Ser du ned på livet i byen?

[AnonymBruker]

Ser det er en tråder om "ser man ned på bygda" må nesten ha en om byen også.

feks så mener jeg det ikke er bra at man oppfostrer barn i storbyer, pga nå har det jo blitt så mye kriminalitet dop osv. på bygda har man mere "oversikt" sier ikke at det ikke forekommer på bygda, men i mye mye mindre gra.

jeg tror nok om man hadde latt barna bestemme så ville fleste parten trivdes bedre på bygda,

eller det med at jentr/damer ikke kan gå hjem alene fra byene lenger. pga det er så mye voldtekter.

skal man ikke føle seg trygg i sin egen by?

ser liksom ikke noe positivt med og bo i byen...

hva er deres tanker?

Anonym poster: 8471839fca8507ad78c400326ae467d7

[Rskre]

Knappast

Ser det er en tråder om "ser man ned på bygda" må nesten ha en om byen også.

feks så mener jeg det ikke er bra at man oppfostrer barn i storbyer, pga nå har det jo blitt så mye kriminalitet dop osv. på bygda har man mere "oversikt" sier ikke at det ikke forekommer på bygda, men i mye mye mindre gra.

jeg tror nok om man hadde latt barna bestemme så ville fleste parten trivdes bedre på bygda,

eller det med at jentr/damer ikke kan gå hjem alene fra byene lenger. pga det er så mye voldtekter.

skal man ikke føle seg trygg i sin egen by?

ser liksom ikke noe positivt med og bo i byen...

hva er deres tanker?

Anonym poster: 8471839fca8507ad78c400326ae467d7

Knappast.

Folk er svartsjuke og ligg seg til topps. Det bur så mykje folk der inne at folk kan kvitte seg med kloke folk berre grunna oppkonstruerte skandalar.

[Binta Ba]

Jeg vokste opp i en by med ca 17 000 innbyggere, hvor "alle kjente alle".

DVS: Alle mener de kjenner alle..

Masse dop, masse hjemmebrent, masse små-kriminalitet, noe som var helt normalt blant "alle" utenom idrettsfolkene i min ungdomstid. For all del, fåtallet har havnet på noen form for skråplan, men at det er så idyllisk i mindre byer? Absolutt ikke.

Men: om man virkelig elsker naturen, liker å ta skia på seg rett utfor døra osv, så er småsteder absolutt et bedre alternativ. Om man liker å snakke med naboen om alt og ingenting på butikken i 30min når man møtes der, så er det et bedre alternativ. Om man liker at "alle kjenner alle" er en positiv ting, så er det et bedre alternativ.

Folk har forskjellige ønsker, heldigvis.

[Rskre]

Jeg vokste opp i en by med ca 17 000 innbyggere, hvor "alle kjente alle".

DVS: Alle mener de kjenner alle..

Masse dop, masse hjemmebrent, masse små-kriminalitet, noe som var helt normalt blant "alle" utenom idrettsfolkene i min ungdomstid. For all del, fåtallet har havnet på noen form for skråplan, men at det er så idyllisk i mindre byer? Absolutt ikke.

Men: om man virkelig elsker naturen, liker å ta skia på seg rett utfor døra osv, så er småsteder absolutt et bedre alternativ. Om man liker å snakke med naboen om alt og ingenting på butikken i 30min når man møtes der, så er det et bedre alternativ. Om man liker at "alle kjenner alle" er en positiv ting, så er det et bedre alternativ.

Folk har forskjellige ønsker, heldigvis.

Kvifor er det ille om grannen veit det meste om deg? Såleis vert det mindre kriminalitet. Folk vil ikkje gjera ting det vert folkesnakk utor.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i en av Norges største byer, og kunne ikke tenkt meg noe annet. Har hatt en flott og trygg oppvekst.

PS! Husker forresten en gang da jeg gikk på ungdomsskolen og skulle besøke en slekting på bygda. Ble helt overrasket over fyll og dop blandt de på min egen alder, da dette var mye verre enn det som var i byen.

Jente 25.

