Å slå bordet som "dunket" ungen... er det vanlig??

[Lille Løve]

Et lite dilemma.

Nå mine unger slår seg f.eks. mot bordet, leker, i trappa eller annet så trøster jeg dem og forsøker å forklare at de må roe tempoet eller være litt mer forsiktige neste gang.

Det går helt fint og de tar det mer med ro i neste runde.

MEN når ungene er i nærheten av mine eller sambo's foreldre så får pipa en annen låt :-? Da er det et vanvittig baluba når ungene slår seg. Først skal det trøstes og bæres, og så skal de DENGE LØS på det som har gjort at ungen har fått vondt :o Så da er det "dumme bord" og "dumme leker" i lange stunder Vet ikke helt om jeg skal le eller grine, jeg

Poenget mitt er at jeg mener ungene har bedre av å lære seg å ta ansvar for det de gjør.

Detter de og slår seg fordi farten var for stor, ja så får de senke farten, ikke slå gulvet fordi gulvet var dumt å slo dem...

Selvfølgelig forstår de ikke alltid konsekvensene av det de gjør, men jeg er imot fokuseringen på å finne en "syndebukk". Man kan ikke alltid legge skyld over på andre - noen ganger er det faktisk kun ens egen feil...!

Tror jeg må si noe til de velmenende besteforeldrene...

Hvordan pleier dere å fare hen med uheldige leker og bord?

[VesleBråka]

Jeg slår dem

Ikke er det lært, og ikke er det for å finne syndebukk. Det bare føles godt å kanalisere smerten et sted..

[Gjest Poirot]

Jeg syens det er best å lage så lite baluba som mulig. Blir gjerne mindre skriking slik....

[Gjest joppe]

En morsom liten sak det der synes nå jeg. Er jo i prinsippet enig med deg som skrev innlegget om at barna må lære seg konsekvensene av sine handlinger, men noen ganger skjer det jo faktisk uhell også da. Da mener jeg det er helt ok å slå bordet som gjorde at barnet fikk vondt. Blir liksom litt ekstra trøst til barnet synes jeg... Og så litt morsomt da

[Lille Løve]

Ikke er det lært, og ikke er det for å finne syndebukk. Det bare føles godt å kanalisere smerten et sted..

Ja, er jo forsåvidt greit.

Men det er når smerten kanaliseres over i nærmeste lekekamerat det blir verre... :o

[Gjest Anonymous]

Detter de og slår seg fordi farten var for stor' date=' ja så får de senke farten, ikke slå gulvet fordi gulvet var dumt å slo dem... [/quote']

Å slå bordet osv. er animisme, å tillegge døde ting liv, og faktisk et stort problem.

Om vi lærer ungene at ting kan tenke og handle, om vi ikke korrigerer dem, hvordan tror dere det går med dem senere da?

Er det rart unger blir påkjørt?

"Jeg så jo bilen, så da så bilen meg også." eller "Jeg kjenner han som eier den bilen, så den bilen er helt sikkert snill" -som om det var en annen puddel....

[Gjest Poirot]

Hvis man slår dumme bord, kan man da slå dumme lekekamerater også...?

[VesleBråka]

Jeg må iallefall si at jeg ikke er særskilt plaget av animisme, og ikke slår jeg folk heller. Men det er meget mulig at selv om jeg klarer fint å holde de distinkt, så klarer ikke en femåring det..

[Gjest Anonymous]

Nemlig, Veslebråka!!!

[Glitterchick]

Jeg ville laget minst mulig baluba av det hele, og ikke slått "det dumme bordet". Greit for voksne og kanalisere smerten mot en død ting, og gjør det sikkert selv også, men annerledes med barn som ikke ser det i sammenheng, kun "vondt = slå tilbake".

Dessuten må barn også lære seg at det er ikke alltid andre (ting eller mennesker) som er dumme og skyld i at de slår seg.

[Isiselin]

Jeg må iallefall si at jeg ikke er særskilt plaget av animisme' date=' og ikke slår jeg folk heller. Men det er meget mulig at selv om jeg klarer fint å holde de distinkt, så klarer ikke en femåring det..[/quote']

Men da kan jeg si at jeg ble utsatt for "dumme bordet, gulvet"-taktikken da jeg var lita og jeg har aldri slått noen! (Bortsett fra den gangen jeg og venninnen min lå under sengen hennes og kranglet om hvilken pappa som var sterkest. Da slo jeg i sinne... :oops: ). Bortsett fra den gangen har jeg ikke slått noen. Et barn greier da å skille mellom en morsom glemme smerten ved å slå bordet tilbake-lek og En slår ikke andre mennesker-moralen som tross alt blir innprentet mye mer alvorlig og seriøst.

