Hvorfor mistrives du som singel?

[Gjest brutal mann]

Så, hvorfor mistrives du som singel, egentlig??

Fordi jeg er bare 30% av den jeg kan være.

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt når det gjelder det å være singel.

På den ene siden så har jeg blitt så innmari vant til å være alene at jeg egentlig aldri i verden kunne tenkt meg å være i et forhold. Får litt klaus av å tenke på å måtte forholde meg til en annen person på den måten, - og ikke være fri..på en måte.

Samtidig så er det et slags implisitt press fra omverden om at man bør ha noen. Jeg kjenner veldig på det, når folk rundt en etablerer seg og angsten for å igjen bli den eneste single er overhengende.

Også panikken med tanke på å finne seg noen før det er for "sent" er også med på å gjøre singeltilværelsen litt kjip - pluss behovet for å ha en person man betyr alt for og som betyr alt for deg og som man alltid har der for å gjøre ting sammen med...

Anonym poster: 9b59bca77a14fe4dda33f7824826176e

[Gjest Wolfmoon]

Fram til jeg finner en flott fyr å ha et velfungerende forhold til, så har jeg det helt fint alene i livet.

Jeg har et flott liv som jeg trives med, så får fyren ev. komme etter hvert.

[Leonaen]

Etter at jeg har vært i forhold fra jeg var 16-30, så er jeg nå singel på 2.året.

Jeg skulle jo self ønske jeg hadde en kjæreste.

Men situasjon er annerledes, og jeg gjør det beste ut av det

Jeg mistrives egentlig ikke i det hele tatt, jeg finner mye positivt ved det å være singel

Så jeg er ja, fornøyd :D

[Pene sko...]

Fordi det føles fort ensomt uten. Dessuten føler jeg at jeg har mye kjærlighet å dele å med andre.

Ønsker å finne noen som deler noen felles interesser med meg, som jeg kan ha det gøy med, som jeg alltid kan regne med, som elsker meg nok til å takle en storm sammen med meg, som jeg finner en god balanse med, som ikke er redd for å gi til hverandre, som deler mine drømmer og visjoner.

En slags kvinneversjon av min tvillingbror hadde vært perfekt. Da snakker vi et evigvarende forhold som fortsetter ut i det hinsidige når våre sjeler har kastet av seg sitt ytre og sammen forlater denne verden for en ny.

Dette låter sikkert utrolig, men la meg få ha denne drømmen.

Endret 26. desember 2012 av Pene sko...

[Leonaen]

Fordi det føles fort ensomt uten. Dessuten føler jeg at jeg har mye kjærlighet å dele å med andre.

Ønsker å finne noen som deler noen felles interesser med meg, som jeg kan ha det gøy med, som jeg alltid kan regne med, som elsker meg nok til å takle en storm sammen med meg, som jeg finner en god balanse med, som ikke er redd for å gi til hverandre, som deler mine drømmer og visjoner.

En slags kvinneversjon av min tvillingbror hadde vært perfekt. Da snakker vi et evigvarende forhold som fortsetter ut i det hinsidige når våre sjeler har kastet av seg sitt ytre og sammen forlater denne verden for en ny.

Dette låter sikkert utrolig, men la meg få ha denne drømmen.

Jeg også skulle ønske jeg fant manneversjon av min tvillingsøster.

Men jeg har begynt å innse at jeg trolig ikke vil finne det.. Det forholdet jeg har til min tvillingsøster er så unikt, at det kanskje bare er ment to be at jeg kun skal ha dette veldig unike overveldende forholdet til kun hun. Vi har er veldig knyttet, og veldig nære.

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at jeg mistrives.

* Tanken om framtiden virker usikker og skummel - vil jeg noen ganger finne noen?

* Mangel på nærhet (spesielt sex)

* Hverdagen alene (ja, jeg har venner, men det blir ikke det samme)

Anonym poster: f09cf8245748cd1ccedae52c1f741fe4

[Gjest Lurifix]

Mistrives ikke, men begynner å kjenne at kanskje et forhold hadde vært noe. Men KG holder de følelsene dempet. Derfor jeg er her så mye.