Anonym poster: 095ee767c38798547dfc2e7a219c3374

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg ser ikke ned på livet i byen. Man kan bo "bygderlig" der også. Flytt ned til Sørkedalen liksom, der er det som å bo på bygda, I holmenkollområdet også. Og mange andre steder. (bruker oslo som eksempel siden jeg ikke har bodd i andre byer.)

[Madison_00]

Jeg er født og oppvokst i "storby" og har et helt annet inntrykk enn deg. Jeg har et inntrykk av at det er mye mer rus, tildig alkoholforbruk, hjemmefester etc. blandt de som bor litt utenfor, kall det bygda eller hva du vil. Gikk på VGS med mange som ikke var by-folk, og de ble nok sett mer "ned" på enn det de så ned på oss, om du skjønner. Men det er min oppfattning. Jeg vil gjerne oppdra mine barn i byen. Ser ingenting galt i det.

[Rskre]

I bygda mi er det lite dop og heimebrent. Kva dei gjer på flatbygdene eller i Nord-Noreg tek eg ikkje ansvar for.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på livet i byen, men vet du, jeg vet at noen som bor i byen elsker anonymiteten.

Jeg har selv vokst opp på landet, og vet at det kan være litt slik at "alle kjenner alle", på godt og vondt.

De kjenner foreldrene dine, besteforeldrene dine, søsknene dine osv, og sladra går gjerne. Når oldemora di er på sjukehuset, veit naboen det uten at du har sagt det fordi skravla går.

Nå er det selvsagt forskjell på bygder, og det er forskjell på byer, så blir veldig generelt og litt vanskelig å sammenligne.

Byen er jo sentral. Du har tilgang på det meste.

Bygda er jo usentral gjerne, og du må ha bil og kjøre et stykke for å handle.

Er det mer kriminalitet i byene? Det kan hende at kriminelle samles der fordi det er sentralt.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

[Rskre]

Jeg ser ikke ned på livet i byen, men vet du, jeg vet at noen som bor i byen elsker anonymiteten.

Jeg har selv vokst opp på landet, og vet at det kan være litt slik at "alle kjenner alle", på godt og vondt.

De kjenner foreldrene dine, besteforeldrene dine, søsknene dine osv, og sladra går gjerne. Når oldemora di er på sjukehuset, veit naboen det uten at du har sagt det fordi skravla går.

Nå er det selvsagt forskjell på bygder, og det er forskjell på byer, så blir veldig generelt og litt vanskelig å sammenligne.

Byen er jo sentral. Du har tilgang på det meste.

Bygda er jo usentral gjerne, og du må ha bil og kjøre et stykke for å handle.

Er det mer kriminalitet i byene? Det kan hende at kriminelle samles der fordi det er sentralt.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

Nei, kjeltringane reiser til byen av di det ikkje finst sosial kontroll.

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg ser ikke ned på livet i byen, men vet du, jeg vet at noen som bor i byen elsker anonymiteten.

Jeg har selv vokst opp på landet, og vet at det kan være litt slik at "alle kjenner alle", på godt og vondt.

De kjenner foreldrene dine, besteforeldrene dine, søsknene dine osv, og sladra går gjerne. Når oldemora di er på sjukehuset, veit naboen det uten at du har sagt det fordi skravla går.

Nå er det selvsagt forskjell på bygder, og det er forskjell på byer, så blir veldig generelt og litt vanskelig å sammenligne.

Byen er jo sentral. Du har tilgang på det meste.

Bygda er jo usentral gjerne, og du må ha bil og kjøre et stykke for å handle.

Er det mer kriminalitet i byene? Det kan hende at kriminelle samles der fordi det er sentralt.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

Det er en av favorittingene mine med byen, det er deilig å kunne gå rundt og være 100% seg selv uten at noen blander seg, gå på kino alene, spise ute alene, sånne ting uten å bli forstyrret.

Men jeg tror at om man føler seg ensom, så kan man fort føle seg enda mere ensom i byen, nettopp fordi man er så anonym. Føler man seg ensom og glemt på bygda så kan man bare kysse noen eller gå en liten tur på butikken med magen blåst opp så blir du husket av alle i mange uker fremover

[LittleJ]

I bygda mi er det lite dop og heimebrent. Kva dei gjer på flatbygdene eller i Nord-Noreg tek eg ikkje ansvar for.

