Sosial angst

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med sosial angst, men det har forbedret seg i løpet av et par år.

Nå som jeg har et friår har jeg ikke greid å skaffe meg en jobb frem til nå, fordi jeg sliter så mye med angst. Jeg gruer meg så mye til å begynne på jobb og har ikke fått sovet godt på flere dager, og er kvalm hele tiden.

Jeg tenker bare på det dårlige som kan skje når jeg begynner der og hvor lite god jeg er med å kommunisere med folk.

Jeg klarer ikke å gå til butikker, sykehjem o.l. for å levere inn søknader. Jeg har derimot gjort det to ganger og ble avvist på stedet.

Jeg vet på en måte ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så nervøs og jeg har aldri hatt en så sterk og vond følelse før nå. Jeg har bare lyst til å ligge i sengen og gjemme meg for alltid.

Jeg har slitt med angst lenge, men jeg har blitt bedre på mange områder. Alle jeg kjenner kan ikke tro at jeg har sosial angst, det er kun min nærmeste familie som vet det. Så, folk ser bare på meg som en sjenert person.

Jeg trenger råd eller oppmuntring. Foreldrene mine sier det er greit om jeg ikke greier å beholde den jobben, men jeg vet hvor vanskelig det er å finne en jobb, spesielt for folk som meg.

Anonym poster: 7cf14b7c24c14c9e0041a54744fb0ecf

[According To]

Har slitt mye med sosial angst, forsatt plaget av det. Jeg tok ikke bussen alene før videregående, og må fortsatt være helt sikker på at det er riktig buss og at jeg vet nøyaktig hvor den går.

Jeg ble "presset" til å få meg jobb av familie, og jeg er så glad for at de presset meg den dag i dag. Fikk meg jobb på en matvarebutikk og fikk verdens beste kollegaer :-) Etter å ha jobbet der i et par år, turte jeg å søke på ny jobb som jeg virkelig ville ha, og av alle søkere fikk jeg den!

Jeg valgte å reise til New York alene og studerte der i tre måneder, det gikk over all forhåpning og har hjelpt meg masse i ettertid. Nå går jeg på Høyskole og jeg deltok i fadderuken, angrer ikke et sekund. Gruet meg noe så fælt og var dårlig flere uker i forveien.

Så det beste du kan gjøre er å kaste deg ut i det, for det er helt fantastisk når en får mestringsfølelsen!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ikke diagnosen sosial angst, men det er et av symptomene jeg i perioder har på grunn av en annen diagnose jeg har.

Poenget er vel at jeg kan sette meg inn situasjonen din og skjønner godt hvordan du har det. Jeg får i disse periodene ekstrem telefonangst og sliter med å møte folk. Men jeg har ikke samvittighet til å bryte avtaler, så en av mine strategier er å tvinge meg selv til lage avtaler.

Jeg har slitt lenge med å få meg jobb jeg også. Jeg er redd for å bli avvist, jeg liker ikke å mase og jeg hater å skryte av meg selv og selge meg selv i søknader. Men i forrige uke tok jeg kontakt med et bemanningsbyrå. Jeg sendte mail direkte til en av de ansatte der og fortalte litt om meg selv og la ved CV. Fikk positivt svar med engang og hun spurte om jeg ville komme inn til et møte. Jeg svarte ja.

Jeg gikk og gruet meg ihjel i en uke og var like ved å avlyse, men klarte ikke.

Møtet gikk veldig bra. Jeg forklarte henne situasjonen min og hun tok det veldig fint og sa jeg var flink som prøvde å tross av dette. Hun hjalp meg å sette ord på hva slags kompetanse jeg har, hjalp meg å sette opp en god cv og betrygget meg med at "beskjedenhet" og sjenerthet som oftest blir sett på som et bra trekk så lenge man vet hva man kan og viser dette.

Også sa hun at nå er det hun som har ansvaret med å "mase" og selge meg inn i jobber. Og om jeg ikke skulle trives i en jobb så vil det mest sannsynligvis komme noe nytt ganske raskt. Men det er viktig å takke ja og vise at man er interessert i jobbe.

