Mobilprat og private telefonsamtaler på jobben

[Gjest Lea]

Kom over denne artikkelen i VG

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=219075

Temaet har vært oppe her før, men det begynner vel å bli en stund siden.

Snakker dere i mobiltelefon eller tar private samtaler pr telefon i arbeidstiden?

Hvilke holdninger har abeidsgiver og kollegaer til dette?

Ringer venner og familie til dere mens dere er på jobb?

Hva gjør dere i såfall for å begrense dette?

Jeg må innrømme at jeg blir mektig irritert når folk ringer meg for å skvaldre mens jeg er på jobb. Stort sette er disse telefonene fra folk som ikke jobber og som kanskje ikke tenker over at jeg er på jobb.

De fleste har fått beskjed om at de kan sende meg SMS om det er noe.

Jeg har et par kollegaer som bruker MYE tid på telefonsamtaler i arbeidstiden. Dette irriterer meg kraftig enkelte ganger. Når det er mye å gjøre, så er det irriterende å høre at kollegaer ringer opp venner for å avtale ting som skal skje flere dager frem i tid eller bare for å snakke tull og tøys.

Å bestille legetimer, gi korte beskjeder o.l. er greit, selvfølgelig.

Hva mener dere?

[Gjest care]

Jeg vet hva jeg mener i denne saken, men vil ikke si det da jeg har en atferd som sier det motsatt

[L@dy]

Jeg har alltid telefonen på lydløs når jeg er på jobb. Rett og slett fordi da kan jeg bestemme om jeg vil svare eller ikke. Jeg kan jo bestemme det selv om ikke har den på lydløs altså, men da hadde jeg følt mer "press" på å måtte svare for ikke å plage de andre med ringingen.

Når jeg ringer privat i arbeidstiden så gjør jeg det stort sett i forbindelse med pauser. Jeg liker forøvrig ikke å sitte i et åpent kontorlandskap og ha private samtaler. Det er ikke alt jeg ønsker kollegaer skal vite. Og det forundrer meg at mange kan sitte og skravle med venner og familie om "alt mulig" private ting når en er på jobb. Jeg har ingen interesse av å høre på at "Kari" klager til diverse venner om kjæresten sin eller hva det er for noe.

Venner og familie ringer meg sjelden på jobb, men mail går det derimot en del av.....Det er kanskje ikke bedre det heller, det kan jo ta opp en del tid (og penger) det og`. Nå må jeg si at jobben jeg har nå, er det svært så stille, så sånn det er nå så tviler jeg på om sjefen min hadde brydd seg så mye om jeg skravlet i telefonen med hele slekta. Han foreslo her om dagen at jeg kunne jo spille kabal! :o Ja,ja... men det blir visst bedre tider.

[Windy]

Prate med venner kan jeg vente med til etter jobb. Ringer jeg noen er det kun for å gi beskjeder, gjøre avtaler o.l.

Mobilen bruker jeg heller ikke på jobb. Den står på, men med lyden av så kan jeg sjekke den når jeg har pause eller er ferdig. Jobbet forøvrig i butikk, så jeg synes det er vanlig folkeskikk å være tilgjengelig for kunder og kolleger i stedet for å være opptatt i telefon.

Så det så :-)

[Gjest Lea]

Jeg vet hva jeg mener i denne saken' date=' men vil ikke si det da jeg har en atferd som sier det motsatt [/quote']

Kom igjen daaa!

Jeg skjønner jo godt at det er forskjell på jobber også.

Noen jobber selvstendig, mens andre har kollegaer som er avhengig av en innsats fra andre.

Men jeg har faktisk jobbet sammen med ekspeditører som snakker i mobilen samtidig som de ekspederer kunder. :o

Enkelte eier ikke antenner.

[Arkana]

Jeg er enig, lange private samtaler på jobben er en uting, og rett og slett uhøflig overfor de rundt seg. Korte beskjeder o.l. er greit, men å snakke med venninner burde ærlig talt vente til etter jobb, man får ikke betalt for å sitte i telefonen. Selv ringer jeg ikke folk jeg vet er på jobb så fremt det ikke er en kort, og viktig beskjed som ikke kan vente til etterpå, og heldigvis er de som kjenner meg enige og ringer heller ikke meg på jobben bare for å sladre litt.

[monja]

Vi jobber hver for oss, er ikke i nærheten av andre kollegaer eller sjefen så på vår arbeidsplass er private samtaler akseptert, men jeg prøver å unngå det, for når jeg er på jobb er jeg på jobb

[Gjest care]

Det hører ikke hjemme noen plasser. Jeg har en selvstendig jobb og sitter alene på kontor, når jeg ikke er i møter da. Tar noen telefoner til søster, mamma, pappa eller venner bare for å slå av en prat i ny og ne. Jeg sitter aldri lenge i telefonen. Hvis venner ringer for å skravle lenge, så sier jeg at jeg ikke har tid til det. Man kan jo også sile ut telefonsamtaler hvis man han nr. henvisning. Men vil tilføye at jeg ikke tror de få samtalene gjør at jeg ikke er effektiv i min jobb, heller det motsatte. Jeg får bedre trivsel når jeg kan ta en raskt telefonsamtale bare får å høre hvordan det står til hos en kjær venn.