Et barn er ikke så dum at de ikke ser forskjell på en bil, et gulv og en kamerat. Synes folk undervurderer unger...

[Gjest Poirot]

Et barn er ikke så dum at de ikke ser forskjell på en bil, et gulv og en kamerat. Synes folk undervurderer unger...

Jeg synes det er å undervurdere unger ved å få dem til å fjåse rundt og lage masse mas av en bagatell ved å slå på møbler.

[Glitterchick]

Jeg synes det er å undervurdere unger ved å få dem til å fjåse rundt og lage masse mas av en bagatell ved å slå på møbler.

Enig.

[Gjest agurk]

Her slår vi ikke bord og stoler og gulv nei! Vi blåser på og sier, å se hvor fint det gikk. Holder lenge det. Hadde følt meg litt dum vis jeg skulle klaske til leker for å få barnet fornøyd!

[la Flaca]

Når det gjelder stedatteren min har vi alltid laget så lite oppstuss som mulig. Bare blåst på, og sagt: "Nå er det bra". Har også fokusert på at hun selv kan sørge for at det ikke skjer igjen. Er man ravete/ tullete og uvøren er det lett å slå seg, og det skjønte hun ganske tidlig. Da ble det ikke så interessant å lage et helvete ut av et lite fall. el.lign. heller, for det var jo hun selv som på en måte var skyld i det.

[Gjest Tex]

Å slå et bord som har gjort vondt på en unge er feil i følge alle pedagogiske læremestre.

Barnet lærer å ta igjen i stedet for å fikse problemet, og får derfor feil fokus i stedet for å bli problemløsningsorientert.

[Lille Løve]

Ja. Nettopp!

Som om jeg skulle sagt det selv.

[Gjest Joppe]

Helt utrolig hvordan ting kan bli blåst opp. Poenget er vel egentlig å trøste barnet og vise at man forstår og bryr seg. ALT TRENGER DA IKKE VÆRE PEDAGOGISK RIKTIG!! Gi barnet masse kjærlighet og vis og forklar at man skal ha respekt for andre, både mennesker og dyr, så går resten av seg selv. Bank i bordet.

[Gjest Anonymous]

Har selv slått bordet jeg når unga har slått seg,ikke hard og mange ganger,men for å få ungen i bedre humør.

Fy bordet" men dette var når ungen var i 1-2 årsalderen.

Unger glemmer lett dette.

Når ungen ble litt større så kunne man forklare ting og da var det ikke lenger "slå bordet" eller "dumme bord"

Ungene slår ikke andre unger i dag eller døde ting.

Men å fokusere på andre ting for å få roet barnet er ikke dumt. Men det spørs vel hvordan man gjør det. Jeg har alltid avledet barna mine til ikke å være så fokusert på det som er dumt,trist eller det å være sint. Men det er vel hvordan det gjøres som er tingen.

Men at det høres teit ut for andre at sånt skjer skjønner jeg.

For selv om jeg har gjort det selv så har jeg aldri egentlig tenkt over disse tingene som blir skrevet her inne. Det er først nå når jeg leser innleggene at man får andre vinklinger på det.

Og det å slå døde ting er jo dumt,tenk om jeg ikke hadde sluttet så tidlig med det som jeg gjorde.

Ville de da ha gått rundt å dælja til møbler og andre unger i større alder også for å få utløp for sinnet??? :o

Så jeg har lært litt i dag jeg.

Tanken bak det jeg gjorde da var jo god,men kanskje det ikke er så bra på sikt.

Hilsen ellapille(ikke innlogget)

Man lærer så lenge man lever.

[Carrot]

Oppriktig talt - hvor ofte ser besteforeldre etc. barna dine i forhold til deg?

Jeg mener - la dem holde på dersom de finner glede i denne måten å trøste på.. Du og barna dine bruker sannsynligvis mye mer tid sammen og derfor lærer barna å se at denne "tullemåten" er akkurat det - tull!

Å prate med dem kan gjøre dem såre - og slikt er ikke nødvendig overfor bagateller..

Jeg tror heller ikke en unge i verden går rundt og dasker til andre barn fordi de lærte det på denne måten - sannsynligheten for det er fryktelig liten...

Derimot vil alle barn en eller annen gang slå noen - da kommer det alt ann på reaksjonene de får om de gjør det igjen eller ikke...

Og å dra inn "animisme" er vel å blåse en bagatell opp til enorme proposjoner er det ikke?