Jeg tåler ingenting

[AnonymBruker]

For tiden er jeg så utrolig følsom.

Det er ingenting som skal til før jeg blir på gråten, sint eller såret. Jeg er ikke en person som gir utrykk for følelsene mine til andre, jeg er mer den som smiler og sier at det går bra og stenger følelsene inni meg. Men følesene er jo fortsatt der, jeg blir ofte såret og lei meg for helt latterlige ting, ting jeg absolutt ikke burde bli lei meg av, så derfor sier jeg til meg selv at jeg har ingen grunn til å bli sint eller lei meg, og da gir jeg ikke utrykk for det, men de forsvinner jo ikke likevel!

Jeg har vært så mye sint de siste dagene, noe selvsagt ingen har merket, men jeg er mer personen som lar sinnet gå utover meg selv i form av ulike former for selvskading, noe som også er utrolig dumt, jeg er klar over det.

Det beste hadde jo egentlig vært om jeg hadde klart å gi litt utrykk for følesene mine…, men hva skal jeg gjøre når følesene mine er feile? Jeg har jo ingen grunn til å bli lei meg, jeg har jo ingen grunn til å bli sint. Men om jeg ignorerer de som går jeg bare rundt og bærer på alt og gjør selvdestruktive handlinger.

Lurer på om noen har noen råd?

Anonym poster: f2fbd0e7813133655061e7160d10b182

[AnonymBruker]

Tror du burde søke hjelp hos noen profesjonelle i stede for på ett forum.

Det er vanligvis dypere årsaker til selvskading enn at man bare er litt lei seg, og det må jo være bedre å få kontroll på det nå før det tar kontroll på hele livet ditt.

Det er ingenting som heter at følelsene er feil. Alle er vi horomonelle innimellom. Hadde jeg skadet meg selv hver gang jeg har blitt for sint, for lei meg, for glad eller hver gang jeg har bitcha på samboeren omtrent uten grunn opp igjennom hadde jeg ikke hatt kropsdeler igjen. Jeg tror alle mennesker er litt sånn "feil" av og til.

Anonym poster: 7e28c07a9f6205db4a695367c88be249

[AnonymBruker]

Jo, men jeg skjønner jo ikke hvorfor jeg reagerer sånn som jeg gjør

Den minste lille ting kan jeg ta personlig og oppfatte som kritikk, om noen blir bittelitt irritert eller sint på meg tar jeg det som verdens undergang og blir virkelig lei meg. Men det er vel egentlig normalt at folk blir litt sinte på andre i blant?

Anonym poster: f2fbd0e7813133655061e7160d10b182

[missdior]

kanskje du rett og slett bare er nætagende? og at det kommer i bølger?

[lillemeg90]

Du er sikker på at det er ingen underliggende grunn for disse følelsene?

Uansett om det er en grunn elelr ikke bør du la følelser være følelser. Grin når du er trist, brøl når du er sint og le når du er glad:) du vil nok uansett ha det bedre med deg selvom du gjør det istedetfor å stenge dem inne.

Er dette et vedvarende problem er det ingen skam å oppsøke noen profesjonelle.:)

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner i lang, lang tid. Men likevel har jeg ikke noen god grunn til å bli sint eller lei meg. At noen forventer at jeg skal gå ut med søpla kan foreksempel få meg til å grine "Hvordan kan de forvente at jeg kan klare å gå ut med søpla!?!?! Skjønner de ikke at alt er helt jævelig"...kan jeg finne på å tenke..., noe som jeg skjønner helt latterlig...! Selv om jeg er sliten ofte, BØR jeg greie å gjøre dagligdagse ting uten å begynne å grine...

Anonym poster: f2fbd0e7813133655061e7160d10b182

[Gjest Gjest]

Kan det være bivirkninger av hormonprevensjon?

[Kosemose]

Kjære TS vi ønsker ikke ha tråder med selvskading som tema på KG. Årsaken er at vi ikke kan vite noe om kompetansen som ligger til grunn for svarene du får, og at vi ikke kan passe tråden din 24/7.

Jeg stenger derfor tråden.

Så håper jeg du tar kontakt med fastlegen din slik at du får hjelp. Hvis du syns det er vanskelig, kan du også kontakte helsesøster på skolen. Der vil du kunne snakke med en forståelsesfull og kompetent person som kan hjelpe deg videre.

Lykke til!

Kosemose, mod