[Gunilla]

Jeg tar private telefoner fra jobbtelefonen. Mest til korte beskjeder. SJelden jeg bruker mobilen min. Til gjengjeld - jobben betaler ikke for mobil eller bruk av den - men jeg tillater at den brukes i jobbsammenheng. Det vil si at folk kan ringe meg eller jeg ringer fra min mobil i jobbsammenheng når jeg er på reise etc. Litt fleksibilitet må det være, synes jeg.

Kan legge til at jeg har eget kontor.

Det har hendt at jeg har ringt venninner i jobbtida. Ikke for å skravle, men for å gjøre en avtale. Da ringer jeg i lunsjen, og spiser samtidig (mer eller mindre - jeg tygger jo ikke inn i øra på folk ).

Jeg forsøker altså å ha et nøkternt forhold til dette med private telefoner. Jeg synes for øvrig at telefon-bruken er av samme prinsipp som e-postbruken. Bruker du jobb-e-posten din til private meldinger (det gjør ikke jeg - kjedelig hvis noen krever innsyn i saken). Hva med msn på maskina? Brukes det? (her synder jeg mer - men meldre stort sett bare med ei venninne, og det er ikke hver dag - langt derifra, men dette er kanskje det jeg synes er mest tvilsomt av det jeg gjør. )

[Gjest Estrela]

Jeg ringer aldri privat på jobben- vi har heller ikke lov til det når vi er på vakt.

Hvis det er en telefon jeg MÅ ta (dvs. jeg må ringe) så gjør jeg det i matpausen min. Har på lydløs ellers, og telefonen ligger gjemt i veska/ryggsekken min mens jeg jobber.

[L@dy]

Men jeg har faktisk jobbet sammen med ekspeditører som snakker i mobilen samtidig som de ekspederer kunder.

Det er skikkelig irriterende! :evil: Og ikke er det noe bedre med de som svarer på sms mens de venter på at en skal betale.

[Gjest Anonymous]

Så lenge ikke de private telefonsamtalene går ut over arbeidsoppgavene (når det er stille etc.), ser jeg ingen grunn til å la være å prate på i telefonen.

Jeg synes det er en selvfølge at alle arbeidstakere får lov til dette! Ellers likner det slaveri og fabrikk/samlebånd.

Jeg synes arbeidsgiverne må tåle litt telefonregninger her og der. En får regne med litt svinn.

[Mitsi]

Den eneste jeg ringer i arbeidstida, er sønnen vår, for å høre om han er kommet hjem, og hvilke planer han har for resten av dagen. Den samtalen tar jeg hver dag, og den tar ca 2 min.

SMS og mail derimot......

Hører flere av mine kollegaer tar private samtaler (egne kontorer med åpne dører), og så lenge det ikke går utover meg, og det gjør det aldri.

Har heller aldri hørt om at sjefen har problemer med dette.

[Gjest gjesta]

Beskjeder gies og mottas i arbeidstiden, men lange "slarve" samtaler har jeg aldri på jobb. Ikke har jeg tid - og ikke er det noen som ringer for å slarve heller på den tiden. Mobilen har jeg stort sett på, men den ringer relativt sjelden - får jeg en melding svarer jeg stort sett.

Men jeg mener bestemt at jeg har telefonvett og ikke utbroderer privatlivet mitt så kolleger hører på. Eller for å si det slik; gynekolog time bestiller jeg bak lukkede dører!

(Jeg irriterer meg over kolleger som prater i telefonen og gjør nettopp det; utbroderer hele privatlivet sitt - det være seg økonomi eller sexproblemer. Føler meg som en "kikker", og anstrenger meg for å vise at jeg ikke hører etter)

[Felicia]

Vi har ingen restriksjoner på private samtaler i arbeidstiden. Vi er 7 voksne ansvarlige mennesker som alle klarer å ta ansvar for vår egen arbeidstid, så her råder sunn fornuft som regelen.

Vi sitter i landskap, slik at man tar ikke laange private samtaler ved skrivebordet av hensyn til å ikke forstyrre de andre. Vi har stillerom der man kan ringe fra. Nå er det jo også svært sjelden det er behov for å ta de lange private samtalene på kontoret da, jeg pleier kontakten med mine venner hovedsaklig utenfor arbeidstid. Men avog til er det jo behov for å gjøre avtaler o.l

Man prioriterer ikke private samtaler foran arbeidsoppgaver, men i en "stille stund" er det ingen som har problemer med at man bruker noen minutter på sitt eget privatliv.

Det er vel kansje et spørsmål om hvilken type jobb man har. Der jeg jobber, er det i perioder veldig mye og gjøre, slik at man tar av privatlivet sitt for å gjøre jobben (les: mye overtid) og da har jeg ingen kvaler med å ta noen minutter av jobben gå bort til å ta vare på privatliv