den jenta

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en gutt på 19, og har funnet ut at det er et par ting jeg gjerne skulle hatt litt hjelp med. I sommer møtte jeg en jente på ferietur, jeg var med venner og det var hun også, og vi ble på en måte en stor gjeng i løpet av turen. Jeg fant fort ut at det var noe spesielt med hun ene jenta, og ble bare mer og mer betatt utover uken. ingenting skjedde, og jeg turte ikke prøve på noe heller. Følte liksom at så mye sto på spill, og at det var viktig å ikke drite seg ut, i fare for å ødelegge sjansene mine helt.

Noen uker etter ferieturen, møttes noen få fra min gjeng og fra deres, både hun og jeg var der. Der følte jeg liksom at vi fikk en liten connection, mulig at jeg tolket ting sånn jeg ville tolke det, det var tross alt en del alkohol inne i bildet, men når jeg ser tilbake på det synes jeg fortsatt det virker sånn. Likevel hadde jeg baller nå heller til å gjøre noe, i frykt av å gjøre noe som kunne ødelegge alt. Etter denne turen var det ikke tvil, jeg var hodestups forelsket. Hadde aldri følt det sånn ovenfor noen, og klarte ikke sove ordentlig på flere dager, eller å tenke på noe annet.

Etter dette klarte jeg å holde kontakten på meldinger litt halvveis, men jeg føler meg så dum hver gang jeg tekster med henne. Sekundet etter jeg har trykket på send, angrer jeg med en gang på at jeg ikke skrev noe annet.

Siden jeg er året eldre, og forsvaret ventet rett rundt hjørnet, skjønte jeg at jeg fikk litt hastverk med å få dette til å skje. Men jeg hadde jo ikke snøring på hva jeg drev med, men skjønte likevel noe måtte gjøres, så jeg ringte henne og

sa jeg likte henne og lurte på om vi skulle finne på noe før jeg dro inn i militæret. Hun sa ja, og det endte med at vi så film hjemme hos meg. Kvelden gikk jo greit, selv om jeg var sykt nervøs, og var kjemperedd for å drite meg ut. Men alt i alt var stemningen lik som hvis jeg satt der med en kompis. Så kunne egentlig gått mye bedre og mye verre.

Så når ingenting skjedde der heller, trodde jeg håpet var borte. prøvde likevel å sende litt meldinger i ny og ne, men ble liksom aldri det helt store. I tillegg var det alltid jeg som startet samtalene, som det fortsatt er. Hadde planer om kanskje å få til en reunion hele gjengen i jula, men falt i fisk det også.

Så nå sitter jeg her da, og lurer på om jeg skal fortsette å strebe etter det som ser umulig ut, eller om jeg skal prøve å kutte ut følelsene. Er alltid jeg som sender første melding, og får egentlig ingen tegn tilbake. er jo helt rådvill.

Jeg er også på en måte redd for å møtes, i og med at jeg har gjort det åpenbart at jeg liker henne, og ikke har fått noen tegn på det samme tilbake. Hun svarer på meldinger, og er hyggelig, men føler liksom at hun er for snill til å gjøre noe annet, samtidig er det alltid jeg som sender første melding. Men i og med at jeg har gjort meg så "sårbar" på akkurat det området, så føler jeg det blir rart å møtes, hun har overtaket hele tiden, og når jeg ikke er kjempe-selvsikker til vanlig, gjør ikke dette det bedre. blir på en måte automatisk kleint, og da er det vanskelig å få dette til å gå videre.

ER dette en tapt sak? Eller burde jeg fortsette å prøve? Og jeg føler dette er helt umulig å gjøre noe med når jeg er langt hjemmefra i militæret, og ikke får møtt henne i det hele tatt. Har jo ikke sett henne på flere måneder nå,

men klarer ikke gi slipp likevel, som jeg nesten føler er patetisk. Og når jeg er såpass forelsket, klarer jeg ikke tenke meg noen andre jenter heller. Problemet mitt blir jo derfor om jeg skal fortsette å prøve på noe jeg synes er drit vanskelig og sannsynligvis aldri bli en realitet. eller om jeg skal prøve å komme videre, slik at jeg kanskje kan møte en annen jente. Er også litt redd for å bli han karen som aldri gir slipp, som fortsetter å prøve halvhjertet uten å ha sjans i det hele tatt. Til slutt blir jo det bare irriterende for jenta...

Og jeg vet at dette sikkert er barnslige problemer, har liksom ikke klart å vokse fra meg ungdomsskole-kleinheten over at man liker noen, selv om det er helt naturlig, men er ny i gamet, og har null erfaring med forhold, så kunne

gjerne fått litt hjelp!

Anonym poster: 89d432fa993e16eeb0d26c900947462c

Anonym poster: 89d432fa993e16eeb0d26c900947462c

[AnonymBruker]

Wow, litt av en bok, er vanskelig å vite i sånne situasjoner.. Men hvis du virkelig føler at du må gjøre dette, bør du gi det en ordentlig sjanse! Du lever bare en gang, og du kommer sikkert til å angre hvis du ikke prøver i det hele tatt!

Anonym poster: 89d432fa993e16eeb0d26c900947462c

[AnonymBruker]

Det viktige er som du sier å ikke dra den for langt uten å faktisk få saker til å skje. Du kan ikke halvflørtr over meldinger å forvente at det på magisk vis blir noe ut av det.. Som du sier blir du da bare den irriterende typen, kan hende det allerede er for sent også, hvis det er sånn du har holdt på siden sommeren.. Men skader ikke å prøve uansett!

Anonym poster: 89d432fa993e16eeb0d26c900947462c