Haha, da bor du i ei spesiell bygd... I et sånt superkristent opplegg! Men som regel er det fyll og faen der også, bare veldig skjult =)

Jeg ser fordeler og ulemper med begge deler, drømmen måtte jo vært å bo på en svær gård 15-30 min. fra en ell annen by. Har ikke vært i så mange byer, men Oslo hadde vært heeelt uaktuelt uansett! Fælere by skal du lete lenge etter. Var i Tr.heim nå nettopp og der var det jo bare koselig =)

Men heller litt større bygd enn en by. Trur jeg hadde valgt det meste over et øy-samfunn oppi Nord-Norge...

[AnonymBruker]

Nei, kjeltringane reiser til byen av di det ikkje finst sosial kontroll.

Nei, kjeltringene samles der fordi det er sentralt og lett å gjøre innbrudd/tigge.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

[AnonymBruker]

Det er en av favorittingene mine med byen, det er deilig å kunne gå rundt og være 100% seg selv uten at noen blander seg, gå på kino alene, spise ute alene, sånne ting uten å bli forstyrret.

Men jeg tror at om man føler seg ensom, så kan man fort føle seg enda mere ensom i byen, nettopp fordi man er så anonym. Føler man seg ensom og glemt på bygda så kan man bare kysse noen eller gå en liten tur på butikken med magen blåst opp så blir du husket av alle i mange uker fremover

Det er sant. Hver sin smak. Selv vil jeg flytte til en småby (20 000 innbyggere kanskje) fordi det er sentralt og mer anonymt enn på bygda. Og jeg føler jeg kan være meg selv i større grad her.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

[Gjest Uanonymbruker]

Det er sant. Hver sin smak. Selv vil jeg flytte til en småby (20 000 innbyggere kanskje) fordi det er sentralt og mer anonymt enn på bygda. Og jeg føler jeg kan være meg selv i større grad her.

Anonym poster: 3f1f5b5e3596cdc533b32b250f045d0a

Jeg vil også helst bo i en småby, da får man det beste av begge deler. Er tilbake i den ørlille hjembygda nå og jeg merker at det er slitsomt å måtte holde den perfekte fasaden oppe når ting virkelig ikke er særlig perfekt for tiden. Men samtidig så er det deilig at det er rolig her. Så småby er drømmen her og

[AnonymBruker]

Jeg har bodd både på landet og i "storbyen" Oslo, og vokste opp i en middels stor by (stor nok til at man ikke kjente alle, men liten nok til å være trygt og rolig).

Jeg ser ned på livet i byen. Folk betaler sinnsykt mye penger for å bo i knøttsmå leiligheter. Hage vet de ikke hva er, og balkong er toppen av lykken. Gressklipper og snøfreser har de aldri brukt, og hvis noe blir ødelagt hjemme må vaktmesteren eller en fagperson kontaktes. Verktøykasse har man ikke, bortsett fra den drillen man fikk til jul i 2002 og som lå uåpnet i kjellerboden frem til den ble stjålet under innbrudd i fjor. Når man får barn skal man sitte på kafé og drikke caffe latte halve dagen, før man triller barnevognen inn på bussen midt i rushtiden og klager over at folk ikke viser hensyn. Om sommeren skal det grilles med engangsgrill i parken, for selv om man har balkong er det ikke plass til ordentlig grill + gjester der. Selv om man bor midt i smørøyet og det går kollektivtransport i alle retninger døgnet rundt, må man selvsagt eie en bil. Når man en sjelden gang har brukt den, må man kjøre rundt i en halvtimes tid og lete etter parkeringsplass. Er man heldig får man parkert bare noen hundre meter fra der man bor. Hund må man også ha, selv om den blir gående på asfalt mesteparten av sitt liv, men på den positive siden så slipper man å plukke bæsj siden det er så mye hundemøkk overalt i parken fra før at det ikke gjør noe. Når man for en gangs skyld skal være skikkelig sporty og utforske naturen, tar man t-banen til Sognsvann og jogger en tur rundt vannet sammen med halve resten av Oslo.

Nei takk. Bylivet er ikke noe for meg.

