skulle det være ok for barn? Barn er ikke i stand til å analysere seg frem til hensikten bak fysisk avstraffing. Mamma/pappa gjør meg vondt men de mener det godt? Nei. Istedet blir de stående i en konflikt med seg selv og omsorgspersonene, en følelsesmessig konflikt de ikke forstår og ikke klarer å forholde seg til. Og en usikkerhet om "hva blir det neste", fordi reaksjonene ikke er konsekvente. (det kan de aldri bli, foreldre er ikke roboter)

Det kan følge barna videre i livet på en mer negativ måte enn foreldre kanskje tenker over.

I mellomtiden lærer man barna at "man slår ikke dyr".. nei, kun barn. Forklar dem den.

Anonym poster: dff1e95079e4fb2a2d8a78f6f88400fe

Et fantastisk bra innlegg. Hundre prosent enig med deg.

[Gjest Gjest]

Jeghar aldri knipset eller slått. Finnes da virkelig bedre måter og si fra.

Knips din samboer og svigeforeldre når de gjør noe dumt... Og hvis de klager så spør: "Å, er det bare den som er eldre/større som får lov til å straffe slik??"

Knipsing er forøvrig ulovlig og regnes som vold mot barn. (sa en kjapp søk på google meg)

http://www.itromso.n...ticle555677.ece

http://barnerettsblo...ag/knipse-barn/

"dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode."

http://www.abcnyhete...re-er-til-stede

[Tolly]

Knipsing på fingrene er helt uakseptabelt for meg. Og vi er enige det.

Jesper Juul sier at vold har opp igjennom tidene blitt maskert på finulig vis og minimert. "Er lite dask", "en klaps" og "et lite knips". Det er hva det er: å påføre et annet menneske fysisk smerte for å oppnå noe vi som kognitive vesen kan oppnå på andre måter. Hunder og katter må bite litt i ungene sine, for de har ingen ord. Jeg oppdrar ingen kjøter uten ord, men et menneske.

Nå tar jeg høyde for både arv og miljø: men vi har valgt å la henne få se, låne og studere mest mulig, så blir hun ferdig med objektet. Ting vi er redde for, flytter vi utenfor rekkevidde. Og så sier vi nei der det er god grunn for det. Vi har fått eller skapt ei som ikke rører og respekterer neiet. "Nei" er ikke brukt om absolutt alt og er dermed ikke oppbrukt.

[Teriyaki]

Hehe må le litt der jeg stritter imot, til slutt da jeg ble eldre sluttet jeg å vise at jeg hadde det vondt når jeg fikk ris, gråt ikke, skrek ikke ingenting bare ventet til det var over, det gjorde meg bare mer sint og redd, det resulterte i at jeg egentlig er litt vel overfølsom som person idag.

Syns det skal gå ann å lære barn en lekse eller regler uten fysisk straff. Men det ser ut til at alle blir påvirket annderledes uansett. Jeg ser bare at gutten hennes ikke helt skjønner hvorfor hun gjør det. Han begynner bare å gråte og så etter fem min så er han på an igjen... Er det noe vits?

Nå bruker ikke jeg fysisk avstraffelse, men at ungen eri gang med ugjerningen et par minutter senere gjelder de fleste på den alderen. Inkludert min. ;-)

Så er nok ikke metoden som er årsaken til det altså.

Endret 15. januar 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Å knipse barn på fingre eller andre steder på kroppen er fullstendig uakseptabelt - uansett om det ikke er snakk om minimal fysisk smerte - så er det en handling/håndbevegelse som er gjort med det mål å påføre en viss smerte.

Hver gang det er tråder som fysisk straff av barn er det enkelte som skriver "jeg fikk juling som barn sjæl og jeg tok ikke skade av det, høhø", de fleste som skriver slike ting er litt *enkle sjeler* som ikke har satt seg ned og reflektert nøye nok, og ofte også mennesker som selv startet å knipse/fike til/rise sine barn da de selv ble foreldre...

Dere som knipser/fiker til/riser barna deres: Jeg håper dere er klar over sjansen dere tar. Og refererer jeg ikke til bekymringsmeldinger til Barnevernet (dog reelt det også). - Men jeg refererer til sjansen for at barna deres som voksne ennå ikke har glemt, og spiller et skuespill om å like dere, mens innerst inne fortsatt føler resentment eller sinne, kanskje til og med hat... Jeg har diskutert dette med flere venner, søsken, fettere og kusiner, og jeg vet at jeg ikke er den eneste med slik erfaring, jeg er ikke den eneste som ikke har glemt...