Jeg vet ikke om dette kunne være noe for deg? Det ga meg virkelig en selvtillitsboost og gjorde meg litt tryggere fordi jeg selv slipper å gjøre det oppsøkende arbeidet som jeg liker så dårlig. Og det å få bekreftet kompetansen min og satt det ned på papiret gjorde meg mer sikker på at jeg kan takle det arbeidet jeg får.

Pluss at det å gå til intervju hos et bemanningsbyrå ikke er det samme som et vanlig jobbintervju. De er virkelig interessert i å finne ut om det beste ved deg og hjelper deg til å bli mer sikker, og kanskje du etterhvert klarer å gjøre dette på egenhånd.

Anonym poster: d10e0943123151a0f2524c9ddaeb7983

[Gjest Jente 18år]

Sosial angst er forferdelig. Jeg har det selv. Jeg turte ikke gå på skolen, ta bussen. Hatet å gå butikken eller gå ut døra. Jeg tok ikke bussen på over et halvt år. Men så begynte jeg å tenke.. skal jeg la angsten styre livet mitt? Hvordan liv er det? Det blir virkelig et trist liv.

Jeg fant ut at den eneste måten å få bort angsten på er å utfordre den. Hvis du holder deg unna alt som gjør at får angst så blir den sosiale angsten bare verre. Tilslutt kan man ikke gjøre noe som helst. Så ta å utfordre angsten! Begyn forsiktig. Og ta større skritt etterhvert.

Jeg innså at angsten ikke ble bedre av å unngå den. Heldigvis før det ble forsent. nå har jeg begynt på skole igjen og tar bussen. Det kan bli bedre! Jeg har troen på deg Lykke til!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ikke diagnosen sosial angst, men det er et av symptomene jeg i perioder har på grunn av en annen diagnose jeg har.

Poenget er vel at jeg kan sette meg inn situasjonen din og skjønner godt hvordan du har det. Jeg får i disse periodene ekstrem telefonangst og sliter med å møte folk. Men jeg har ikke samvittighet til å bryte avtaler, så en av mine strategier er å tvinge meg selv til lage avtaler.

Jeg har slitt lenge med å få meg jobb jeg også. Jeg er redd for å bli avvist, jeg liker ikke å mase og jeg hater å skryte av meg selv og selge meg selv i søknader. Men i forrige uke tok jeg kontakt med et bemanningsbyrå. Jeg sendte mail direkte til en av de ansatte der og fortalte litt om meg selv og la ved CV. Fikk positivt svar med engang og hun spurte om jeg ville komme inn til et møte. Jeg svarte ja.

Jeg gikk og gruet meg ihjel i en uke og var like ved å avlyse, men klarte ikke.

Møtet gikk veldig bra. Jeg forklarte henne situasjonen min og hun tok det veldig fint og sa jeg var flink som prøvde å tross av dette. Hun hjalp meg å sette ord på hva slags kompetanse jeg har, hjalp meg å sette opp en god cv og betrygget meg med at "beskjedenhet" og sjenerthet som oftest blir sett på som et bra trekk så lenge man vet hva man kan og viser dette.

Også sa hun at nå er det hun som har ansvaret med å "mase" og selge meg inn i jobber. Og om jeg ikke skulle trives i en jobb så vil det mest sannsynligvis komme noe nytt ganske raskt. Men det er viktig å takke ja og vise at man er interessert i jobbe.

Jeg vet ikke om dette kunne være noe for deg? Det ga meg virkelig en selvtillitsboost og gjorde meg litt tryggere fordi jeg selv slipper å gjøre det oppsøkende arbeidet som jeg liker så dårlig. Og det å få bekreftet kompetansen min og satt det ned på papiret gjorde meg mer sikker på at jeg kan takle det arbeidet jeg får.

Pluss at det å gå til intervju hos et bemanningsbyrå ikke er det samme som et vanlig jobbintervju. De er virkelig interessert i å finne ut om det beste ved deg og hjelper deg til å bli mer sikker, og kanskje du etterhvert klarer å gjøre dette på egenhånd.

Anonym poster: d10e0943123151a0f2524c9ddaeb7983

Det er TS her igjen. Jeg greide ikke å finne fram til dette emnet før nå. Vil bare is takk for dine oppmuntrende ord!

