Når barnet ikke sover...

[Carrot]

Et vennepar sliter med nattesøvnen, de har et barn som nå er 18 mnd og ikke sover uten mor...

Hun er sliten stakkar - og vet ikke sin arme råd som katta i reveenka sier

Til og med sovemedisin har de forsøkt - men ikke snakk om, ungen sovner ikke uten mor.. De har lagt barnet og gått ut og inn i timesvis mens ungen hyler som om det står om liv.. Står i senga og er illrød mens gråten har gått over i såre hikst.

Jeg skjønner at det er enklere å sitte ved sengen en liten stund heller enn å ha det slik hver bidige kveld... Men verst er det dersom barnet våkner om natten - man er trøtt og sliten og det siste man orker er å starte kampen igjen - ergo tar hun barnet med inn i sengen som da sover rolig resten av natten - på bekostning av foreldrenes søvn så klart...

Men det må da finnes noen her inne som har opplevd maken og har gode råd jeg kan viderebringe....?

[Gjest agurk]

Lillemann hadde en slik periode. Vi ble så grundig lei til slutt at når han våkna på natta og nekta og sove så tok vi han opp på stua. Lot han leke litt med lekene og spise brødskiver. Helt sikkert ikke pedagogisk riktig i det hele tatt, men til slutt så sov han faktisk hele natta! Hvorfor det virket aner jeg ikke :-?

Nå har han fått stor seng, så nå må jeg legge meg sammen med han om kvelden igjen. Men det går vel forhåpentligvis over ettervert. Hadde en periode jeg måtte ligge sammen med han på natta og, men nå tøyer jeg det med å si, jada mamma skal bare tisse og slik så da ligger han og venter til han sovner mens jeg styrer rundt på badet. Men det virker vel helst bare på større barn det da.

[Gjest agurk]

Var foresten ikke mye hjelp i det jeg skrev da.. :oops:

[Lille Løve]

Jeg har vært der, ja...

Ingen av mine tre har holdt det så kraftig gående som det høres ut som om denne ungen gjør, men likevel...

Når ungene har passert året synes jeg det er på tide at de sover hele natten. OG aksepterer at andre legger dem.

Jeg legger ungen, synger, sier natta og går ut. Og jeg går IKKE inn igjen. Våkner de på natta skriker de til de sovner igjen (forutsatt at jeg vet det ikke feiler dem noe.)

Det går bare et par netter før de ikke gidder å holde på med det lenger.

Mulig jeg er litt hard der, men...

Det viktigste er at de forstår at natt er natt, og at man ikke står opp igjen når man har lagt seg. Det er ganske ille å høre de skriker seg nesten vekk, men hittil er det det eneste jeg har fått til å virke her hos oss.

Og hva gjør man ikke for nattesøvnen...

[Gjest Anonymous]

kanskje barnet er tørst? hvis ikke , bør man konsekvent prøve å legge barnet i sin egen seng, gjerne på eget rom, slik at det forstår at det er rommet sitt, og der er sengen han må sove i , gjerne gjenta dette hver dag og kveld.

Og det viktigste: ikke gi seg! gi han gjerne et kosedyr og fortell at senga er koselig, og her er dyna og puta hans som er sågod å ligge i .

Få han til å forbinde dette med rommet sitt.

[Gjest Mayamor]

Det som har funket for oss er:

Legger barnet etter kvelds er inntatt.

Tenner er pusset.

Bleien er tørr.

Stryker barnet over kinnet.

Noen ganger en sang - andre ganger litt lesing.

Sier god natt - slukker lyset.

Gråter barnet:

En vet om det er kosegråt eller det er noe som er galt...

Er det noe som er galt - går jeg inn og undersøker hva det er.

Er det derimot kosegråt - går jeg inn etter 5-10 minutter og stryker over kinnet.

Snakker ikke til barnet - bare viser at jeg er der - men at natt ER natt.

Koser masse på dagtid.

Men om natten - da sover vi.

Kan være at det tar noen kvelder å få inn dette.

Vær konsekvent - ikke gi etter - selv om det er lettere der og da.

I lengden er det defintivt ikke enklere...

Men at det virker på barna - det er jeg overbevist om.

Høres sikkert ut som at jeg ikke bryr meg...

Men det er jo nettopp det jeg gjør:

Ved å få fred på kveldstid er jeg en bedre mor på dagtid...

Lykke til.

Mayamor

[BritElin]

Jeg har vært der, ja...

Ingen av mine tre har holdt det så kraftig gående som det høres ut som om denne ungen gjør, men likevel...

Når ungene har passert året synes jeg det er på tide at de sover hele natten. OG aksepterer at andre legger dem.

Jeg legger ungen, synger, sier natta og går ut. Og jeg går IKKE inn igjen. Våkner de på natta skriker de til de sovner igjen (forutsatt at jeg vet det ikke feiler dem noe.)

Det går bare et par netter før de ikke gidder å holde på med det lenger.

Mulig jeg er litt hard der, men...

Det viktigste er at de forstår at natt er natt, og at man ikke står opp igjen når man har lagt seg. Det er ganske ille å høre de skriker seg nesten vekk, men hittil er det det eneste jeg har fått til å virke her hos oss.

Og hva gjør man ikke for nattesøvnen...

Synes det hørtes knallhardt ut jeg, blir ikke ungene utrygge av å ligge slik å gråte uten noen kommer inn til de?? Mine jenter lå å gråt og jeg gikk inn til de med ca 10 minutts mellom rom. Dette sto på i 3-4 dager. Gutten min nå våkner og klarer ikke roe seg vi må inn og kose litt med han, sent om natta har han lett for å havne i vår seng. Men vi prøvde å la han ligge å gråte og se inn til han, det ble han mer urolig av og våknet enda oftere, 3-4 ganger til før klokka ble 24.00. Nå "duller og daller" vi med han og da sover han som regel til ca 01.00 før han våkner, og da går det av og til bare å legge han ned mens andre ganger havner han i vår seng. Regner med dette går over når han blir større og jeg sover egentlig like godt med han i senga.

[mari]

Be venninen din om å snakke med helsestasjonen, dette høres nemelig ut som det er mer alvorlig enn at man skal måtte takle det selv.

I Oslo finnes det egene klinikker hvor man får råd og veiledning om små barn og søvn, det kan sikkert helsesøster eller fastlege fortelle mer om.

Lykke til!

[kimmi]

min yngste var slik. helt til vi fikk tatt en ph måling i spiserøret, og det viste seg at hun hadde reflux og melkeallergi.

hadde vi hørt på helsestasjonen så hadde vi vært der ennå. mitt råd er; kontakt lege og få undersøkt SKIKKELIG at det ikke er noe som feiler barnet. det kan det nemelig være selv om det sover greit inne hos mor.

jeg syntes "skrike i fem min." metoden er en uting, uansett foressten....

[Gjest Mayamor]

Har funket her...

En baby er ikke gammel før h*n vet hvordan

snurre mamma og pappa rundt lillefingeren...

Gjentar meg selv:

Som mor hører jeg iallefall forskjell på "kosegråt" og "vondgråt"...

Ved sistnevnte undersøker jeg alltid!

Poenget er vel å ikke gjøre leggeproblemet til en ekstra kosestund...

Men hver sine ønsker...

Men hovedinnlegget handlet jo om en som ville tipse en sliten mor...

Mayamor