Anonym poster: 32e23ce56338ff6bd76588247339e30f

[Binta Ba]

Kvifor er det ille om grannen veit det meste om deg? Såleis vert det mindre kriminalitet. Folk vil ikkje gjera ting det vert folkesnakk utor.

Det er heller det at naboen antar han vet det meste om meg. Og i min hjembygd var det mye sladder, og mye "en fjær om til femti kyr".

Derfor.

[Binta Ba]

Jeg har bodd både på landet og i "storbyen" Oslo, og vokste opp i en middels stor by (stor nok til at man ikke kjente alle, men liten nok til å være trygt og rolig).

Jeg ser ned på livet i byen. Folk betaler sinnsykt mye penger for å bo i knøttsmå leiligheter. Hage vet de ikke hva er, og balkong er toppen av lykken. Gressklipper og snøfreser har de aldri brukt, og hvis noe blir ødelagt hjemme må vaktmesteren eller en fagperson kontaktes. Verktøykasse har man ikke, bortsett fra den drillen man fikk til jul i 2002 og som lå uåpnet i kjellerboden frem til den ble stjålet under innbrudd i fjor. Når man får barn skal man sitte på kafé og drikke caffe latte halve dagen, før man triller barnevognen inn på bussen midt i rushtiden og klager over at folk ikke viser hensyn. Om sommeren skal det grilles med engangsgrill i parken, for selv om man har balkong er det ikke plass til ordentlig grill + gjester der. Selv om man bor midt i smørøyet og det går kollektivtransport i alle retninger døgnet rundt, må man selvsagt eie en bil. Når man en sjelden gang har brukt den, må man kjøre rundt i en halvtimes tid og lete etter parkeringsplass. Er man heldig får man parkert bare noen hundre meter fra der man bor. Hund må man også ha, selv om den blir gående på asfalt mesteparten av sitt liv, men på den positive siden så slipper man å plukke bæsj siden det er så mye hundemøkk overalt i parken fra før at det ikke gjør noe. Når man for en gangs skyld skal være skikkelig sporty og utforske naturen, tar man t-banen til Sognsvann og jogger en tur rundt vannet sammen med halve resten av Oslo.

Nei takk. Bylivet er ikke noe for meg.

Anonym poster: 32e23ce56338ff6bd76588247339e30f

Jeg har alltid greid å finne leiligheter som maks koster 1500kr mer enn i den lille hjembygda mi. I tillegg, i hjembyen, måtte jeg hatt bil, noe jeg slipper pga gangavstand til alt, og billig kollektivtrafikk i Oslo.

Hageplett er det mange leiligheter som har, eller så er det alltids kort avstand til park, og mange boligbygg har felles uteareale i midten, gjerne med lekeapparater.

Verktøykasse har jeg alltid hatt, og ofte fått bruk for, selv i Oslo. Jeg kan da å drille litt selv, men at mange sikkert er avhengig av andres hjelp, tviler jeg ikke på.

Med barn kan jeg kjøpe take-away-kaffe, og sette meg med en lekepark og la ungen leke med alle de andre barna. Eller sette meg ute på en av de mange cafène som har litt lekeplass utenfor.

Bil ser jeg ikke behovet for i Oslo, men om man har langt til jobb og bhg, kan jeg forstå de som ønsker det. For min del er det foreløbig uaktuelt. Jeg vet ikke hvor i Oslo DU har ferdes, men det er langt flere steder med skog og vann og skogsveier enn kun Sognsvann..jeg bodde på Østensjø i 1,5år, jeg hadde stor hageplett som måtte klippes jevnlig, trær med bringebær og epler, og ca 4min å gå til nærmeste skogsvei, og 10min til nærmeste vann, samt 15min med banen til sentrum.

Noen trives faktisk veldig godt i Oslo..

[Medlem]

Nei, så absolutt ikke!

Jeg er oppvokst i en by, har bodd 10 år på "bygda" og bor nå i by igjen. Konklusjonen er at mitt hjerte er i byen. Enkelte bakdeler er det, men alle fordelene oppveier disse og så mye mer...

[Tabris]

Nei, hvorfor skulle jeg gjøre det?