Psykolog?

[AnonymBruker]

I flere år har jeg vurdert å oppsøke psykolog for problemene mine, men svært negative holdninger til å få hjelp av psykolog fra familien gjør at jeg aldri har prøvd. Hvor mye koster det? Jeg er student så jeg har ikke egentlig råd til å betale noe særlig. Er det sant at eventuelle arbeidsgivere kan sjekke om du har hatt psykologhjelp? (min mor sier at jeg vil bli utestengt fra arbeidsmarkedet for alltid hvis jeg så mye som setter fot i et psykologkontor).

Jeg har svært store humørsvigninger, og kan gå fra å elske alt og alle til å ville ta livet mitt på få minutter. Dette har blitt bedre med årene, men det er alltid ille om vinteren. Jeg føler aldri at jeg er bra nok eller lykkes med noe. Folk sier at jeg er heldig fordi jeg har utseendet med meg, har talent har kommet inn på et "bra" studium. Jeeze, den eneste grunnen til at jeg valgte dette studiet er fordi det er det vanskeligste å komme inn på og derfor "forventes" av slektningene mine at jeg skal studere dette. Til tross for alt jeg har fått så sliter jeg med de samme problemene som alle andre, vennene mine sklir fra meg, ingen kjæreste etc. Livet mitt er ikke noe mer perfekt enn andres. Jeg ønsker å få til noe stort og bli anerkjent for noe, men uansett hvor mye jeg jobber så blir det aldri bra nok. Dette er så ufattelig nedtrykkende og det gjør at jeg ønsker å dø. Jeg føler at jeg har det for bra til å prøve å forbedre livssituasjonen min, men jeg er liksom for dårlig til å ha livets rett. Mange sier at de misunner meg for det som naturen har gitt meg og fordi jeg er så flink til mye, men jeg føler ikke at jeg fortjener å ha dette siden jeg tydeligvis ikke greier å utnytte potensialet som alle mener at jeg har. Det er dette som er grunnen til at jeg vurderer å ta livet mitt slik at jeg slipper å vokse opp uten å kunne stå til folks forventninger. Eventuelt så kan jeg kutte ut alle slektningene mine og sitte ensom igjen.

Jeg skulle ønske at jeg ble født stygg og uintelligent slik at folk ville slutte å forvente så mye av meg og bare la meg være i fred. Skulle også ønske at jeg ble født gutt slik at jeg slapp å få så mye uønsket oppmerksomhet rundt kjønnet mitt hvær gang jeg prøver å gjøre noe. Jeg hater rett og slett å være meg, det er så lett og vanskelig på samme tid.

Anonym poster: 4e6fbdcd0fd28c490f29c92ed735d983

[JohnS]

Er det sant at eventuelle arbeidsgivere kan sjekke om du har hatt psykologhjelp? (min mor sier at jeg vil bli utestengt fra arbeidsmarkedet for alltid hvis jeg så mye som setter fot i et psykologkontor).

Nei, det er ingen måte en arbeidsgiver kan finne ut av det. Det er konfidensielle helseopplysninger og det finnes ingen måte å slå opp slikt.

[Betty2]

Nei, ingen arb givere kan finne ut om du har psukolog hjelp, psykologen har taushetsplikt på lik linje med annet helsepersonell. psykologer er ikke noe å være skeptisk til, de hjelper mennesker i mangen situasjoner, ofte kan det være bedre å fikse det mentale med psykologhjelp, fremfor å bare dope seg ned på piller.

Priser varierer nok, men ble henvist fra min fast lege, og betalte ca 300 kr pr psykolog time.

[Gjest Yellow Taxi]

1: Ingen finner ut av det.

2: Du kan oppsøke studenthelsetjenesten eller få henvisning fra fastlegen. Begge delere er mer eller mindre gratis. Du får automatisk frikort når du kommer over grensen, det går fort om du begynner på nyåret!