Jeg kommer fra en familie hvor begge foreldrene mine har høyere utdanning og fremstår vellykket på utsiden, men jeg ble selv slått med flat hånd i ansiktet, tatt så hardt i armet at jeg fikk blåmerker, fikk ris ved noen anledeninger, og ble kastet 2-3 meter inn i rom når jeg hadde vært "slem" ("slem" som å si et banneord f.eks, ingen avorlige ting). Og dette var på 80-tallet... Jeg glemmer det aldri (hunder blir oppdratt bedre). Så alt det foreldrene min har gitt meg før og siden av materielle goder og av positive opplevelser vil alltid være i skyggen av disse negative episodene av straff... Nå bor jeg på den andre siden av landet og besøker foreldrene mine akkurat like sjelden som de fortjener. (Jeg har 2 brødre som har hatt samme opplevelse og som også har et like kaldt forhold til foreldrene våre som voksne). Man høster som man sår....

Anonym poster: 89eade921430b7d5e582dba029ff7b5b

[AnonymBruker 42]

Ikke meningen med noen derailment av tråden din TS, men jeg blir litt små provosert av slike super bastante meldinger. Du får ha meg unskyldt.

Jeg har full respekt for at foreldre ikke vil utøve noen form for fysisk avstraffelse av sine unger.

Men å si at de som velger å gjøre det på en konsekvent og ansvarsfull måte for sine egen barn burde skamme seg blir bare idiotisk synes jeg.

De aller fleste vil jo sitt eget barns beste, og som regel synes jeg de skal få bestemme hva som er det også innen for rimlighetesn grenser.

Jeg vet ikke hva som er best for alles barn, men jeg VET at litt straff var til mitt eget beste.

Kanskje det reddet livet mitt en gang også.

- Mange tror det funker fordi barna faktisk slutter å gjøre det han ble straffet for. Vel, selvsagt funker det, når man vet at man risikerer å få juling. Men da er barna lydig pga frykt for straff, ikke pga at de skjønner at det er galt.-

Det er jo ikke slik at man bytter "juling" med forklaring hvorfor det er en regel der i utganspunktet.

Avstraffelsen kommer de gangene det er brutt en regel som har blitt fortalt og mottatt, men som alikevel har blitt brutt. Det beste er jo selfølgelig når barna skjønner omfanget av alt, men hadde de gjordt det hadde antageligvis ikke reglen vært sløyfet.

Du kan jo spørre deg selv hva som er best, om barnet ditt løper ut på isen uten å ha skjønt hvorfor det er galt , eller blir, og lar være i frykt for avstraffelse.

For min del er dette et enkelt valg....

HØHØ

Faren min hadde noen få "major crimes" regler, deriblandt ; ikke gå på isen, ikke gå til kaia uten reddingsvest, og ikke leke med fyrstikker. Hvis jeg brøt noe av disse måtte jeg forvente at det vanket ris på bare blanke.

Gutten med fyrstikkene reglen hadde jeg ikke helt skjønt enda fordi jeg hadde jo lært å slukke brann og den slags... Dermed lot jeg meg med nød dessverre friste av en kamerat til å bli med på leken (under sterk tvil og frykt for reprisalier).Dette var en av de veldig få gangene jeg brøt mot dødssyndene.

Den brannen lot seg selvfølgelig ikke slukke.

Jeg søkte om benådning pga. formillende omstendigheter som at jeg hadde da i det minste tatt med vann til slukknings arbeid.Var ikke jeg som hadde tatt svovelstikkene og tent på engang

................ REJECTED!

Jeg fikk tidenes spanking, tett oppfulgt av repitisjon på hvorfor dette var fyfy.

DA forstod jeg også veldig god hvorfor det var slik.,

Jeg husker den dag i dag og synes det var vel til pass.

Det var mitt siste forsøk på å leke brannmannsann. Kompisen derimot, fikk litt kjeft, tok opp hobbyen som pyroman, og brant ned en trehytte og halve skogen samme sommer....

Han er heller ikke det eneste eksemplet fra borettslaget der jeg vokste opp på noen som gikk på et en real smell pga. "snille og forståelsesfulle" foreldre.

Kanskje det ikke er like relevant med strenge foreldre lenger nå som barna er pakket inn i bubblewrap og under konstant oppsyn 24 timer i døgnet, hva vet jeg...

Dette ble fryktelig langt og kunne jeg skrevet mye lengre sikkert.

Glemte vel litt hvor jeg ville hen med dette også....

Fysisk avstraffelse kan være helt feil, men kan også være riktig eller noe slikt....

Jeg er hverfall evig takknemmelig for den oppdragelsen jeg fikk, friheten som fulgte med den, og at jeg setter svært liten pris på at andre forteller meg at faren min var et dårlig menneske som burde skamme seg!

Og til TS; Dette har ingen ting med knipsingen å gjøre. Den hørest bare fjern ut, og kan vel ikke ha noe annet en en negativ effekt. Støtter deg på den!

Dere får bare hate på meg så mye dere har orker

Me... Out!