[momo]

Jeg trives godt som singel.

Men savner og en kjærste, og jeg er nok forholdsperson, savner veldig sex og nærhet. Men må bare vente til en bra nok dukker opp, for enn så lenge har jeg det bra alene.

[Staketten]

Fordi det hadde vore morosamt å vore i eit velfungerande førehald før eg døyr.

[Sommee]

Mistrives ikke, men begynner å kjenne at kanskje et forhold hadde vært noe. Men KG holder de følelsene dempet. Derfor jeg er her så mye.

Heheh det var en god en.

[AnonymBruker]

Jeg mistrives ikke som singel. Faktisk har jeg det på mange måter mye bedre nå enn hva jeg hadde siste året av mitt samboerforhold! Generelt er jeg gladere og har det mye morsommere og bedre med meg selv.

MEN (og det er et men...), det jeg opplever er, trist nok, at jeg plutselig kan føle at jeg har "mistet status" på et vis. Jeg hadde ikke forventet det, I det hele tatt! ..så jeg ble nok litt overrasket da jeg plutselig oppdaget at min omgangskrets og familie forholder seg annerledes til meg enn før (ikke i starten etter bruddet..men nå. Etter jeg har vært singel ca 1,5 år). Særlig gjelder dette at de plutselig er begynt å spøke om mitt intim/privatliv, og tråkker (etter min mening) LANGT over mine grenser! Det er kjipt. Og. Meningene mine teller liksom mindre også nå enn før, føler jeg, for ofte når jeg forsøker å si noe, så kontrer de det med å spørre om det skjer noe på kjærestefronten, eller komme med teorier om hvorfor samliv ikke fungerer.. Det mistrives jeg veldig med. Men jeg vil ikke helt akseptere at det er sånn. Jeg synes ikke at jeg er noe annerledes eller mindre verdt nå enn før, bare fordi jeg ikke har en mann i mitt liv!

Anonym poster: 8fbbec6fba9f159fba5edf56a2119ba4

[Steinar40]

Jeg mistrives ikke som singel. Faktisk har jeg det på mange måter mye bedre nå enn hva jeg hadde siste året av mitt samboerforhold! Generelt er jeg gladere og har det mye morsommere og bedre med meg selv.

MEN (og det er et men...), det jeg opplever er, trist nok, at jeg plutselig kan føle at jeg har "mistet status" på et vis. Jeg hadde ikke forventet det, I det hele tatt! ..så jeg ble nok litt overrasket da jeg plutselig oppdaget at min omgangskrets og familie forholder seg annerledes til meg enn før (ikke i starten etter bruddet..men nå. Etter jeg har vært singel ca 1,5 år). Særlig gjelder dette at de plutselig er begynt å spøke om mitt intim/privatliv, og tråkker (etter min mening) LANGT over mine grenser! Det er kjipt. Og. Meningene mine teller liksom mindre også nå enn før, føler jeg, for ofte når jeg forsøker å si noe, så kontrer de det med å spørre om det skjer noe på kjærestefronten, eller komme med teorier om hvorfor samliv ikke fungerer.. Det mistrives jeg veldig med. Men jeg vil ikke helt akseptere at det er sånn. Jeg synes ikke at jeg er noe annerledes eller mindre verdt nå enn før, bare fordi jeg ikke har en mann i mitt liv!

Anonym poster: 8fbbec6fba9f159fba5edf56a2119ba4

Ja, det er bra observert. Og stort sett helt riktig er jeg redd

Men om man skal la seg påvirke av det er en helt annen sak.

Personlig interesserer det ikke meg hva andre måtte mene, men det er mange sosiale situasjoner der det er en stor fordel å være et par. Det er sikkert.

Og jeg vil tro at det er lettere for en mann enn det er for ei kvinne.