[Gjest Gjest]

Det kommer an på hvilket yrke det er du tenker på å sikte deg inn på. Enkelte yrker innen militæret og politi kan bli et stort problem om du har vært innom for psykiatrien. Det er også endel ting i forbindelse med forsikring du bør sette deg inn i før du eventuelt oppsøker psykolog eller psykiater (svært kort forklart, uføreforsikring vil ikke "gjelde" for psykiske problemer om du har vært innenfor systemet før forsikringen trer i kraft)

[Kajal]

Absolutt ingen arbeidsgivere kan spore opp om du har vært hos psykolog. Med de vanskene du beskriver vil jeg tro du vil kunne få henvisning fra fastlegen din til psykolog med refusjonsavtale. Da koster det rett over 300 kroner per time frem til du når frikortgrensa, som er på litt under 2000 kroner (dette er også inkludert egenandel hos fastlegen o.l.), etter dette er det gratis resten av året. Hvis du er motivert til å jobbe med deg selv for å få det bedre syns jeg du skal gi terapi en sjanse

Studentsamskipnadene i de store byene har som regel også psykologtilbud.

[Gjest WendyClear]

Mange studentbyer har også psykologtilbud til studenter gjennom studentsamskipnaden. Her er det ofte gratis inntakssamtale, og en ganske grei pris på behandling videre etter dette. Arbeidsgivere har ingen mulighet til å se at du har vært hos psykolog, det er like konfidensielt som andre helserelaterte ting.

[Rubies_]

For det første; dine familiemedlemmer har absurde tanker om psykologhjelp. Det skulle ikke vært lov. Psykologhjelp er faktisk svært viktig for veldig mange mennesker. Noen få mennesker har ikke nytte av samtaleterapi, men det er som oftest fordi de ikke innser problemet eller ønsker å motta hjelpen selv. For de som er innstilt på at terapi og psykologhjelp betyr at man må bidra med noe selv, og ha et genuint ønske om å endres, er det en fantastisk ting. I mine øyner er det helt uholdbart at noen kan skyve bort psykiske problemer og late som om det ikke eksisterer. Psykiske vansker eksisterer i aller høyeste grad, og kan være akkurat like grusomme og vanskelige som fysiske.

Så til pris. Den beste måten å gjøre det på er å oppsøke offentlig psykolog. Det koster ikke så mye som privat. Men det er lang ventetid i Norge i de fleste landsdelene. Det er likevel verdt å prøve. For å komme til offentlig psykolog drar til fastlegen og får henvisning. Dersom du har lyst å bruke ca. 800 kroner i timen på privat psykolog, er det jo ikke en dum investering, og private psykologer er akkurat like gode som de offentlige. Men de fleste syns kanskje at det er litt dyrt. Til gjengjeld er det sjeldent lange ventetider.

Når det gjelder det du tenker om deg selv, syns jeg du skal tenke litt over at det ikke er deg det er noe galt med. For det første; du kan studere akkurat det du ønsker selv. Det er ingen som sier at et studie er bedre enn et annet. Så om noen av familiemedlemmene dine krever at du skal gå et såkalt statusyrke fordi du har karakterer og potensiale til det, er det bare tøv. DU velger din vei her i livet. Og det er opp til deg å studere og gjøre hva du vil med tiden din. At det er "bare" du som har potensiale til store ting her i verden, er bare tøv. Alle har like muligheter i dette landet, og jobber man hardt nok kan man komme inn på stort sett det studiet man ønsker. Så familiemedlemmene dine tar ganske feil om de tror du er den eneste som kan bli tannlege, fastlege eller jurist. Du må velge et yrke og en retning i livet som du ønsker å følge! Du utnytter ditt potensiale når du jobber og gjør noe som trives med å gjøre. Noe som gir deg glede.

Ja, og forresten, dersom du er student eller blir student snart, kan jeg minne deg på om at Studentsamskipnaden ofte tilbyr gratis psykolog/terapaut-hjelp rundt om på universiteter og høyskoler i landet. For registrerte studenter såklart.

Endret 21. desember 2012 av Rubies_

[CoffeeCup]

Mange skoler har gratis psykolog-tjeneste nesten uten ventetid! Vet at de har det på HiOA f.eks.