Jeg har fortsatt ikke jobb, men jeg skal ha et jobbintervju veldig snart. Gruer meg til det, men håper virkelig at jeg får napp :D

Når det gjelder bemanningsbyråene, har jeg registrert meg hos flere av dem, men ingen har tatt kontakt med meg. Skal jeg gjøre som deg og bare sende dem mail? Har du hatt jobberfaring før? Jeg har ikke det og tror det er derfor de ikke gidder å kontakte meg........

Anonym poster: 7cf4f3240acd688d9ed65b815b7920f2

[Miller]

Om du ikke har noe imot medisiner, så ville jeg prøvd cipralex. Jeg hadde store problemer med sosial angst tidligere i mange år. Men bare få uker etter jeg begynte på cipralex, var problemene borte. Jeg kommer aldri til å slutte på de medisinene.

[AnonymBruker]

Sosial angst er forferdelig. Jeg har det selv. Jeg turte ikke gå på skolen, ta bussen. Hatet å gå butikken eller gå ut døra. Jeg tok ikke bussen på over et halvt år. Men så begynte jeg å tenke.. skal jeg la angsten styre livet mitt? Hvordan liv er det? Det blir virkelig et trist liv.

Jeg fant ut at den eneste måten å få bort angsten på er å utfordre den. Hvis du holder deg unna alt som gjør at får angst så blir den sosiale angsten bare verre. Tilslutt kan man ikke gjøre noe som helst. Så ta å utfordre angsten! Begyn forsiktig. Og ta større skritt etterhvert.

Jeg innså at angsten ikke ble bedre av å unngå den. Heldigvis før det ble forsent. nå har jeg begynt på skole igjen og tar bussen. Det kan bli bedre! Jeg har troen på deg Lykke til!

Takk for hjelpen

Jeg må innrømme at jeg har blitt mye bedre, men den holder meg igjen i mange måter. Jeg prøver å utfordre den; tar telefonsamtaler med folk jeg ikke kjenner og spør om ting i butikken o.l. Det er bare veldig vanskelig når familien din og de rundt deg ikke har en forståelse for hva du gjennomgår. Man ser på hva andre har oppnådd ved din alder og hva man selv burde være som. Det er vanskelig til tider, men må si at jeg får mye oppmuntring av å lese om andres opplevelser med sosial angst. Takk for det

Anonym poster: 7cf4f3240acd688d9ed65b815b7920f2

[AnonymBruker]

Om du ikke har noe imot medisiner, så ville jeg prøvd cipralex. Jeg hadde store problemer med sosial angst tidligere i mange år. Men bare få uker etter jeg begynte på cipralex, var problemene borte. Jeg kommer aldri til å slutte på de medisinene.

Det er vanskelig å forklare, men jeg tror ikke at medisiner kommer til å hjelpe meg. Til vanlig greier jeg å fungere veldig fint, det er bare når jeg står ovenfor situasjoner som gjør meg ukomfortabel - som å gå inn med søknader o.l., får jeg kraftig angst. Vil til psykolog, men ventetiden er lang, og det finnes folk som trenger mer hjelp enn det jeg gjør. Takk uansett

Anonym poster: 7cf4f3240acd688d9ed65b815b7920f2

[AnonymBruker]

Jeg har også sosial angst, helt forjævlig er det! Har latt det styre livet mitt så lenge jeg kan huske (hadde selektiv mutisme som barn). Nå har jeg fått nok, jeg aksepterer sykdommen min, og tar en dag om gangen for å vinne over diagnosen. Hvis du kan engelsk så andbefaler jeg deg en bok som jeg akkrurat leser

" Overcoming social anxiety and shyness" av gillian butler

Anonym poster: addc7648a768d9cbde02d50991cb90b8

[Miller]

Det er vanskelig å forklare, men jeg tror ikke at medisiner kommer til å hjelpe meg. Til vanlig greier jeg å fungere veldig fint, det er bare når jeg står ovenfor situasjoner som gjør meg ukomfortabel - som å gå inn med søknader o.l., får jeg kraftig angst. Vil til psykolog, men ventetiden er lang, og det finnes folk som trenger mer hjelp enn det jeg gjør. Takk uansett

Anonym poster: 7cf4f3240acd688d9ed65b815b7920f2

Kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du har, men du vet best selv

Om du har råd til det, synes jeg du bør gå til en privat psykolog som driver med kognitiv terapi. Er grusomt å ha det sånn som du har det nå!

Du kan også lese selvhjelpsbøker om kognitiv terapi. Det har hjulpet mange!

[AnonymBruker]

Jeg har også sosial angst, helt forjævlig er det! Har latt det styre livet mitt så lenge jeg kan huske (hadde selektiv mutisme som barn). Nå har jeg fått nok, jeg aksepterer sykdommen min, og tar en dag om gangen for å vinne over diagnosen. Hvis du kan engelsk så andbefaler jeg deg en bok som jeg akkrurat leser

" Overcoming social anxiety and shyness" av gillian butler

Anonym poster: addc7648a768d9cbde02d50991cb90b8

Takk

Håper alt blir bedre for deg etter hvert. Skal definitivt lese boken!

Det er surt å leve livet sitt på denne måten, men de som står meg nær virker som de ikke tror at jeg kommer til å greie meg i livet pga. dette. Det gjør meg veldig deprimert fordi man vil ha den støtten og oppmuntringen til å stå på i livet. Jeg vet at jeg kan overkomme dette og det eneste jeg trenger er konstant oppmuntring og positivitet

Anonym poster: 7cf4f3240acd688d9ed65b815b7920f2

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ikke diagnosen sosial angst, men det er et av symptomene jeg i perioder har på grunn av en annen diagnose jeg har.

Poenget er vel at jeg kan sette meg inn situasjonen din og skjønner godt hvordan du har det. Jeg får i disse periodene ekstrem telefonangst og sliter med å møte folk. Men jeg har ikke samvittighet til å bryte avtaler, så en av mine strategier er å tvinge meg selv til lage avtaler.

Jeg har slitt lenge med å få meg jobb jeg også. Jeg er redd for å bli avvist, jeg liker ikke å mase og jeg hater å skryte av meg selv og selge meg selv i søknader. Men i forrige uke tok jeg kontakt med et bemanningsbyrå. Jeg sendte mail direkte til en av de ansatte der og fortalte litt om meg selv og la ved CV. Fikk positivt svar med engang og hun spurte om jeg ville komme inn til et møte. Jeg svarte ja.

Jeg gikk og gruet meg ihjel i en uke og var like ved å avlyse, men klarte ikke.

Møtet gikk veldig bra. Jeg forklarte henne situasjonen min og hun tok det veldig fint og sa jeg var flink som prøvde å tross av dette. Hun hjalp meg å sette ord på hva slags kompetanse jeg har, hjalp meg å sette opp en god cv og betrygget meg med at "beskjedenhet" og sjenerthet som oftest blir sett på som et bra trekk så lenge man vet hva man kan og viser dette.

Også sa hun at nå er det hun som har ansvaret med å "mase" og selge meg inn i jobber. Og om jeg ikke skulle trives i en jobb så vil det mest sannsynligvis komme noe nytt ganske raskt. Men det er viktig å takke ja og vise at man er interessert i jobbe.

Jeg vet ikke om dette kunne være noe for deg? Det ga meg virkelig en selvtillitsboost og gjorde meg litt tryggere fordi jeg selv slipper å gjøre det oppsøkende arbeidet som jeg liker så dårlig. Og det å få bekreftet kompetansen min og satt det ned på papiret gjorde meg mer sikker på at jeg kan takle det arbeidet jeg får.

Pluss at det å gå til intervju hos et bemanningsbyrå ikke er det samme som et vanlig jobbintervju. De er virkelig interessert i å finne ut om det beste ved deg og hjelper deg til å bli mer sikker, og kanskje du etterhvert klarer å gjøre dette på egenhånd.

Anonym poster: d10e0943123151a0f2524c9ddaeb7983

Ah, anonym bruker - hvor er du? Jeg trenger et svar på et spørsmål av deg. !!!

Anonym poster: dce65e3b18287078732d0f3721677efe